Nyhetsartikkel

Tester viltkameraer i nye områder

Publisert 01.12.2016

Viltkameraer kan bli et av viltforskningens viktigste hjelpemidler til å studere og overvåke vilt i årene som kommer. NINA og lokale partnere har den siste tiden plassert ut nye kameraer i Troms, Hedmark og deler av Midt-Norge for å se om de kan overvåke gauper i snøfattige områder.

Gaupe fotografert av viltkamera. Foto: http://viltkamera.nina.no/
Gaupe fotografert av viltkamera. Foto: http://viltkamera.nina.no/

Hvordan overvåke gaupe og andre arter i områder med lite snø, og uten hjelpemidler som radiomerking og GPS-halsbånd? Det undersøker Norsk institutt for naturforskning (NINA) for tiden i sitt viltkameraprosjekt.

Prosjektet er i høst utvidet med tre nye studieområder, der det er utplassert 40 viltkameraer i Troms, 50 viltkameraer på Nordmøre og i tilgrensende områder i Sør-Trøndelag og 50 kameraer i sentrale deler av Hedmark. Fra før har NINA kamera på 240 lokaliteter i Nordland, Oppland, Oslo, Akershus, Østfold.

Se ny film fra prosjektområdet i Hedmark, der kameraene har fotografert alle de fire store rovdyrene! (Lenke til Vimeo)

Tok bilder av alle de fire store rovdyrene i Hedmark from NINAforskning on Vimeo.

Tester der snøen uteblir

– Vi kan i fremtiden regne med kortere snøsesonger over hele landet, og dette vil skape utfordringer for dagens overvåking av gaupe, som i stor grad er basert på sporing på snø. Vi tester derfor om viltkameraer kan være et godt supplement til dagens overvåking, og erfaringene fra prosjektet har så langt vært gode, sier John Odden, seniorforsker i NINA.

Viltkameraene brukes både til å registrere familiegrupper av gaupe, som består av ei hunngaupe med en eller flere unger, og til å skille enkeltindivider fra hverandre ved hjelp av flekkemønsteret i pelsen.

Kartet gir en oversikt over NINAs viltkameraer i Norge per 1. desember 2016. Kart: Norsk institutt for naturforskning

En ny måte å overvåke på

Odden er overbevist om at bruksområdene og mulighetene for viltkameraer i viltforskningen ikke stopper der. Metoden representerer en ny måte å studere både gaupe og andre viltarter i økosystemene.

– Viltkameraene kan også brukes til å studere og overvåke andre arter i skogene våre, som hare, store og små rovdyr, hjortevilt og villsvin. I tillegg kan de kanskje supplere eller erstatte dagens metoder med fanging og merking av dyr med GPS-halsbånd. Kameraene kan bli et av de viktigste hjelpemidler til forskerne i årene som kommer, sier han.

Storstilt dugnad

Bak bildeinnsamlingen fra kameraene ligger en storstilt dugnad der mer enn hundre frivillige over hele Norge legger ned mange timer med arbeid.

– Det er imponerende at så mange personer bruker av fritiden sin til å hjelpe oss med å drifte viltkameraene. I media leser man gjerne om konfliktene rundt rovdyrene, men i mitt forskningsarbeid møter jeg en annen virkelighet enn det mange nok vil tro. Jeg møter folk med en glødende interesse for natur og dyreliv uavhengig av hvor man står i rovviltkonflikten, sier Odden.

Han understreker at alle bilder av mennesker som viltkameraene tar blir slettet umiddelbart.

Det er NINA som er ansvarlig for viltkameraprosjektet, mens arbeidet lokalt med å drifte de 390 kameraene utføres av lokale krefter organisert av Norges Jeger og Fiskerforbund, prosjektet «Dyr i drift» i Troms og NINA selv. Forskningen er finansiert av nasjonal, regional og lokal viltforvaltning.

Kontaktperson i NINA:

John Odden, seniorforsker

   Motta nyhetsbrev fra nina