Av: Stian Stensland, forsker, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Eva B. Thorstad, forsker, Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Innsiget av laks til kysten er halvert på 30 år. Situasjonen for sjøørreten er ikke bedre. For store deler av landet ser årets sesong ut til å gi lave fangster. I juli innførte Miljødirektoratet ekstraordinære tiltak på Nordmøre, i Trondheimsfjorden, Nord-Troms og i fjordene i Vest-Finnmark. Sjølaksefisket ble innkortet med ei uke. For elvene ble det innført påbud om gjenutsetting av hunnlaks eller redusert fisketid med to uker.
Tiltak
Forvaltning etter gytebestandsmål kombinert med historisk lavt innsig av laks, har økt fiskernes og forvaltningens bevissthet om å få nok gytefisk i elva. Mer enn 100 elver er stengt for fiske. Flere elver har fått redusert fiskesesong og strengere fiskeregler. Hele landet er berørt, noe som tyder på at mye av årsakene er høy dødelighet i havet. I sjøfasen er det i første rekke påvirkning fra oppdrettsnæringen og beskatning i sjølaksefisket det kan gjøres noe med. I elvene er de viktigste tiltakene redusert uttak av fisk og forbedring av leveområder. Det betyr stengte elver eller kortere fiskesesong, strengere kvoter, påbudt gjenutsetting av hunnfisk og oppmuntring til frivillig gjenutsetting. I fjor ble 25 000 laks og sjøørret gjenutsatt, 13 % av all fangst.
Dyrevelferd
Næringskomiteen i Stortinget behandlet den nye dyrevelferdsloven i 2009, og bemerket at «fang og slipp er et virkemiddel til å gjøre norske elver interessante for sportsfiskere fra hele verden». Mattilsynet som forvalter loven bemerket at Stortingets vurdering må få betydning i tilfeller der fiskeforbud ville gitt elveeiere og lokalsamfunn reduserte inntekter, og gitt fiskerne redusert opplevelsesverdi og muligheter for friluftsliv. Dette er bakgrunnen for påbud om utsetting av hunnfisk og fisk over en viss størrelse i flere elver.
Elveeiere og fiskeres ansvar
Mattilsynet forutsetter at fisket gjøres på en forsvarlig måte og at ikke samme fisk blir fanget og sluppet mange ganger. De svarte nylig på en henvendelse fra sportsfiskere som mente gjenutsetting var i strid med dyrevelferdsloven. I svaret påpekes det at forvaltningen har et ansvar for å informere og legge til rette for at gjenutsetting kan skje på en forsvarlig måte. Mattilsynet understreket at den enkelte fisker har et selvstendig ansvar for å innhente kunnskap og ha egnet utstyr slik at fisket utføres i samsvar med loven. Om det ikke er tilfellet er den enkeltes fiske forbudt. Hver enkelt fisker må selv vurdere hvor grensen går for et etisk forsvarlig fiske innenfor lovens rammer.
Overlevelse og gjenfangst
Universitetet for miljø- og biovitenskap og Norsk institutt for naturforskning forsker på overlevelse og gjenfangst av gjenutsatt laks, samt hvorfor fiskere frivillig slipper ut laks. Tidligere forsøk i Altaelva viste at 97 % av gjenutsatt laks overlevde til gyting. Hva som er øvre vanntemperatur for forsvarlig gjenutsetting ønsker vi å få svar på gjennom nye merkeforsøk i Lakselva i Finnmark, Verdalselva, Gaula, Orkla og Otra. Forsøk i 2012 viste at 17 % av gjenutsatt laks i disse elvene ble fanget to ganger.
Delte meninger
Selv om forskning viser at gjenutsetting er et tiltak som kan styrke laksebestanden, viser debatt på nett og i aviser at praksisen er lite populær blant noen fiskere som anser den som dyreplageri, sløsing med mat og favorisering av tilreisende fiskere. Andre fiskere anser den som bidrag til å styrke bestanden, og føler stolthet ved å slippe ut fisk. Dette er en polarisering av fiskere med forskjellig syn på forvaltningen og gjeldende standard for om og hvor mye av fangsten skal settes ut igjen. Antallet fiskere som er tilhengere av gjenutsetting er trolig økende.
Frivillig gjenutsetting
En undersøkelse i 2008 viste at hver fjerde fisker slapp ut laks de lovlig kunne beholdt. Gjennom svar fra 656 fiskere i Lakselva ser vi at frivillig gjenutsetting henger sammen med i hvilken grad fiskerne tror at (i) de kan håndtere fisk på en god måte, (ii) fisken overlever, og (iii) gjenutsetting har positiv effekt på bestanden. Hvilken type «fiskekultur» man tilhører, og hva man tror at fiskekompiser, familie og andre fiskere mener er riktig, virker også inn på om man gjenutsetter.
Forskning gir kunnskap for forvaltningen
Tall på overlevelse og gjenfangst er viktig for beregning av gytebestanden og for tolking av hva «forsvarlig fiske» er i et dyrevelferdsperspektiv. Kunnskap om grupper av fiskere kan brukes til å tilpasse regler og informasjon slik at man reduserer konflikter og oppnår større oppslutning om fiskeregler. Om man har som mål å oppmuntre til frivillig gjenutsetting av laks og sjøørret så viser forskning at det gjøres best ved å kombinere holdningsskapende informasjon med fiskeregler basert på kunnskap om fiskernes innstilling og praksis til gjenutsetting.
Kontakt