Foreslår flytting av rovdyrmål fra nord til sør

Jan Arne Stokmo

2026-01-30T09:34:00.0000000 2026-01-30T09:43:37.4600000

Det kommer fram i et faggrunnlag som forskere i NINA har utarbeidet på oppdrag for Miljødirektoratet.

Bakgrunnen for oppdraget er et politisk ønske om å redusere belastningen fra rovdyr på tamreindriften i nord. I store deler av de tre nordligste rovviltregionene i landet overlapper tamreinens sesongbeiter med leveområdene for gaupe og jerv, og tap til rovvilt er betydelige og utgjør en belastning for næringen.

Samtidig er Norge forpliktet til å sikre levedyktige bestander av store rovdyr.

Anbefaler flytting av mål

De tre alternativene som forskerne skulle vurdere var en generell reduksjon av de nasjonale bestandsmålene på gaupe og jerv, en omfordeling av de eksisterende målene for å redusere bestandene lengst nord, eller å beholde situasjonen som nå.

Dagens nasjonale bestandsmål på 65 årlige familiegrupper av gaupe og 39 ynglinger av jerv ble fastsatt av Stortinget i 2004.

– Vi anbefaler ikke en reduksjon i de nasjonale bestandsmålene, for det kan svekke sjansene for at rovdyrene i Skandinavia overlever på lang sikt, og kunne komme i konflikt med Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven. Det kan også gjøre det vanskeligere for Sverige å oppfylle sine forpliktelser til EU, sier Knut Morten Vangen, forskningssjef i NINA.

– I stedet mener vi det kan være aktuelt å se på omfordeling av nasjonale bestandsmål mellom våre rovviltregioner. Det vil ikke endre totalbestanden, og vil være i tråd med både biologiske hensyn og internasjonale forpliktelser, fortsetter han.

Dette er også i tråd med tidligere vurderinger fra NINA.

Færre i nord, flere i sør 

I rapporten har forskerne vurdert konsekvensene av en moderat omfordeling av bestandsmål fra nord til sør. De konkluderer med at regionene i Sør-Norge har ledige arealer og kan romme flere ynglinger enn i dag.

– For eksempel hadde rovviltregion 1-4 sist vinter til sammen 13 familiegrupper av gaupe mer enn bestandsmålet, så økt bestandsmål her trenger ikke å bety en reell økning av antall familiegrupper. Her vil gaupa i stor grad også kunne leve av rådyr og hjort, men det kan også føre til økte tap av sau i området. Region 4 og 5 har store skogsområder nesten uten frittgående beitedyr og kan øke bestanden av jerv uten store konflikter, utdyper Vangen.

Usikker effekt

Forskerne påpeker samtidig at selv om bestandene av gaupe og jerv reduseres innenfor reindriftsområdene i nord, er effekten på tap usikker. Forskning viser at tapene av rein i stor grad påvirkes av tetthet, kondisjon og klimatiske forhold i reinflokkene.

– Dette er faktorer som ofte er viktigere for tap enn antall rovdyr i området, utdyper Vangen.

Vil ivareta genflyt

De skandinaviske bestandene av både gaupe og jerv viser lave nivåer av genetisk variasjon sammenlignet med bestander lenger øst i Eurasia. Utveksling av individer med den finsk-russiske bestanden anses som avgjørende for å opprettholde langsiktig levedyktighet.

En moderat omfordeling og de gjenværende målene i våre tre nordligste fylker vil sikre tilstrekkelig kontakt og utveksling av gener med våre naboland i øst, mener forskerne.

Bør lytte til reindrifta

Forskerne anbefaler også økt forvaltningssamarbeid med Sverige og Finland, videreutvikling av genetisk overvåking, og prosesser som tar med både vitenskapelig kunnskap og reindriftas erfaringsbaserte kunnskap. Dette er nødvendig for å sikre en bærekraftig og kunnskapsbasert forvaltning av gaupe og jerv i hele den fennoskandiske utbredelsen av de to artene.

Faggrunnlaget fra NINA skal i neste runde brukes av Miljødirektoratet som skal levere forslag til endringer i bestandsmålene for gaupe og jerv til Klima- og miljødepartementet.

Les hele faggrunnlaget i NINA-rapport 2693 her: 

​​Vangen, K.M., Krange, O., Mattisson, J., Thorsen, N.H., Tveraa, T., Linnell, J.D. & Odden, J. 2025. Faggrunnlag for utredning av bestandsmål for gaupe og jerv.​ NINA Rapport ​2693​. Norsk institutt for naturforskning.

