Nyhetsartikkel

10 år med humler og sommerfugler

Publisert 19.05.2018

Har du sett en humle i dag? I så fall er det en dronning du har sett, på jakt etter en egnet plass for å etablere bol. I sommer skal det for tiende år på rad registreres humler og sommerfugler i forbindelse med nasjonal overvåkning av humler og dagsommerfugler, et prosjekt i regi av NINA. Som vanlig innledes sesongen med et kurs for de frivillige.

Klokkeblomster er favorittmaten til lundhumla. Foto: Arnstein Staverløkk/NINA
Klokkeblomster er favorittmaten til lundhumla. Foto: Arnstein Staverløkk/NINA

Det som startet som et pilotprosjekt i 2009 er nå et tett samarbeidsprosjekt mellom NINA og Sabima. Prosjektet baserer seg på såkalt «citizen science», det vil si at feltobservasjonene utføres av frivillige. For region Trøndelag ble sesongen innledet 6. mai med et kurs på NINA-huset for de frivillige.

Viktig informasjon om vanlige arter

Bestandene av Europeiske dagsommerfugler og humler er i nedgang. Dette er grunn til bekymring. Humler er viktige pollinatorer, og sommerfugllarver er viktige for å regulere plantebestander og som mat for fugler.

-Det er veldig gøy at vi nå skal samle inn data for tiende året på rad, sier Sandra Åström, prosjektleder og forsker ved NINA. Kontinuerlige data samlet over flere år kan nemlig brukes til ganske mye.

Primært brukes observasjonene til å si noe om naturlig tilstand i Norge: Hvilke humler forventer man å se i en frisk skog i Trøndelag og i hvilken grad samsvarer dette med det observerte antallet humlearter?

-Her er det faktisk viktig å følge de vanlige artene siden det først og fremst er her vi kan oppdage endringer. De er det vi kaller indikatorarter; de gir et større og mer generelt bilde av hva som skjer ute i naturen, forteller Åström.

Mye å holde styr på

Registreringene i Trøndelag skjer i 340 transekter fordelt på 17 tilfeldig utvalgte områder og dekker naturtypene åpen skog og åpent lavland. Registreringene gjøres tre ganger utover sesongen for hvert transekt, én på våren, én på sommeren og én på sensommeren. Når frivillige og prosjektmedarbeidere først treffes benyttes anledningen til å repetere feltmetodikken.

-Vi kan ikke sette noen dato for når det passer best å registrere, det kommer helt an på hvordan været er. Her er det kjempefint at vi har gode frivillige som har interesse for insekter og som følger med: Holder man øynene åpne så ser man når dyrene blir aktive og er ute og flyr, sier Sondre Dahle, prosjektmedarbeider og avdelingsingeniør ved NINA. Det eneste kravet til dagen man går transektet er at det er oppholdsvær, lite vind og over 15 grader.

-Ellers er det viktig med standardisert metodikk ettersom arbeidet gjøres i overvåkningsøyemed. Det er viktig at det gjøres likt fra gang til gang og at man husker at det ikke er om å gjøre å finne mest, sier Åström. Det er stor forskjell på de tre gangene man registrerer på hvert transekt. På den siste skjer det ganske mye. Da er det sommerfugler og humler, en blanding av arbeidere, hanner og nyklekkede dronninger, overalt. Da er det ekstra viktig å holde seg innenfor transektets avgrensning og ikke la seg distrahere av det som foregår utenfor.

""På registreringene fra 2017 kan man se at det var mye admiralsommerfugl i Trøndelag i fjor. Foto: Arnstein Staverløkk/NINA

Behandles som dronninger

De frivillige har god artskunnskap og de aller fleste humler og sommerfugler blir artsbestemt ved observasjon i felt. Men av og til er identifisering vanskelig og da må individer samles inn slik at de kan studeres under lupe. Dette gjelder spesielt hannhumler. Det årlige kurset brukes derfor blant annet til å demonstrere hvordan man skiller vanskelige arter fra hverandre ved å studere fysiologiske karakterer.

-Når det gjelder dronninger er vi mer forsiktige, siden de skal legge egg og starte kolonier. De bør behandles skånsomt og settes ut igjen etter at de eventuelt har blitt studert på glass, påpeker Dahle.

Unike resultater fra Norge

-Vi ønsker å inkludere flere regioner og flere økosystemer i prosjektet, men dataene og innsatsen som de frivillige gjør har allerede stor betydning på høyt nivå, sier Åström.

Prosjektet utgjør en del av Naturindeks i Norge, som måler tilstanden til det biologiske mangfoldet i Norge. I tillegg har dataene på sommerfugler siden 2013 også blitt inkludert i «the European Butterfly Indicator for Grassland species: 1990-2015» som omhandler det biologiske mangfoldet av sommerfugler i Europa. Selv om vi er i gang med å bruke humler som indikator i Norge finnes det ikke noe tilsvarende europeisk prosjekt enda.

-Mitt ønske for framtiden er at også humler blir inkludert i et internasjonalt overvåkningsprosjekt, avslutter Åström.

 

Les mer om prosjektet:

Nasjonal overvåkning av humler og dagsommerfugler

Les rapporten:

Nasjonal overvåking av dagsommerfugler og humler i Norge. Oppsummering av aktiviteten i 2017

Kontaktperson:

Sandra Åström

 

 

 

 

 

   Motta nyhetsbrev fra nina

Bestillngsskjema_MaurINorge
Bestillingsskjema