Nyhetsartikkel

Framtidas fisketrappforskning er tverrfaglig

Publisert 13.12.2017

Med NINA-forsker Ana Silva i spissen har 17 av verdens ledende eksperter på fiskevandringsløsninger lagt en slagplan for å få fisken tryggere opp og ned elvene. 

Ana T. da Silva gjør forsøk med gjedde i Winnipeg, Canada.
Ana T. da Silva gjør forsøk med gjedde i Winnipeg, Canada.

– Vi trenger å involvere flere fagfelt når vi utviklerfiskevandringsløsninger, og kan ikke anta at det vi vet så langt er korrekt og gjelder for alle arter over hele verden, sier NINA-forsker Ana Teixeira da Silva.

T. da Silva er ekspert på nettopp fiskevandringsløsninger, med forskningserfaring fra blant annet Canada og Portugal. For en stund siden tok hun initiativ til å samle noen av verdens beste hoder på fisketrapper og andre løsninger for å få fisk trygt opp og ned forbi menneskeskapte hindringer i elver. Det har resultert i artikkelen The future of fish passage science, engineering and practice i tidsskriftet Fish and fisheries.

–  Vi samlet 17 dyktige forskere med ulike bakgrunner, fra biologi til ren hydraulikk. De jobber alle med fiskevandringsløsninger på forskjellige måter, og har bidratt med sine perspektiver på hvordan vi kan drive forskningen på feltet framover, forteller T. da Silva. 

Tusenvis av fisketrapper verden over

I flesteparten av verdens elver finner vi i dag demninger, kraftverk og andre menneskeskapte konstruksjoner som bidrar til produksjon av energi, flomsikring, vanning og sikker vannforsyning, men som samtidig stopper fisk på vandring opp eller ned elvene. Ferskvannsfisk har en nøkkelrolle i økosystemene i elvene, og er viktig for folk som kilde til både mat og rekreasjon. I over 100 år har vi derfor bygget tusenvis av fisketrapper verden over for å hjelpe fisken forbi hindrene. En fisketrapp er imidlertid ikke en fisketrapp, og en trapp som virker for én art, kan være fullstendig ubrukelig for en annen. Dessuten er det gjort mindre for å få gytefisk eller avkommet trygt ned forbi kraftverk enn det har vært gjort for å få fisk opp forbi kraftverk. 

Går eget fagfelt etter i sømmene

Forskerne drar i artikkelen fram de viktigste fagfeltene som trengs for å finne gode løsninger. De peker på kunnskapshull og forklarer hvordan forskningen feiler når de antar at løsninger kan overføres fra ett sted til et annet. De har gått seg selv og tidligere arbeid på fagfeltet etter i sømmene:

–  Vi peker på hvor vi har gjort feil tidligere og hvor det er forbedringspotensial. Det som er gjort før var det vi kunne gjøre med de verktøyene og den kunnskapen vi hadde da. Nå vet vi mer og har mye bedre verktøy, sier T. da Silva.

Den internasjonale gruppen har også hatt som mål å finne internasjonale standarder for hvor effektive fiskevandringsløsningene må være og hvordan dette kan måles. Det er ikke nok å telle antall fisk som kommer seg forbi i live, vi trenger kunnskap om effekten av å gjøre gjentatte forsøk på å passere, forsinket vandring, utmattelse og stress, for å nevne noe.

Avslutningsvis peker forskerne på at det er avgjørende å ha dialog mellom forskere, forvaltere, media og samfunnet, for å sikre at riktig løsning blir tatt i bruk på riktig sted. 

– Nøkkelen er å gjøre forskning som er relevant for forvalterne og å sikre at forskningen blir effektivt kommunisert i etterkant, avslutter de.

 

Kontakt: Ana Teixeira da Silva

Les hele artikkelen 

   Motta nyhetsbrev fra nina

Bestillngsskjema_MaurINorge
Bestillingsskjema