Nyheter

 

Slik kan mer lukket hogst påvirke naturmangfold, karbonlagring og skognæring

Publisert: 9. april 2024
Tekst: NINA, NIBIO og NIVA

Mer lukket hogst, hvor flere trær får stå igjen, kan være positivt for naturmangfoldet hvis det kombineres med økt hensyn til gamle trær, løvtrær og død ved.

Slik kan mer lukket hogst påvirke naturmangfold, karbonlagring og skognæring
Gruppehogst er en av de lukkede hogstformene som er vurdert i rapporten. Foto: Lisa Näsholm, Bymiljøetaten Oslo kommune.

Åpne hogstformer, slik som flatehogst, har dominert skogbruket de siste 80 årene. Flere stiller imidlertid kritiske spørsmål om hvordan dagens skogbruk påvirker ulike økosystemtjenester fra skog.  Lukket hogst, hvor en mindre andel av trærne hugges slik at området hele tiden har et visst tredekke, blir foreslått som et alternativ. 

Forskere ved NIBIO, NINA og NIVA har på oppdrag fra Miljødirektoratet vurdert hvilken effekt økt bruk av lukkede hogstformer kan ha for karbonlagring i skog, biologisk mangfold, økologisk tilstand, vannkvalitet og skognæring.  

– Lukket hogst høres ofte ut som en bedre løsning for å ta vare på naturmangfold enn åpen hogst, men fordelen for naturmangfold kan være liten hvis ikke spesielt hensyn tas for å ivareta gamle trær og død ved, som er livsmiljøer som mye av det trua naturmangfoldet er avhengig av, sier Ulrika Jansson, skogforsker i NINA.

Konklusjonene i rapporten som nå foreligger er basert på gjennomgang av relevant litteratur, data fra Landsskogtakseringen, modellering og ekspertvurderinger.

Lukket hogst utgjør i dag mindre enn 7 % av det årlige hogstarealet, men gjennom skogbrukets sertifiseringsordning Norsk PEFC Skogstandard er det en ambisjon om å øke andelen ut over dagens nivå. Som et resultat av dette har behovet for mer kunnskap om disse hogstformene økt.

Åpne hogstformer er flatehogst i granskog og frøstillingshogst i furuskog. Flatehogst innebærer at man hogger nesten alle trærne i et område. Ved frøstillingshogst lar man noen trær stå igjen for å produsere frø fram til ny foryngelse er etablert. Lukkede hogstformer er hogster der enten minst 15 trær per dekar står igjen etter hogst (skjermstillingshogst og selektiv hogst), eller der størrelsen på hogståpningene er maks to dekar (gruppehogst). Lukkede hogster gir dermed et mer kontinuerlig dekke av store trær, til tross for hogst.

 

Forskerne estimerer i rapporten at cirka 38 % av arealet i produktiv, eldre barskog (hogstklasse 4 og 5) kan være egnet til lukkede hogstformer. Egnetheten påvirkes av bl.a. av biologiske faktorer så som vegetasjonstype, næringstilgang, vanntilgang og skogstruktur, og driftstekniske faktorer. I praksis vil lokale forhold knyttet til vindfellingsrisiko, skogens helsetilstand eller andre faktorer være viktige tilleggsmomenter for å vurdere egnethet.

 

Både positive og negative effekter på naturmangfoldet

Forskerne konkluderer med at økt andel lukkede hogstformer vil gi positive effekter på deler av naturmangfoldet som sopprotsopp som lever i symbiose med trær og andre planter, og arter med krav til noe skyggefulle miljøer. Men lukket hogst kan også gi negative effekter på andre artsgrupper, for eksempel for rekruttering av løvtrær. Generelt kan effektene på naturmangfold bli mindre positive eller t.o.m. negative dersom økt andel lukket hogst fører til at en må avvirke et større totalt areal for å oppnå samme høye nivå av tømmeruttak på nasjonal skala. 
For de aller fleste indikatorene for økologisk tilstand og naturindeks er effekten av endret hogstform vurdert som nokså liten. 

– Vi fant ikke støtte for at mengden død ved eller gammel skog vil øke eller minke ved å øke andelen lukket hogst, heller ikke mengde grove lauvtrær, forteller Ulrika Jansson. 

Rogn, osp og selje (ROS-indikatoren i økologisk tilstand) vil det kunne bli mindre av ved økt skjermstillingshogst og selektiv hogst, da disse treslagene spirer best i helt åpne miljøer. 

