Nyhetsartikkel

Ny doktorgrad om laksens liv i havet

Publisert 02.10.2018

John Fredrik Strøm har vadet mye rundt i kulper og stryk for å ta doktorgrad på den berømte Altalaksen og dens fettere og kusiner i Canada.

John Fredrik Strøm disputerte nylig med sin doktorgrad om laksens vandring. Foto: Audun Rikardsen
John Fredrik Strøm disputerte nylig med sin doktorgrad om laksens vandring. Foto: Audun Rikardsen

Norske elver har noen av verdens viktigste gyteområder for laks (Salmo salar). Gjennom omfattende forskning vet vi mye om laksens liv på gyte- og oppvekstområdene i elvene og om hvordan den påvirkes i kystsonen, men mindre om hva som påvirker laksens vekst og overlevelse i havet.

Kanskje er det noe som skjer i livsfasen i havet som fører til nedgang i laksebestandene i elvene våre?

John Fredrik Strøm disputerte nylig med en doktorgrad om laks der han har fulgt atlanterhavslaksen i sin store vandring i havet. Veilederne var professor Audun Rikardsen (Norges arktiske universitet og NINA) og forsker Eva Thorstad (NINA).

– Avhandlingen til John Fredrik Strøm er et stort framskritt i å øke kunnskapen om laksens ukjente liv i havet, og dermed også bidra til å kunne sette bedre forvaltningsprognoser for laks som er på vei tilbake til ulike områder innenfor dens utbredelsesområde, sier professor Audun Rikardsen, en av de som har veiledet Strøm og ledet Salmotrack-prosjektet hvor Strøm var tilknyttet.

Les også: Skal avsløre villaksens liv i havet

 

Stor variasjon i vandringsruter

– Hos laks er sjøfasen svært viktig, ettersom det er i havet mesteparten av den individuelle veksten foregår, forteller John Fredrik Strøm som nettopp har gjorde ferdig sin doktorgrad ved UiT. Han har i flere år vært med på å fange, merke og slippe ut laks i Altaelva, for å skaffe forskningsdata til sin doktorgrad. 

– Vandringsrutene varierer fra laks til laks, så en enkelt laksebestand kan være avhengig av store havområder for å overleve, forteller Strøm.

Han forteller at de brukte elektronisk merking av utgytt laks, såkalte støinger, fra Altaelva og elva Miramichi i Canada. Studiene viste at laks fra Alta oppholdt seg i forskjellige områder av Nordøst-Atlanteren gjennom hele havvandringen og at laks fra Miramichi i Canada brukte ulike deler av St. Lawrence-bukta og Labradorhavet på sommeren og høsten.

– Altalaksens totale utbredelse strakk seg fra Novaja Semlja i det østlige Barentshavet til Jan Mayen nordvest i Norskehavet, mens enkelte laks som vandret vestover oppholdt seg i områder nært Svalbard store deler av høsten, forklarer John Fredrik Strøm. Flere laks viste en sterk tilknytting til havområdene rundt Jan Mayen, noe som kan tyde på at til tross for at veksten og overlevelsen for laks fra Altaelva sannsynligvis avhenger av ulike havområder, spiller vekstforholdene i disse farvannene en spesielt viktig rolle.
 

Teksten fortsetter under bildet.

Foto: Audun Rikardsen.

 

Dykker mer om sommeren

– Dykkeadferden hos laks varierer både gjennom året og mellom ulike geografiske områder, forteller Strøm.

Han sier at de elektronisk merkede laksene fra Altaelva viste en tydelig sesongvariasjon i dybdebruk, med færre dykk på vinteren når de har mindre lys tilgjengelig. Laksene fra Miramichi-elven i Canada dykket mere når de var ute på det åpne hav enn når de var i kystnære områder, man kan altså si at dykkingen kommer an på geografien i området laksen befinner seg i. – Laksene dykker også mer om dagen og mindre om natten, sier forskeren.

Resultatene våre viser at atlanterhavslaks kan finne mat på ulike måter, både nært overflaten og i det dype hav, men dykkingen kan også være en måte å komme seg bort fra predatorer på, sier Strøm.

Laks tilbringer mesteparten av tiden sin i de øvre 10 meterne av havet, men noen av laksene i studiet til John Fredrik Strøm dykket helt ned til 909 meter dybde!

 

Lavere dødelighet hos norsk laks

–  I studiet vårt fant vi ut at dødeligheten av laks fra store deler av utbredelsesområdet varierte stort, sier Strøm.

– Laks fra Irland, Canada, og Spania hadde større dødelighet sammenlignet med laks fra Skandinavia og da spesielt Norge, forteller han. Noen laks døde fordi de ble spist av sverdfisk, tunfisk, hval eller hai. Men de fleste laks døde av en ukjent grunn. Så man må forske mer for å få kunnskap om hva annet som kan påvirke laksens dødelighet. 

Doktorgraden til John bringer helt ny kunnskap om livet til laksen ute i det åpne havet, sier Audun Rikardsen.

– Laksen er kanskje den mest studerte fiskearten i verden, men paradokset har vært at man likevel har vist svært lite om kanskje den viktigste delen av laksens liv, sjøvandringen. Ved hjelp av avansert merketeknologi og analysemodeller, har John vært den første til å klare å kartlegge den sammenhengende laksevandringen til individuell laks i havet gjennom et helt år, forteller Rikardsen.

Han forteller at John Fredrik Strøm også har klart å belyse noe av årsaken til hvorfor laksen i sør generelt har lavere overlevelse i havet enn i nord, hvor en av forklaringene ser ut til å være at laksen i sør i større grad er utsatt for predasjon fra store predatorer som hai og marine sjøpattedyr. 

John Fredrik Strøm (midten) sammen med veieledere Audun Rikardsen og Eva Thorstad fra NINA til høyre og disputaskomite fra inn og utland til venstre. Foto: Ellen Kathrine Bludd.

Salmotrack-prosjektet har vært støttet av Tromsø Forskningsstiftelse, Norges Forskningsråd, UiT, Alta laksefiskeri interessentskap og flere andre bidragsytere, og var et samarbeid mellom UiT- Norges Arktiske universitet, Norsk institutt for naturforskning og flere andre nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Prosjektet følges nå opp med et nytt stort samarbeidsprosjekt (SeaSalar), hvor Strøm vil fortsette i en Post Doktor-stilling. Strøm skal også jobbe 25% for NINA.      

   Motta nyhetsbrev fra nina

NINA intro
NINA
Bestillngsskjema_MaurINorge
Bestillingsskjema