article

Se, kongeørner flyr fra Trøndelag til Finnmark!

Publisert: 10. mars 2021
Tekst: Jan Arne Stokmo

Tror du at kongeørner kun oppholder seg i de områdene du ser dem? NINAs forskere på Fosen i Trøndelag oppdaget at ungørner de merket med GPS-sender gjerne fløy på kryss og tvers av landet. Både Sogn, Røros og Finnmark fikk besøk.

Se, kongeørner flyr fra Trøndelag til Finnmark!
Voksen territoriell kongeørnhann på Fosen. Foto: Jenny Stien

Alle de store rovdyrene i Norge beveger seg over store arealer, noe som gjør det utfordrende å overvåke dem. Det blir ikke enklere når de har vinger.

Nye data fra et NINA-ledet forskningsprosjekt på kongeørn som skadevolder på lam på Fosen i Trøndelag viser at GPS-merkede ungørner gjerne legger ut på lange flyturer rundt omkring i landet.

Unge hannørner på flytur

– De unge ikke-territorielle hannene vi merket ser ikke ut å stoppe opp på samme plass i lengre perioder, i motsetning til deres territorielle artsfrender. Noen av dem tilbakela store distanser i lufta, både i og utenfor hekkeperioden, som er fra februar til august måned, forteller Jenny Stien, forsker i NINA.

Den lengste flygning forskerne observerte i løpet av et døgn var 182 kilometer i nesten rak linje, fra Skinnfjell nord for Børgefjell til litt nordvest for Namdalseid.

Besøkte Troms og Finnmark

En annen ung hannørn fløy nordover fra Namdalseid/Namsos i midten av mars. Etter en og en halv måneds opphold i området rundt Svartisen og Saltfjellet, tok han snarveien gjennom Sverige og Finland før han kom til Finnmark i starten av mai.

– Etter et langt sommeropphold her bar det sørover igjen de siste dagene i juli, og nå finner vi han i Møre og Romsdal. Per i dag fortsetter de ikke-territorielle kongeørnene å bevege seg over større avstander enn deres territorielle kamerater, sier Stien.

Image

Kartet viser bevegelsene til tre av de ikke-territorielle kongeørnene som ble merket i det NINA-ledete prosjektet på Fosen i Trøndelag. Kart: NINA

Eldre ørner mer stasjonære

Eldre kongeørner hevder territorier som de forsvarer mot andre ørner i hekkeperioden, og i denne perioden forlater de sjelden territoriet sitt. Data fra prosjektet underbygger dette, og viser at territorielle kongeørner er relativt stasjonære også utenfor hekkeperioden.

– Når et par voksne kongeørner observeres i hekkeperioden er det stor sannsynlighet for at de har en eller flere reirplasser i området, forklarer Jenny Mattisson, forsker i NINA.

Image

Kartet viser bevegelsene til de tre territorielle kongeørnene som ble merket i det NINA-ledete prosjektet. Kart: NINA

Intensiv og ekstensiv overvåking

Overvåkingen av kongeørn i Norge er innrettet mot territorielle hekkende par og skjer med to ulike tilnærminger – en ekstensiv og en intensiv. Den intensive fokuserer på reproduksjon, det vil si hvor mange unger som overlever til flygedyktig alder. Dette utføres i tolv utvalgte områder i Norge for å kunne se på variasjoner både mellom år og mellom forskjellige deler av landet. I 2020 ble det i gjennomsnitt produsert en unge i hvert fjerde overvåkede territorium. Det er en halvering av ungeproduksjonen hvis vi sammenlikner med data fra første halvdel av 1990-tallet, men det er uvisst hva denne nedgangen skyldes. (Les mer i nyhetssak: Nedgang i ungeproduksjon hos kongeørn)

Den ekstensive er en mer sporadisk overvåking som ser etter nye og følger opp kjente kongeørnterritorier over hele landet. Dataene fra denne overvåkningen brukes til å beregne antall okkuperte kongeørnterritorier i Norge. Bestandstallene blir oppdatert hvert 5. år, og i 2020 ble det beregnet at mellom 914–1145 territorier hadde vært okkupert i minst ett år av de foregående fem årene. (Les mer i nyhetssak: Stabil kongeørnbestand i Norge (rovdata.no)

– Overvåkningen av de territorielle kongeørnene er en pålitelig måte å følge med ørnene på, og resultatene fra den intensive overvåkingen kan sammenlignes mellom år, avslutter Mattisson.

Animering som viser bevegelsene til en ikke-territoriell kongeørn (GE_06) i rødt og en territoriell kongeørn (GE_03) i blått som begge ble merket på Fosen i det NINA-ledete prosjektet. Animasjon: NINA

Fakta om NINA-ledet forskningsprosjekt på kongeørn som skadevolder på lam på Fosen:

Hovedmålsettingene med prosjektet er å evaluere tap av lam til kongeørn og forebyggende tiltak rettet mot tap av lam til kongeørn. Dette gjøres gjennom

  • Omfattende tapsstudier på radiomerkede lam
  • Eksperimentelle studier mht kondisjon og sykdom i studiebesetningene
  • Studier på ørnebestand
  • Overvåking av aktive territorier, viltkamera på plasser med døde lam, innsamling av ørnefjær til genetisk analyse, GPS-merking av kongeørn og havørn.

Prosjektets deltagere er eierne av saubesetningene, feltpersonell lokalt fra Fosen, SNO, NINA, Veterinærinstituttet, NIBIO, NMBU, og UiO.

Prosjektet varer fra 2018–2022 og er finansiert av Miljødirektoratet.

Fakta om overvåkingen av kongeørn i Norge:

  • Bestanden overvåkes gjennom å kartlegge nåværende og tidligere hekketerritorier over hele landet i en ekstensiv overvåking. 
  • I tillegg gjennomføres det årlig en intensiv overvåking av ungeproduksjon og voksenoverlevelse i tolv utvalgte områder i ulike deler av landet.
  • Overvåkingen i intensivområdene utføres av lokale personer med lang erfaring og god kunnskap om kongeørn.
  • Overvåkingen utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
  • Data fra begge overvåkingsmetoder registreres i Rovbase, som er miljøforvaltningens database for overvåking av store rovdyr og kongeørn.
  • Resultatene fra intensivovervåking rapporteres inn til Rovdata for kvalitetssikring, sammenstilling og sluttrapportering.

For spørsmål om NINAs kongeørnprosjekt på Fosen:

Jenny Stien, Forsker

Kontaktperson i Rovdata:

Jenny Mattisson, Forsker

Skriv ut