Nyhetsartikkel

Setter naturgoder på den politiske agendaen

Publisert 22.03.2018

En ny digital markedsplass kobler politikere og forskere sammen. Det kan bidra til å synliggjøre verdien av alle godene vi får fra naturen innen politikk og forvaltning.

Foto: Jiska van Dijk/NINA.
Foto: Jiska van Dijk/NINA.

Hvor mye er lufteturen gjennom den grønne parken verdt? Eller myra som suger opp store mengder med vann og bidrar til å hindre flom? Hva med kornåkeren, er den mer verdt enn boligblokkene som kunne vært bygd akkurat der? Spørsmålet om hvordan vi kan verdsette godene naturen gir oss har fått mye oppmerksomhet de siste ti årene, men så langt har økosystemtjenester (se faktaboks nederst i saken) vært et konsept på papiret, og ikke vært tatt i bruk mye i forvaltning og på den politiske arenaen. Hvordan kan vi få tatt konseptet i bruk? spurte forskerne i prosjektet OPENESS seg for fem år siden. 

 

OPPLA knytter forskere og politikere sammen

Det viste seg å ikke være så enkelt å komme med en entydig metode for å ta konseptet i bruk, da utfordringene er veldig avhengig av lokale forhold. 

–Det vitenskapelige miljøet kan bidra med metoder og verktøy. Sammen med prosjektet OPERAS har vi opprettet den digitale markedsplassen OPPLA, der politikere blant annet kan gå inn og stille spørsmål som blir videresendt til forskere med nettopp den ekspertisen de trenger, sier NINA-forsker Jiska van Dijk.

Markedsplassen OPPLA er den største leveransen fra OPENESS, og i tillegg til at den fungerer som et forum der politikere, forvaltere og forskere kan møtes, ligger en rekke case-studier inne i portalen. I løpet av prosjektets fem år gjennomførte de 34 forskningspartnerne 27 case-studier i ulike deler av verden, inkludert ett i Oslo med fokus på urbane økosystemtjenester.

–Gjennom case-studien i Oslo lærte vi at selv om naturen i Oslo har høy pengeverdi, så må økonomisk verdsetting kombineres med økologisk og sosiokulturell verdsetting for å kunne adressere de mange ulike kontekstene og romlige skalaene som gir rammene når byplanleggere skal ta avgjørelser, forteller van Dijk.

–I OPPLA ligger det også en såkalt «decision tree model», eller et veikart, som kan svare de som skal ta avgjørelser på spørsmål som «Jeg har dette problemet, hvilke veier skal jeg gå, og hvilke metoder skal jeg bruke for å løse det?», legger van Dijk til.

 

Skal leve videre

EU har tatt OPPLA i bruk, men femårsperioden som prosjektet har gått over er kort tid med tanke på å få konseptet ordentlig implementert politisk.

– Naturmangfoldprinsippet trengte 15-20 år før det kom inn i politiske direktiv. Her har vi en lang vei å gå, sier van Dijk.

– Målet er at kunnskapsbanken skal leve videre når prosjektet nå er ferdig, sier hun, og forteller at det ligger en forretningsplan i bunn, som skal sikre videre drift og utvikling av OPPLA.

 

Nytt prosjekt med case-studie i Trondheim

Selv jobber van Dijk blant annet videre med samme tema i det nye biodiversitetsprosjektet IMAGINE, der de har et case-studie i Trondheim. Studiet handler om grønn infrastruktur, og forskerne skal se på flerbruksmuligheter, økosystemtjenester og hvordan vi kan ta vare på det som er viktig for at økosystemet skal fungere, såkalt økosystemintegritet.

– Vi ser på verdisetting av grønn infrastruktur og grønne strøk som har daglige opplevelsesverdier for folk som lufter hunder, går til barnehagen og så videre, forklarer van Dijk.

Representanter for de ulike brukergruppene, som DNT, grunneiere, skogbruk og kommune, er invitert med i en dialogprosess. Der snakker de om de forskjellige økosystemtjenestene i grøntområder som Ilabekken og Ilaparken, og ser på ting som bruksfrekvens og hvor viktige områdene er for helsa.

– En del norske storbyer har en friluftslivsplan som sier at grøntområder, grønn infrastruktur inkludert, skal ha en opplevelsesverdi og være tilgjengelig for alle. Da er det viktig for byplanleggingen å finne en balansegang som gjør at vi kan ivareta naturmangfoldet samtidig som det blir økt bruksfrekvens, avslutter van Dijk.

Økosystemtjenester

  • Økosystemtjenester er alle de grunnleggende godene og tjenestene vi får fra naturen, alt fra mat til flomdemping til opplevelser. 
  • Økosystemtjenester ble et viktig begrep etter hvert som forskerne innså at naturmangfold-konseptet alene ikke godt nok klarte å vise hvor viktig naturen er for oss. 
  • Begrepet stammer fra miljøøkonomi, og det skal synliggjøre godene vi alle får fra naturen. Først og fremst har målet vært å bevisstgjøre samfunnet, politikere og forvaltning i større grad om hvor viktig naturen er for framtida.
  • Det siste tiåret har det vært mye fokus på verdisetting, samtidig som at bevisstheten om at store deler av naturen ikke kan verdisettes i kroner og øre har økt. Forskerne snakker nå gjerne også om «benefits of nature», eller naturgoder. 

 

Resultatene fra OPENESS ble nylig publisert i en spesialutgave av tidsskriftet Ecosystem services, med van Dijk som redaktør.

Kontakt: Jiska van Dijk
 

   Motta nyhetsbrev fra nina

NINA intro
NINA
Bestillngsskjema_MaurINorge
Bestillingsskjema