Lukkede hogster vil kreve hyppigere inngrep, mer veiinfrastruktur og et større påvirket areal enn bestandsskogbruk med åpne hogster. Dette betyr at indikatoren i økologisk tilstand for areal uten tekniske inngrep antas å påvirkes negativt ved mer lukket hogst. 

De indikatorene som forskerne vurderer til å kunne bli positivt påvirket av økt andel lukket hogst er først og fremst knyttet til blåbær og andre planter, markboende sopp, samt til smågnagere som lever av bakkevegetasjonen. Også indikatorer som kan knyttes til skogens produksjonsevne kan bli positivt påvirket av økt andel lukket hogst. 

Flatehogst har kjente effekter både på vannføring og tap av næringsstoffer. De negative effektene av hogst kan bli mindre dersom skogen hogges med lukkede hogstformer istedenfor, særlig om dette kombineres med brede kantsoner langs vann og vassdrag.  Dette vil imidlertid kunne motvirkes av økt hogstareal og økt behov for veier, gitt samme uttak av tømmer på nasjonal skala. Dette er særlig knyttet til at inngrep i form av økt veibygging kan medføre økt erosjon og avrenning til vann. 

Mer lukket hogst gir mer opptak av CO2, men krever større områder 

Ved hjelp av modellsimuleringer sammenlignet forskergruppen effekt av økt bruk av lukket hogst med dagens fordeling av hogstformer på karbonlagring fram til år 2100. En sentral forutsetning var at like mye tømmer skulle hogges uansett hogstform. Modellberegningene viste at scenariet med høyest andel lukket hogst – der om lag 25 % av hogstene utføres som skjermstillingshogster og selektive hogster - vil gi et akkumulert meropptak av CO2 på 31,8 Mt CO 2 fram mot 2100. Dette betyr et ekstra årlig opptak på 0,4 Mt CO2, tilsvarende 0,8 % av Norges totale menneskeskapte klimagassutslipp i 2021.

Økt andel lukket hogst, med et samtidig krav om å kunne ta ut like mye tømmer på nasjonal skala, betyr at et større skogareal må tas i bruk. Det vil kunne bety at skog som i mindre grad har vært påvirket av hogst tidligere nå i større omfatting vil bli påvirket av skogbruk. 

– Også om det på hver enkel egnet skogteig ofte vil være bedre for naturmangfoldet å gå fra åpen hogst til lukket hogst, vil en overgang til mer lukket hogst i landskapet faktisk kunne være negativt, med de gitte forutsettingene. Dette fordi det vil bli hogd i skog som ellers kunne vært urørt, understreker Ulrika Jansson. 

Det er fortsatt betydelige kunnskapshull knyttet til effekter av lukkede hogster under norske forhold. En samlet vurdering av effekter på skogproduksjon, karbonlagring, potensielle konflikter knyttet til arealbruk, samt effekt på økosystemer og enkelt-indikatorer vil derfor kreve både nye analyser og en tverrfaglig tilnærming, hvor også videreutvikling av modellverktøy og scenarier vil være viktige elementer.

Kan være et godt alternativ, under visse forutsetninger

Innføring av økt andel lukket hogst vil kreve en nøye avveiing mellom produksjon av tømmer og andre naturgoder fra bevaring av biologisk mangfold og velfungerende skogøkosystem. Dersom lukket hogst kombineres med økt hensyn til gamle trær, løvtrær og død ved vil denne hogstformen kunne være et godt alternativ for naturmangfoldet. 

– Målsetningen om å øke andelen lukket hogst og samtidig ta ut like mye tømmer som med dagens hogstformer kan være krevende å kombinere, om vi vil unngå å ta i bruk arealer med naturskogskarakter, avslutter Ulrika Jansson.

Kontaktperson i NINA: Ulrika Jansson 

Les rapporten:  
Granhus, A., Antón-Fernández, C., de Wit, H., Hanssen, K.H., Høistad Schei, F.; Jacobsen, R.M., Jansson, U., Korpunen, H., Mohr, C.W., Nordén, J., Rolstad, J., Sevillano, I., Solberg, S., Storaunet, K-O, Vergarechea, M. 2024. Effekter på karbondynamikk, miljø, og næring ved økt bruk av lukkede hogstformer. Miljødirektoratet Rapport M-2758/NIBIO Rapport 10(48)

 

Skriv ut
Søk etter nyheter
Nyhetsarkiv

Archive

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: