article

Trenger bedre kvalitet på skrantesjukeprøver

Publisert: 9. april 2021
Tekst: Jørn J. Fremstad

I 2020 ble 22 527 hjortedyr testet for skrantesjuke, og myndighetenes mål om testing av 22 000 hjortedyr ble dermed nådd. Det er god oppslutning rundt prøveinnsamlingen, men fortsatt kan en del av prøvene merkes bedre.

Trenger bedre kvalitet på skrantesjukeprøver
Kunnskapen som er samlet om skrantesjuke så langt viser at det er viktig å kjenne alder på dyrene. Dette gjelder både for klassisk og atypisk skrantesjuke. Foto: Olav Strand, NINA

Som før ble det også i fjor tatt både hjerneprøve og prøve av lymfeknuter. Av de innsamlede prøvene inneholdt 72 prosent begge vevstypene. Dette er noe lavere enn i 2019 (78 prosent) og 2018 (80 prosent).

– Jegerne har nok en gang sluttet meget godt opp rundt å samle inn prøver fra jakta til kartleggingsprogrammet i de utvalgte områdene, og antall testede dyr er høyt. Likevel er det noen utfordringer, men som ikke bare gjelder prøveinnsamlingen fra jegere. For eksempel å få inn lymfeknuter fra så mange dyr som mulig i tillegg til hjerneprøve, og at prøvene i noen tilfeller har dårlig kvalitet og mangelfull registrering, sier seniorforsker Christer Moe Rolandsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Prøver mangler sentral informasjon

Merkingen av prøvene kan fortsatt bli litt bedre. Særlig var det en for stor andel av prøvene (9 prosent) fra ville hjortedyr som manglet informasjon om den kom fra jakt eller fallvilt, og en mindre andel var ikke merket med kommune eller art. De aller fleste er dermed flinke til å merke prøvene, men vi håper at en enda større andel av prøvene blir fullstendig merket i fremtiden.

Rapporten om kartlegging og overvåking av skrantesjuke 2020 oppsummerer arbeidet som er gjort for å kartlegge forekomsten av skrantesjuke i fjor. Klassisk skrantesjuke ble påvist hos villrein i 2016, mens atypisk skrantesjuke ble påvist hos elg i 2016 og hjort i 2017. Rapporten oppsummerer også totalt antall hjortedyr som er testet i perioden 2016-2020.

I løpet av året ble det påvist ett tilfelle av klassisk skrantesjuke, hos en 8 år gammel villreinbukk på Hardangervidda, og ett nytt tilfelle av atypisk skrantesjuke hos en 17 år gammel elgku i Steinkjer. I tidsrommet 2016-2020 er det totalt påvist klassisk skrantesjuke hos 20 villrein og atypisk skrantesjuke hos sju elgkyr og ei hjortekolle.

Ønsker både hjerne og lymfeknute

I 2020 ble i overkant av 20 prosent av registrerte fallvilt av viltlevende hjortedyr testet, noe som er en lavere andel enn ønsket. I gjennomsnitt ble over 80 prosent av felte villrein i de ulike villreinområdene testet, men bare for 67 prosent av disse ble det sendt inn både prøve fra hjerne og lymfeknute.

–– Med prøver fra både lymfeknute og hjerne vil det ta kortere tid å få kunnskap om sykdommen forekommer, og vi kan mer effektivt overvåke utviklingen i områder med smitte. Vi kan dessuten raskere sannsynliggjøre fravær av skrantesjuke i områder uten smitte, opplyser Rolandsen.

Fremover er det viktig å avklare om klassisk skrantesjuke forekommer i andre områder, og særlig i områder nær Nordfjella og Hardangervidda. Et stort antall prøver er dessuten viktig for å øke kunnskapen om forekomsten av atypisk skrantesjuke hos hjortedyr.

Viktig å kjenne alder på dyrene

Kunnskapen som er samlet så langt viser at det er viktig å kjenne alder på dyrene. Dette gjelder både for klassisk og atypisk skrantesjuke. De hjortene og elgene som har fått påvist atypisk skrantesjuke i Norge, Sverige og Finland har vært gamle dyr.

– Med bedre kunnskap om aldersfordelingen kan vi med større sikkerhet beregne forekomst av atypisk skrantesjuke, og eventuelt også klassisk skrantesjuke, i ulike bestander. Vi ønsker derfor å fortsette med å aldersbestemme hjortevilt, både fallvilt og dyr som felles under jakta, sier Rolandsen.

Stor lokal innsats

Veterinærinstituttet og NINA har samarbeidet om å utføre det praktiske arbeidet på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet. Lokalt og regionalt er det lagt ned en stor arbeidsinnsats fra personer i kommuner, villreinnemnder, villreinutvalg, Statens naturoppsyn, lokale fjelloppsyn, Mattilsynet, viltbehandlingsanlegg, slakterier, og personer som driver med håndtering av døde og ettersøk av skadde hjortevilt.

Kontakt: Christer Moe Rolandsen

Les rapporten Kartlegging og overvåking av skrantesjuke 2020

Skriv ut