Nyhetsartikkel

Spretthalen slår påskeharen i lengdehopp

Publisert 23.03.2018

De tøffeste av insektene trosser kulda og skaffer seg et forsprang selv om snøen fortsatt ligger.

Noen insekter, slik som disse snønebbfluene,
Noen insekter, slik som disse snønebbfluene, "tjuvstarter" sesongen og skaffer seg et forsprang på andre insektarter mens snøen fortsatt holder stand. Foto: Arnstein Staverløkk / NINA.

Du skal akkurat til å sette deg for å nyte den medbrakte appelsinen da du ser dem: Du er slettes ikke alene i skiløypa. Og det skal vise seg at dine 3 mil på ski bare blir for småtteri å regne sammenlignet med prestasjonene til ditt 1,5 mm lange turselskap.

 

Lengdehopper vrenger endetarmen for å henge fast


Spretthale. Foto: Arnstein Staverløkk / NINA.

̶ Spretthalen har en springgaffel, en fjær under kroppen, som blir satt i spenn og blir utløst slik at den kan hoppe sikkert 100 ganger sin egen kroppslengde, sier insektforsker Frode Ødegaard ved NINA.

Og for å sørge for at insektet lander på beina, har det enda en fiffig – og en smule sær – tilpasning.

̶ Den har en klebrig utposning som den vrenger ut av endetarmen for å lande på beina, slik at den kan orientere seg før den hopper videre.

For en skapning på knappe millimeteren må snøen fortone seg som rene autostradaen sammenlignet med skogbunnen den lever i på sommeren. I virvaret av barnåler, blader og annet strøfall har den en nøkkelrolle i økosystemet som renovasjonsarbeider. Du kan finne spretthalene overalt i skog og mark, og du tråkker på flere titusen slike for hvert skritt du tar i skogen. Å ha en livssyklus som er forskjøvet mot vinteren gjør det lettere å spre seg over større avstander.

̶ Når det blir litt varmegrader titter spretthalen opp av snøen, faktisk kan det være opp til 10 000 individer på en kvadratmeter med snø. Den formerer seg på sommeren, men den har et spredningsstadium på vinteren. De har ikke vinger, men på en snøflate kan den hoppe 300 meter på en dag – det blir som om vi skulle gått 30 mil på en dag, forteller Ødegaard.

 

En nødvendighet for noen, en strategi for andre

Spretthalene er blant de tidligste som dukker opp, men de er ikke alene. Faktisk er det et helt økosystem på snøen, med edderkopper som jakter på de første insektene som dukker opp på våren.

̶ Du kan finne veldig mange forskjellige arter på snøen, særlig langs vann og vassdrag. Mange av insektene på snøen blir tvunget opp når snøen begynner å smelte fordi det blir så vått i bakken at de kan risikere å drukne. Andre trekker opp for å kunne spre seg eller finne plass til tidlig forplantning. De som er aktive så tidlig kan få et forsprang og få startet forplantningen før de insektene som venter til snøen forsvinner, forteller Ødegaard.

Et insekt som forplanter seg på snøen er den metallisk brune snønebbflua, som tilhører skorpionfluene. 

̶ Den har et langt nebb, går på snøen og hopper hvis du tar på den. De er veldig artige, fine insekter som er nokså vanlige på snøen. De gjennomfører forplantningen sin på snøen, og om sommeren lever de voksne og nymfene i mose, sier Ødegaard

 

Kler på seg «proteinrustning»

De insektene som ikke er aktive om vinteren har tre hovedmåter å overvintre på. Løpebiller er blant de som rett og slett lar seg fryse ned.

̶ De simulerer iskrystaller inne i kroppen slik at isen begynner å fryse ved en høyere temperatur. Normalt sett ville de frosset ved rundt -5 til -10 oC, og da ville det sagt pang og blitt dannet små isnåler som trenger seg gjennom cellene og punkterer dem. Når de lar seg fryse ved høyere temperatur unngår de disse små, skadelige isnålene.


Det er allerede mye fint å se, selv om det fortsatt er snø, sier insektforsker Frode Ødegaard. Foto: Juliet Landrø / NINA.

Andre insekter, som trebukker, har frostvæske i kroppen.

 

̶ Midt på vinteren er konsentrasjonene av frostvæske høyest, og så brytes den gradvis ned utover våren. Hvis det blir kjempekaldt på våren er det derfor mye farligere enn hvis det blir kaldt midt på vinteren, forklarer Ødegaard.

Den tredje strategien er å gjemme seg for å unngå vinterfrosten. 

Spretthalene, snønebbfluene og de andre vinteraktive insektene, derimot, kan ikke satse på noen av disse strategiene.

̶ Det fungerer ikke med frostvæske, for det blir seigt som sirup slik at de ikke kan bevege seg, sier Ødegaard.

I stedet ikler de seg et proteingitter som legger seg mot huden og hindrer isen i å komme i kontakt med kroppen. 

̶ Det er helt avgjørende for å hindre isen i å forplante seg inn i kroppen til disse insektene som er i direkte kontakt med isen, sier Ødegaard.

Men selv med denne tilpasningen er det ikke risikofritt å bevege seg ut på denne årstiden.

̶ De balanserer på et knivsegg. For et lite vekselvarmt insekt er det en risikosport, og det er kun ved bestemte værforhold de er framme. Når det er vindstille og overskyet får du ikke så stor temperaturforskjell mellom dag og natt, og forholdene skifter sakte slik at de rekker å gå ned igjen og gjemme seg før det blir for kaldt. Men også når det er skikkelig varmt og sol, rundt 10 plussgrader, kommer de fram. I påsken, når det blir varmere, vil det også dukke opp en del andre arter. Er du i solveggen på hytta kan du se neslesommerfuglen komme fram fra utedassen, avslutter Ødegaard.
 
 

   Motta nyhetsbrev fra nina

NINA intro
NINA
Bestillngsskjema_MaurINorge
Bestillingsskjema