article

Slik kan vi begrense spredning av fremmed fisk i ferskvann

Publisert: 2. mars 2021
Tekst: Anne Olga Syverhuset

Nytt verktøy gir oss en titt inn i fremtiden: Hvordan ser fremtiden ut med og uten ulike tiltak for å begrense spredning av fremmede fiskearter i ferskvann?

Slik kan vi begrense spredning av fremmed fisk i ferskvann
Gjedde er en av artene NINA har foreslått en tiltaksplan for, for å hindre spredning i Telemarkskanalen. Foto: Børre K. Dervo / NINA.

Ferskvann har en dyster førsteplass: ingen andre økosystemer huser flere antall truede arter i verden. En av de viktigste grunnene til dette, er at mennesker setter ut fremmede fiskearter. De fremmede artene er en stor trussel for naturmangfoldet, og vi risikerer i tillegg at naturgoder, som fritidsfiske, settes på spill. Det er derfor nødvendig å ta grep for å redusere den negative effekten. 

NINA har på oppdrag fra Miljødirektoratet foreslått tiltaksplaner for å hindre at ørekyt, suter, gjedde og solabbor sprer seg i tre ulike områder.

Maskinlæring gjør oss i stand til å forutsi effekten av tiltakene

– Vi har laget en modell som både klarer å beregne risiko for utsetting og videre spredning, og som klarer å «se inn i fremtiden» og forutsi hvilke områder tiltak bør settes inn, forklarer Kim Magnus Bærum, forsker i NINA.

Forskerne har matet datamaskinen med kartdata over hvor fisken er, tidspunkter når fisk er satt ut og bakgrunnsdata som avstand til vei, befolkningstetthet og fiskepopulasjoner i nærheten. Med denne informasjonen setter forskerne opp en statistisk modell på datamaskinen som finner trender og mønstre i denne informasjonen, slik at modellen «lærer» seg hva som gir risiko. Det kaller vi maskinlæring. I tillegg sees dette i sammenheng med sannsynligheten for at en fremmed fisk skal klare å spre seg fra en innsjø til en annen på egenhånd.

Modellen ble opprinnelig utviklet i et forskningsrådsprosjektet INVAFISH, men er nå videreutviklet og tilpasset som et reelt forvaltningsverktøy for å utforske effekten av konkrete forvaltningstiltak. 

– Basert på simuleringer av introduksjonsrisiko av fisk og konnektiviteten mellom innsjøene, altså i hvilken grad de henger sammen, kan vi for eksempel si noe om effekten av å fjerne fiskepopulasjoner, eller hindre dem i å forflytte seg for egen maskin sier Bærum.

NINA-forskerne har hatt med seg forskere fra Menon Economics på laget, som har beregnet de samfunnsøkonomiske konsekvensene.

Vil få vesentlig økning i spredning hvis ingenting blir gjort

Forskerne foreslo tiltaksplaner knyttet til tre målsettinger som Miljødirektoratet har definert: 1) Forhindre spredning av ørekyte vest for vannskillet på Hardangervidda, 2) forhindre at gjedde og suter etablerer seg oppstrøms for Hogga sluse i Telemarkskanalen og 3) fjerne all solabbor fra norsk natur og begrense reintroduksjon.

De stilte seg spørsmålene: Hva skjer hvis vi ikke gjør noe? Hva skjer om vi lager en fiskesperre her? Hva skjer hvis vi rotenonbehandler? 

– I alle de tre områdene fant vi at det å ikke gjøre tiltak ga en vesentlig økning i antall vann vi antar vil få introduksjon av de undersøkte artene 50 år fram i tid. Alle tiltaksplanene ga redusert risiko for mange av disse vannene, så det vil sannsynligvis være gode langtidseffekter av tiltak som rotenonbehandling og fiskesperrer, sier Bærum.

Han understreker at det viktigste tiltaket vil være å jobbe for å hindre ulovlig utsetting av fisk, gjennom å spre informasjon om de negative effektene og ved bedre håndheving av lovverket mot slik utsetting.

Hva er egentlig problemet med fremmede ferskvannsfisk?

Flere av ferskvannsartene som hører hjemme i Norge, er tilpasset ganske spesielle forhold. Røya, for eksempel, har det helt fint i veldig kalde vanntemperaturer. Gjedda, på sin side, må leve på sparebluss under slike forhold. 

– Dersom noen setter ut gjedde i et kaldt og stort vann med røye, vil vi kanskje ikke se noen umiddelbare negative effekter. Men hvis det blir varmere vann, endres vilkårene, og gjedda vil bli i stand til å spise mye røye, forklarer Bærum.

I fraværet av naturlige fiender, kan det bli så mye gjedde at vi mister den stedegne røya. I andre tilfeller kan introduserte arter spise av samme matfatet som de stedegne artene, og utkonkurrere dem på den måten. Nye sykdommer og parasitter kan dessuten følge med fremmede fiskearter. 

– En ting historien har lært oss er at fremmede arter ofte har negativ påvirkning på det som finnes der opprinnelig, oppsummerer Bærum.

Når en stedegen art blir borte, eller kraftig redusert, gir det ofte ringvirkninger gjennom hele økosystemet, og kan ha stor negativ effekt på det naturlige biologiske mangfoldet.

Med pågående klimaendringer kan vi forvente at ulovlige utsettinger som oppleves relativt uproblematiske i dag, kan få store negative konsekvenser fram i tid. Også annen menneskelig påvirkning, som for eksempel endret avrenning av næring på grunn av endret bruk av omkringliggende områder, kan være med på å gi konkurransefortrinn til en fremmed art.

– Det er summen av alle disse endringene som avgjør om en fremmed fisk vil ha stor eller liten negativ påvirkning på artene som er der fra før, sier Bærum.

Hvor arten blir satt ut er også en viktig faktor, siden mange vann og elver er koblet sammen. Blir gjedde satt ut høyt oppe i et vassdrag hvor den kan bevege seg nærmest uhindret til vann nedenfor, vil det gi større konsekvenser om den blir satt ut langt ned i ei elv en foss som hindrer vandring oppstrøms.

Gjedda blir med båtene i Telemarkskanalen gjennom slusene

Telemarkskanalen er en del av Skiensvassdraget (også kalt Telemarksvassdraget), og er en 105 km lang vannvei for båttrafikk mellom Dalen og Skien. Det finnes til sammen åtte sluseanlegg som løfter og senker båter forbi elvestrekninger med opprinnelige stryk og fossefall. Fem av disse ligger i Eidselva, og den øverste slusen ved Hogga demmer opp Bandak, Kviteseidvatnet og Flåvatnet (Vestvannene). Denne slusa er siste hinder for oppvandring av fisk til Vestvannene.

– I Skiensvassdraget har det blitt introdusert fremmede fiskearter som kan ha stor negativ effekt på de naturlige fiskesamfunnene og det øvrige biologiske mangfoldet, forteller Bærum.

Det har blitt gjort flere forsøk på å fjerne og begrense spredningen av gjedde i kanalen, og i 2013 ble det etablert en elektrisk fiskesperre ved Kjeldal sluse, som ligger nedenfor Hogga sluse, for å hindre at gjedde spres videre oppover. Likevel har det vært forekomst av gjedde mellom Kjeldal og Hogga sluse også etter etableringen av fiskesperren. En ekspertgruppe som i 2018 utredet tiltak for å hindre spredning av Gjedde til Vestvannene anbefalte utryddingstiltak mot gjedde og suter i hele vassdraget mellom Hogga og Norsjø(nederst i kanalen). 

Gjedde. Foto: Børre K. Dervo / NINA.

Gjedde. Foto: Børre K. Dervo / NINA.

I den nye utredningen har forskerne vurdert disse anbefalingene og gjort risikovurderinger basert på videreutvikling av modellene fra INVAFISH i kombinasjon med samfunnsøkonomiske analyser. De fant at det er stor sannsynlighet for spredning av gjedde til mange vann i området som er tilknyttet kanalen, og at det er reell sannsynlighet for at gjedde vil bli satt ut oppover i vassdraget. 

– Det høyeste bidraget til risikoen for spredning i Vestvanna kommer fra den sammenlagte risikoen for at noen setter ut gjedde i ett av de ca 3000 vannene oppstrøms for Vestvanna. Selv om sannsynligheten er relativt liten i hvert enkelt vann, blir risikoen betydelig når det er et så stort antall vann, forteller Bærum.

Tiltaksplanen, som innebærer fjerning av gjedde og suter i buffersonen ved rotenonbehandling og en 100% effektiv fiskesperre, vil ifølge simuleringene ha veldig god effekt på hindring av spredning i 27 vann. Sannsynligheten for naturlig spredning oppover Telemarkskanalen vil være tilnærmet null, og sannsynlighet for ulovlige utsettinger vil trolig reduseres når distansen til nærmeste gjeddepopulasjon økes. Det er imidlertid fortsatt en liten sannsynlighet for at gjedde kan settes ut ulovlig, både i Vestvannene og flere vann oppstrøms i vassdraget. 

– Med andre ord så er det slik at hvis ulovlig utsetting av gjedde fortsetter i samme stil som vi har sett de siste 50 årene, og gitt at gjedda effektivt kommer seg nedover vassdraget for egen maskin, så kan det bli vanskelig å nå målet om å forhindre etablering av gjedde ovenfor Hogga sluse, sier Bærum.

Målet må derfor være å skape en holdningsendring som bidrar til å begrense ulovlig utsetting.


Les rapporten: Utredning av tiltaksplaner mot fremmede ferskvannsarter i Norge. En faglig gjennomgang av tiltak og spredningsrisiko sett i sammenheng med nyttekostnadsanalyser for tre områder og fire fremmede fiskearter. 


Kontakt: Kim Magnus Bærum

Skriv ut