Nyhetsartikkel

Slik kan vi bekjempe verdiløs forskning

Publisert 27.05.2020

Unødvendig forskning er dårlig bruk av penger. Det er mye å hente på en bedre prosess før spørsmålene stilles.

Foto: Sindre Karlsen.
Foto: Sindre Karlsen.

Hvert år blir store pengesummer brukt til å finansiere forskning som ikke er samfunnsnyttig. Forskningen i seg selv trenger ikke være dårlig, men spørsmålene som stilles kan for eksempel være irrelevante eller svart på tidligere.

– Vi vet at det er et stort problem på andre forskningsfelter hvor det har blitt undersøkt, for eksempel innen medisin. Det er ingen grunn til å tro at det ikke skal være et problem også innen bevaringsbiologi og anvendt økologi.


Det sier Matthew Grainger, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA), som sammen med  NINA-kollega Erlend B. Nilsen og to andre forskere ved School of Natural and Environmental Sciences i Storbritannia har sett nærmere på bortkastet forskning i en artikkel som ble publisert i tidsskriftet Nature Ecology and Evolution. Artikkelen deres ble også diskutert i en redaksjonell kommentar i tidsskriftet denne måneden.

Sjekk eksisterende forskning

Det begynner å bli mer fokus på å forbedre metodene som brukes i individuelle studier, og på hvordan åpen vitenskap (open science) forbedrer tilgangen til eksisterende kunnskap. Men fortsatt er det lite oppmerksomhet rundt prosessen før forskningsspørsmålene stilles, eller før forskningsmidlene utlyses.

– Det er mye å hente på å evaluere og sammenfatte den eksisterende kunnskapen knyttet til et forskningsspørsmål, før studiet designes og forskningen eventuelt settes i gang, sier Grainger.  

En måte å redusere unødvendig forskning er å slutte å stille spørsmål som ikke er relevante. Å inkludere interessenter i prosessen før forskningsoppstart, slik at de kan peke på hvilke kunnskapshull som er viktige for dem, kan bidra til dette.

Metaanalyser kan brukes for å identifisere unødvendig forskning

En annen måte er å unngå å stille spørsmål som allerede er godt undersøkt. Dette finnes det allerede en rekke verktøy for. Systematiske kunnskapskart kan for eksempel gi en oversikt over kunnskapen innen et bredt felt, og vise hvor det er kunnskapshull. En annen metode, som ofte blir brukt i medisin, er såkalte kumulative metaanalyser. En slik analyse beskriver den oppsamlede mengden bevis, for eksempel om effektiviteten av et tiltak, over tid, og kan identifisere om det er tilstrekkelig bevis for at en rapportert effekt er reell. 

– Både forskere og de som finansierer prosjekter bør gjøre en formell vurdering av den eksisterende kunnskapen før de starter et prosjekt, og ta i bruk de verktøyene som allerede finnes til en mer systematisk tilnærming, understreker Grainger.

Åpen forskning legger til rette for bedre forarbeid

Medforfatter og kollega Erlend B. Nilsen publiserte nylig en kommentar i Journal of Applied Ecology om hvordan forskere kan høste fordelene av åpen vitenskap innen økologi. 

– Open science gjør det lettere å evaluere hva som er gjort tidligere før et nytt forskningsprosjekt settes i gang, avslutter han.


Les artikkelen: Evidence synthesis for tackling research waste

Les Erlend B. Nilsens blogginnlegg «Harvesting the benefits of the open science era in applied ecology” og kommentaren “Exploratory and confirmatory research in the open science era
 

Kontakt: Matthew Grainger og Erlend B. Nilsen

   Motta nyhetsbrev fra nina