Kontaktpersoner i NINA:

• Knut Morten Vangen, forskningssjef
• John Odden, seniorforsker

Les mer om NINAs forskning på store rovdyr på www.nina.no!

Nytt gjerde leder 3 av 4 laks trygt forbi kraftverket i Mandalselva

Anne Olga Syverhuset

2025-11-03T17:43:00.0000000 2025-11-11T09:50:29.8330000

Mandalselva var en gang full av laks, men sur nedbør utraderte laksen i elva i første halvdel av 1900-tallet. Derfor var ikke fisk et stort tema da det ble bygd kraftverk på 1970- og 80-tallet. I dag har kalking gjort at laksen er tilbake, men Laudal kraftverk står der fortsatt som en utfording for laksen. 

Større vannslipp og fjerning av terskler har gjort at laksen nå enkelt kommer seg forbi kraftverket og kan gyte  lengre oppe. Ungfisken kan imidlertid fortsatt sette livet på spill forbi kraftverket på vei ut til havet. 

– Selv om kraftverkseier Å Energi har gjort mye for å bedre forholdene for fisken, havner fortsatt mang en laks i turbinen, der vi vet at opptil 70 % av fisken dør, forteller Halvor Kjærås, som i doktorgraden sin tilknyttet forskningssenteret HydroCen har sett nærmere på hvordan fisken kan ledes trygt utenom.

Flytende ledegjerde funker!

Kraftverkseiere har brukt ulike typer sperrer for å holde fisk unna turbinene. I dag er anbefalt praksis å bygge fiskegrinder med 15 mm åpning mellom stengslene, som leder fisken til en trygg passasje i nærheten. Men i så store anlegg som i Laudal kraftverk er slike løsninger utfordrende

– Der det ikke er praktisk eller økonomisk mulig å bygge slike grinder, viser forsøkene våre at flytende ledegjerder kan være en av flere muligheter for å bedre forholdene for fisken, forteller Kjærås.

I Mandalselva har de nemlig testet ut en slik løsning i full skala.

Det flytende ledegjerdet er som en 90 meter lang grind med skråstilte staver som går 1,5 meter ned i vannet med 5 cm mellomrom. Mellomrommene er så store at småfisk enkelt kan passere, men smart design fører fisken utenom:

– Stavene er vinklet på en måte som gjør at de bremser opp vannet. Fisken reagerer på endringer i vannhastighet og turbulens, og blir ledet av en vannstrøm langs ledegjerdet til den kommer til en trygg passasje i enden, forklarer Kjærås. 

Stavene i gjerdet er vinklet på en måte som gjør at de bremser opp vannet. Foto: Juliet Landrø / NINA.

Han har i arbeidet med doktorgraden på NTNU kartlagt vannets bevegelse rundt ledegjerdet, og hvordan fisken oppfører seg når den kommer i nærheten. 

Nå er resultatene fra Mandalselva klare:

– 72,5 prosent av laksen lar seg lede forbi!

Dersom ledegjerdet ikke hadde vært der, viser beregninger at kun halvparten av laksen ville passert trygt.

Det var Sweco Trondheim som utførte detaljdesign og beregninger av konstruksjonens stabilitet for å sikre at den lå trygt på elva og tålte varierende vannføringer. Steis mekaniske verksted sto for ytterligere detaljering og selve produksjonen.

Utfordrer utbredt myte om hvor laksen svømmer 

Men Kjærås og kollegene fra NINA så også at noen fisk krysset ledegjerdet.

Tidligere har de fleste antatt at fisken i hovedsak svømmer nær vannflata for å utnytte de høyeste vannhastighetene. Derfor gikk ikke ledegjerdet dypere ned en halvannen meter under vannoverflata.

– Vi så at de fleste av fiskene som krysset gjerdet, gjorde det ved å svømme under, og ikke gjennom grinda, forteller Kjærås. 

Når de studerte atferden til fisken i elva ellers, viste det seg overraskende nok at nesten halvparten av smolten svømte dypere enn 1,5 meter.

– Dette viser at myten om at fisken bare svømmer nær  overflaten ikke stemmer. Dette er spesielt interessant for meg som forsker og rådgiver.

Tidligere har jeg vært med på å avkrefte en motsatt myte om ål, som folk tidligere trodde bare svømte langs bunnen. Slik kunnskap er avgjørende når vi designer fiskepassasjer, sier Kjærås, som i dag jobber som rådgiver i Sweco, der han kombinerer hydraulikk og biologi for å utvikle fiskevennlige vannkraftløsninger.

Å Energi har i etterkant lagd en fylling for å redusere vanndypet og har begynt å montere grinder som stikker dypere ned i vannet

– Vi har ikke gjort noen forsøk etter dette, men vi har god grunn til å tro at dette vil gjøre ledegjerdet enda mer effektivt, sier Kjærås.

Tester ledegjerde i Orkla

I september i år har ei lignende ledegrind blitt montert i Bjørsetdammen i  Orkla, der laks også kan komme inn i et kraftverk på vei mot havet.   

– Grinda bygger på samme prinsipp som den vi brukte i Mandalelva, men har en litt annen og patentert utforming, sier prosjektleder hos NINA Torbjørn Forseth. 

Det er forskere fra ETH Zurich, et universitet i Sveits, som har utviklet og har patent på denne ledegrinda. 

– Vi har fått tillatelse til å bruke løsningen fordi vi blir de første som skal dokumentere hvor godt løsningen faktisk fungerer ved et kraftverksinntak, sier Forseth.  

Det er TrønderEnergi som drifter kraftverket og som har finansiert grinda, som Steis mekaniske verksted har bygd og montert.

– Vi er optimister også for denne løsningen – våre samarbeidspartnere i Sveits har gjort flere renneforsøk som viser at fisk lar seg lede på tvers av strømmen. I 2027 planlegger vi å evaluere løsningen ved å spore laks som passerer dammen, sier Forseth. 

Kontakt: Halvor Kjærås
Les mer:
Ledegjerde for fisk 
Les artikkelen Full scale performance evaluation of a partial-depth floating fish guidance bar rack av Halvor Kjærås m.fl.

Landet forsknings-avtale med USA

Juliet Landrø

2025-08-21T13:06:00.0000000 2025-08-22T14:45:01.4230000

Både Norge og USA har et stort behov for pålitelig fornybar energi. Det er nødvendig å oppgradere både vannkraftsystemet og utvikle løsninger for å ta vare på miljøet i vassdragene for å unngå mer tap av natur. Avtalen er gjort mellom Norge gjennom forskningssentret RenewHydro og det amerikanske energidepartementet, U.S. DoE.  

–Det er viktig at utviklinga av det det fornybare energisystemet skjer på lag med naturen både i Norge og internasjonalt. Denne avtalen bidrar i tillegg til at vi opprettholder samarbeidet med våre forsker-kolleger i USA, noe som er viktig i dagens politiske klima, sier forskningssjef i NINA Tonje Aronsen.  

Utfordringene vannkraften står overfor har mange fellestrekk globalt. 

–De norske forskningsmiljøene innen vannkraft ønsker å samarbeide internasjonalt, og forskere i USA og Norge har stor nytte av å jobbe sammen. Vi er derfor veldig fornøyde med å inngå en fornyet samarbeidsavtale med US Department of Energy, sierLiv Randi Hultgreen, senterleder i RenewHydro. 

RenewHydro er et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) som de neste åtte årene skal utvikle nye løsninger for vannkrafta. Forskningen skal gjøre vannkrafta i stand til å sikre at vi har nok fornybar energi akkurat når vi trenger den, uten at det går på bekostning av miljøet.  

– USA er en stor vannkraftnasjon og gjør mye forskning og utvikling på vannkraft. Samarbeid med amerikanske forskere gir tilgang til verdifull informasjon, svært kompetente forskningsmiljøer og moderne laboratorier. Når vi samkjører forskningsinnsatsen på prioriterte områder, kan Norge og USA sammen finne bedre løsninger for fornybarsektoren, sier Hultgreen. 

I en pressemelding fra USAs Energidepartement - U.S. DoE - skriver de at vannkraft er en enorm ressurs som har stort potensial til å styrke USAs energinett.   

– Samarbeidet vårt med Norge – et annet land som er rikt på vannkraftressurser – vil hjelpe oss med å utvide vår produksjonskapasitet, oppgradere eksisterende anlegg og dyrke den tekniske ekspertisen vi trenger for å få mest mulig ut av disse mulighetene, sier Lou Hrkman i Avdelingen for energieffektivitet og fornybar energi i USDoE i pressemeldingen. 

Det var Norges Ambassadør til USA, Anniken Huitfeldt, og Statssekretær i USAs Energidepartement (U.S. DoE), Chris Wright, som signerte avtalen i Washington 6.juli.  

Samarbeidet bygger videre på en avtale som ble inngått mellom energidepartementene i USA og Norge i 2020. Det har blant annet ført til en felles innsats for å synliggjøre verdien av vannkraft i det internasjonale energibyrået IEA, samarbeid om forskning på bruk av digitale tvillinger i vannkraft, kunnskapsdeling for bruk av MiljøDNA i elver med vannkraft, forskning på fiskevandring, og det har gitt oss bedre forståelse for hvordan ulike mekanismer påvirker hvordan vi planlegger energibruken. 

Kontakt: 

Liv Randi Hultgreen, senterleder i FME RenewHydro 

Tonje Aronsen, forskningssjef for Vann og naturmangfold i NINA 
 

Hvordan påvirker havvind fuglelivet?

Jørn J. Fremstad

2025-07-09T11:00:00.0000000 2025-07-09T12:04:33.4830000

Forskerne har undersøkt hvordan fugl, flaggermus og insekter kan bli påvirket av vindkraft til havs i 20 norske havområder. Resultatene viser at konsekvensene for fugl varierer mellom områdene, og at de blir mer alvorlige hvis mange områder bygges ut.

NINA-rapportene har samlet kunnskap, metoder og forskning som grunnlag for en strategisk konsekvensutredning som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gjort på vegne av Energidepartementet. NVE har vurdert 20 områder som kan være egnet for havvind.

Viktige områder for sjøfugl og vannfugl

Fugl er delt i to grupper i utredningen: 1) sjøfugl (fugler som tilbringer hele året i det marine miljøet) og vannfugl (fugler som kun tilbringer deler av året i det marine miljøet) og 2) trekkfugl. For sjøfugl og vannfugl er konsekvensen av utbygging høyest i området Nordavind B (utenfor Finnmark), Vestavind A (utenfor Stad) og Vestavind F (utenfor Utsira).

–  Det er viktige kolonier i nærheten av disse områdene, og områdene betyr mye for sjøfugl og vannfugl både i og utenfor hekketiden. Utbygging av havvind her vil berøre både norske og utenlandske bestander, sier prosjektleder i NINA, Børge Moe.

Forskerne konkluderer med at en eventuell utbygging vil ha lavest konsekvens for sjøfugl og vannfugl i Sørvest-områdene (sørvest i Nordsjøen).

Trekkfugl påvirkes mest i sør

For trekkfugl er konsekvensen høyest i området Sønnavind A (utenfor Lindesnes) og Sørvest-områdene.

– I disse områdene er det mange fugler på trekk om våren og høsten mellom Norge og kontinentet, sier seniorforsker Roel May i NINA.  

Forskerne har brukt ulike metoder for å hente inn data for de forskjellige gruppene av fugl. Det har gjort det krevende å sammenligne konsekvens mellom fuglegruppene. Analysene på trekkfugl ble basert på data fra ringmerking.

Trenger mer og bedre data

– Ringmerkingsdata har begrensninger. Både sporingsstudier og bruk av radarsystemer kan bedre datagrunnlaget på trekkfugl, sier May.

Analysene på sjøfugl og vannfugl bygger på et stort datagrunnlag som kommer fra overvåkings- og kartleggingsprogrammene SEAPOP og SEATRACK. Men fortsatt er det behov for mer kunnskap. I rapporten foreslår forskerne tiltak for å innhente nye data og utvikle nye analyser på eksisterende data.

– Vindkraft til havs kommer i sjøfuglenes leveområder. Derfor er det viktig å styrke datagrunnlag fra sjøfuglovervåking med kartlegging av bestander og sporing av individer, sier Per Fauchald, seniorforsker i NINA og nasjonal koordinator for SEAPOP.

Konsekvensen for flaggermus og insekter ble satt til «ukjent» i alle utredningsområdene. Det skyldes at det finnes lite kunnskap om flaggermus og insekter til havs.

Bør se på utbyggingen samlet

Forskerne advarer mot å betrakte utredningsområdene hver for seg. Grunnen er at den samlede konsekvensen for nasjonale bestander øker når større arealer og flere områder bygges ut.

– Å bygge ut for totalt 30 GW i alle de 20 områdene vil sannsynligvis ha alvorlige konsekvenser for nasjonale bestander av sjøfugl og vannfugl, sier Moe.

Del 1 av konsekvensutredningen fra NVE ble publisert i 2024 og omhandlet de tre første områdene. Del 2 er nylig publisert og omhandler de 17 øvrige områdene. NINA-rapportene inngår i den strategiske konsekvensutredningen.

Kontakt:

Børge Moe

Per Fauchald

Roel May

Les rapportene

Fagutredning for virkninger av havvind på fugl, flaggermus og insekter i 17 utredningsområder i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet

Fagutredning for virkninger av havvind på fugl, flaggermus og insekter i tre utredningsområder i Nordsjøen: Sørvest F, Vestavind F og Vestavind B

Les Strategisk konsekvensutredning

Vannkrafta ser seg som grønn – men er usikre i møte med krav om bærekraft

Juliet Landrø

2025-03-23T12:38:00.0000000 2025-03-26T14:40:55.2530000

Norge er en av verdens største produsenter av vannkraft, og hele 90 % av elektrisiteten vår kommer fra denne fornybare energikilden. Vannkraft spiller derfor en nøkkelrolle for å nå klimamål, men det er samtidig nødvendig ta hensyn til naturen i elver og vannmagasiner. Regulering av vassdrag påvirker fisk og andrearter i og langs vassdragene, noe som gjør miljøtiltak som fiskepassasjer og minimumsvannføring avgjørende for en bærekraftig utvikling.

Nye krav fra EU og Naturavtalen skaper usikkerhet

Rapporten «Bærekraft innen vannkraft»  viser at bransjen vurderer sin egen bærekraft som høy, men at mange kraftselskaper er usikre på hvordan de skal tilpasse seg nye regler for bærekraftig finansiering og miljøtiltak.

– Selv om selskapene ønsker å bli enda grønnere, møter de hindringer som høye kostnader og usikkerhet rundt nye tekniske krav viser vår undersøkelse, sier NINA-forsker Berit Köhler som var prosjektleder for «Politikk og Samfunn» i HydroCen.

Store forskjeller i ambisjonsnivå

Undersøkelsen viser at flere i vannkraftbransjen har høye ambisjoner for 2030, inkludert økt fokus på miljøtiltak og tilpasning til nye regulatoriske krav fra EU. Forskerne så imidlertid også store forskjeller i hvordan vannkraftbransjen planlegger miljøtiltak. 

– Enkelte selskaper er proaktive og investerer i miljøtiltak uavhengig av regulatoriske krav, mens flertallet viser en mer avventende holdning, sier Köhler.
Pålegg og vilkårsrevisjoner oppfattes som de største driverne for å gjøre miljøtiltak, mens høye kostnader og mangel på teknisk kunnskap er betydelige barrierer.
En av de mest sentrale diskusjonene i bransjen er tolkningen av EUs taksonomi - som er et system for å rapportere hva selskaper gjør for å bidra til grønn omstilling. Det er også her store variasjoner i hva selskapene rapporterer som «miljømessig bærekraftig», noe som kan skyldes uklarheter i regelverket. 

EØS-tilsynet (ESA) uttrykte misnøye med Norges gjennomføring av miljøtiltak i vannkraftsektoren og vurderer å bringe saken inn for EFTA-domstolen. Kritikken gjelder blant annet manglende likebehandling av eldre og nyere vannkraftanlegg samt lav gjennomføringstakt av vilkårsrevisjoner.

Fem anbefalinger fra forskerne 

I rapporten anbefaler forskerne flere tiltak for at norsk vannkraft skal opprettholde sin posisjon som en bærekraftig energikilde:

•    Styrke regulatoriske rammeverk:
Gi klare og konsistente retningslinjer for å hjelpe selskaper med å oppfylle bærekraftstandarder. 

•    Økonomiske insentiver:
Tilby økonomisk støtte og insentiver for selskaper som investerer i bærekraftige teknologier og praksiser. 

•    Styrke samfunnsaksept i fremtidige prosjekter:
Det anbefales at vannkraftselskaper investerer tidlig og kontinuerlig involvering av interessenter, utvikling av tiltak som både gir lokale fordeler og tar miljømessige hensyn og åpen og transparent kommunikasjon som blant annet forklarer hvordan prosjektene bidrar til å nå både globale klimamål og lokale behov. 

•    Fremme "best practice":
Dele vellykkede casestudier og gode tiltak for å oppmuntre til bredere implementering av bærekraftige tiltak. 

•    Fremtidig forskning som planlagt i videreføringen av FME’en RenewHydro skal bidra med mer kunnskap som er etterspurt

Legitimitet – en nøkkel til suksess

Et sentralt tema i rapporten er behovet for legitimitet. For at vannkraftprosjekter skal være bærekraftige på lang sikt, må de være forankret i lokalbefolkningens behov og interesser. Åpne prosesser og tidlig involvering av interessenter trekkes frem som avgjørende faktorer her.

– For at norsk vannkraft skal forbli en bærekraftig energikilde, kreves ikke bare teknologiske løsninger, men også en tydelig strategi for hvordan miljøtiltak skal implementeres på en økonomisk og regulatorisk forutsigbar måte. Vår studie viser at bransjen har store ambisjoner, men at usikkerhet knyttet til regelverk og finansiering kan bremse nødvendig omstilling. Det er avgjørende at myndigheter og næringsliv samarbeider om å skape tydelige rammebetingelser for en grønnere vannkraftsektor, sier Köhler.

Kontaktperson:
Berit Köhler

Rapporten: Bærekraft innen vannkraft: Hvordan norske vannkraftprodusenter vurderer og håndterer nye muligheter. HydroCen Rapport 54. Köhler, Berit; Ruud, Audun; Rønning, Bente

I HydroCen har flere forsket på metoder og muligheter for å gjøre vannkraften mer miljøvennlig, blant annet:
•    Ledegjerde redder fisk fra turbinene 
•    Teller gytefisk med DNA
•    Utvidet miljødesign i Demovassdrag Nea
•    Fjernmåling med satelitt, droner og fly kan kartlegge nye vassdrag 
 

Denne saken er også publisert på bloggen til RenewHydro som fortsetter forskningsinnsatsen på vannkraft etter HydroCen.

Ny modell kan forutsi om fisken svømmer inn i kraftturbiner

Anne Olga Syverhuset

2025-02-12T09:36:00.0000000 2025-10-30T10:02:18.4630000

Tradisjonelt har vi antatt at fisken følger hovedstrømmen i elva, men det viser seg at den slett ikke alltid gjør det. 
Nå har norske forskere utviklet en modell som bruker statistikk til å forutsi fiskens bevegelser under forskjellige strømforhold.

– Vi har laget en modell som med god treffsikkerhet kan forutsi hvor laksesmolten vil bevege seg i elva, forteller Kim Magnus Bærum, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Sammen med kolleger har han utviklet modellen basert på studier av laksesmolt i Mandalselva og Orkla, som nylig ble publisert.

– Modellen har potensial til å bli et brukervennlig og praktisk verktøy for kraftbransjen, sier NINA-forsker Ana T. Silva, som i en årrekke har forsket på utforming av tekniske løsninger for trygg opp- og nedvandring for fisk.

Modellen fungerer nå godt som et generelt verktøy for å forutsi hvilke valg smolten tar basert på de strømforholdene den opplever. 

– Da kan vi simulere hvordan fisken vil bevege seg ved endring av vannføring i ulike elver og beregne hvor stor andel fisk som risikerer å bli drept i turbinen under gitte forhold, forklarer Bærum

På sikt vil de videreutvikle modellen til også å inkludere andre faktorer enn bare de hydrauliske for å skape mer naturtroe simuleringer

Et nyttig verktøy for å designe tiltak som beskytter fisken

Modellen gjør det også mulig beregne hvordan både eksisterende og nye installasjoner i elva kan påvirke fisken.

– Det er nyttig for å kunne designe og installere tiltak som mest mulig effektivt reduserer skader på laksesmolt, sier Silva.

Arbeidet er finansiert av NINA, og er bygget på resultatene fra prosjektet SafePass. Det henger også sammen med forskernes arbeid i prosjektet FishPath.

Les artikkelen: Predicting fine-scale downstream migratory movement of Atlantic salmon smolt (Salmo salar) in front of a hydropower plant | Scientific Reports

Kontakt:
Kim Magnus Bærum
Ana T. Silva
 

Forskningssenteret RenewHydro skal fornye norsk vannkraft

Juliet Landrø

2025-01-13T09:36:00.0000000 2025-01-21T13:08:10.0230000

Forskere fra hele Norge og utvalgte internasjonale universiteter skal samarbeide om å utvikle smarte løsninger. Målet er mer miljøvennlig vannkraft, som samtidig sikrer stabil strøm og gir gode inntekter til det norske samfunnet.  

– For livet i elva betyr det for eksempel at fisken skal komme seg uskadet forbi kraftverk, sier NINA-forsker Line Sundt-Hansen som skal lede arbeidet med natur og klima i RenewHydro.

Omstille til klimaendringer og beskytte natur 

Naturen har gitt samfunnet vårt eventyrlige ressurser. Ved å utvikle oss som en vannkraftnasjon har vi skapt industri, arbeidsplasser og lokalsamfunn over hele landet. Men vannkrafta har også hatt stor påvirkning på naturen i og rundt elver og vassdrag.  

RenewHydro skal derfor gjøre en betydelig innsats for å finne metoder som styrker biologisk mangfold, reduserer naturinngrep og bidrar til å restaurere økosystemer.  

På lag med sol og vind 

Vannkraft har vært ryggraden i Norges energiforsyning i over 100 år, men nå står både vannkrafta og samfunnet ovenfor nye problemstillinger. Norge er i ferd med å elektrifisere flere deler av samfunnet som transport og industri. Samtidig etableres nye kraftkrevende næringer, og vi har forpliktet oss til ambisiøse natur- og klimamål. 

– Vannkrafta er en kilde til nye og store muligheter i energisystemet. Når eksperter innen teknologi, biologi og økonomi jobber sammen kan vi ta vannkrafta inn i en ny æra   sier senterleder Liv Randi Hultgreen fra NTNU.  

– I RenewHydro skal vi forske på hvordan vannkrafta kan spille på lag med andre fornybare teknologier som sol- og vindkraft, og tilpasse seg nye klima- og markedsutfordringer, sier Hultgreen. 

Vannkraftindustrien og forvaltningen vil være tett involvert. De skal både være med på å prøve ut modeller i laboratoriet og teste konkrete løsninger ved kraftverk og vassdrag. 

Sikre stabil energiforsyning 

Sikker tilgang til strøm er nødvendig for det moderne samfunnet. De siste årene har ekstremvær og strømkriser vist at dette ikke er noe vi kan ta som en selvfølge. Vannkraft kan lagre og regulere energi i enorme vannmagasiner. De fungerer som naturlige batterier og gir oss alltid tilgang til strøm – også når det er overskyet og vindstille.  

I RenewHydro skal forskerne utvikle teknologiske løsninger som styrker vannkraftens evne til å lagre og regulere energi. Det vil bidra til å styrke forskning på forsyningssikkerheten i et energisystem som blir stadig mer avhengig av variabel fornybar energi som sol- og vindkraft. 

– Forskerne vil se på hvordan vi skal utforme fremtidens kraftverk. De må ta hensyn til at kraftverket oftere starter og stopper produksjonen, fordi etterspørselen varierer mer enn før, sier Hultgreen. 

Kraftverkene må også håndtere større flomtopper og lengre tørkeperioder, samtidig som de tar hensyn til natur og miljø. 

Gjennom analyser av klimakonsekvenser og flomdemping kan forskningen bidra til å beskytte samfunn og infrastruktur mot ekstreme værforhold i fremtiden. 

Kontaktpersoner:  

Line Sundt-Hansen, NINA 

Liv Randi Hultgreen,  NTNU 

Fakta:  

• RenewHydro er et Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME), som er et initiativ fra Forskningsrådet for å sikre langsiktig forskning på fornybar energi og energiomstilling i nært samarbeid mellom forskning, næringsliv og forvaltning.
• Forskningsrådet og vannkraftbransjen vil bruke rundt 370 millioner kroner de neste åtte årene for å gjøre vannkrafta til en bærebjelke for energiomstillingen.    
• Senteret ledes av NTNU (vertskap), Norges handelshøyskole (NHH), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og SINTEF Energi. Forskninga skjer i tett samarbeid med norske og internasjonale forskningspartnere som NORCE, NMBU, Universitetet i Sørøst-Norge (USN), ETH Zürich, Luleå Tekniske Universitet og Kathmandu University.  

RenewHydro skal utvikle kunnskap og løsninger slik at fleksibel vannkraft kan støtte realisering av energiomstillingen og nå nasjonale energi-, klima- og naturmål.

Vannkraft leder til fornybar energi og bedre miljø

Juliet Landrø

2024-11-14T14:00:00.0000000 2024-11-14T14:13:51.3800000

36 stipendiater har fullført doktorgrader, det er utdanna over 400 masterstudenter og publisert mer enn 200 vitenskapelige artikler av høy kvalitet i perioden forskningssenteret HydroCen har eksistert. I tillegg er det utviklet konkrete metoder som allerede er tatt i bruk av vannkraftbransjen og forvaltningen. 

– Det er ekstremt viktig å opprettholde og videreutvikle kompetansen innenfor vannkraft, sa Statskrafts konserndirektør i Norden, Dag Smebold, under sluttkonferansen.

Se hele innlegget til Smebold her.

Hindrer fisken i å bli sushi

En metode for å lede fisk forbi turbiner når de skal vandre fra elva og ut i havet, er en av miljøløsningene som er utviklet i HydroCen.

Den første laksetrappa i Norge ble bygget i 1882 – og virker fortsatt i dag, slik at fisk kan komme til elva for å gyte. Men, hvordan skal fisk komme seg fra elva og ut i havet? Det har det vært få gode løsninger for nedvandring til tross for intens internasjonal forskningsaktivitet.

Her har HydroCen bidratt til nye løsninger og til å skape nye allianser som jobber sammen for å videreutvikle disse:

Oppstartsbedrift hindrer havari i store maskiner

Feildeteksjon i elektriske maskiner er en løsning som kan spare industrien for enorme summer. AIMSES er en oppstartsbedrift som har vokst frem fra omfattende forskning i HydroCen. De bruker smarte sensorer og kunstig intelligens for å overvåke tilstanden til elektriske maskiner – som for eksempel generatorer. 

AIMSES har løsninger som gjør det mulig å minimere uplanlagt nedetid, forlenge levetiden til utstyret og støtte miljømål på tvers av energisektoren, industri og transport. NTNU-forsker Hossein Ehya tok doktorgraden sin på dette temaet i HydroCen, og her kan du se ham presentere denne løsningen:

Strøm når vi trenger den  

Det som er litt tricky med strøm er at den må produseres akkurat når vi trenger den, og da må magasinene helst være passe fulle og turbinene klare. Kraftprisene er signalet på når vi trenger å lagre vann, og når vi trenger å produsere. 

For å kombinere behov, kapasitet og priser, trenger vi smarte datasystemer. I HydroCen har forskerne forbedret flere systemer. 

Forsker i SINTEF Energi, Linn Emelie Schäffer, tok doktorgraden sin i HydroCen og presenterte noen av høydepunktene fra forskninga på produksjonsplanlegging under konferansen. 

FME-ordningen er et konkurransefortrinn for Norge

Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) er en ordning fra Norges forskningsråd. Den skal sikre langsiktig forskning rettet mot fornybar energi, energieffektivisering, CO2-håndtering og samfunnsvitenskap. Det skal skje i tett samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og forvaltning. 

– FME-ordninga er et fantastisk virkemiddel og et konkurransefortrinn for Norge, sa administrerende direktør Norunn Myklebust i Norsk institutt for naturforskning. 

– Her samles forskning, utdanning, vannkraftbransjen, offentlig forvaltning og konsulentselskaper rundt samme bord over en lang periode. Der vi ikke bare forsker og jobber i lag, men faktisk kan bli kjent med hverandre, stole på hverandre og tørre å by på oss selv.

Det har blant annet ført til innovative prosjekter som AlternaFuture - kortstokkmetoden, DeGas og FishPath. 

Internasjonal suksess

Gjennom HydroCen har den norske vannkraftforskningen også hevdet seg internasjonalt, og sentret har blant annet bidratt til å opprette et eget program for vannkraft i EUs forskningsallianse EERA.

– Forskning er som internasjonal idrett så konkurransen står der ute. Vi ser at de norske forskningsmiljøene på vannkraft hevder seg veldig internasjonalt, og jeg er helt sikker på at FME-ordningen har mye av æren for det, sa forskningssjef Knut Samdal i SINTEF Energi.

• Her er hele samtalen mellom forskningspartnernes ledere, Olav Bolland (NTNU), Knut Samdal (SINTEF Energi) og Norunn Myklebust (NINA).

– Vannkrafta har vært en driver for utvikling av det norske samfunnet. Den er en nøkkelressurs for energisikkerhet, vår økonomiske utvikling og miljø selv om det også har sine miljøkostnader, sa dekan Olav Bolland ved NTNU til et fullsatt publikum i åpninga av konferansen.

Konferansen ble streamet, og er tilgjengelig på YouTube-kanalen til HydroCen. 

Her er programmet, med lenke til alle presentasjonene:

Åpning, ved Olav Bolland, dekan ved fakultet for Ingeniørvitenskap, NTNU

Vannkraftforskning for samfunnsutvikling - Dag Smedbold, konserndirektør for Norden, Statkraft

Resultater fra forskninga:

Nye løsninger for fiskevandring - Torbjørn Forseth, seniorforsker, NINA. 
Prediktiv feildeteksjon - Hossein Ehya, forsker, NTNU. 
Damsikkerhet - Ganesh Ravindra, ingeniør, Statkraft. 
Nye modeller i produksjonsplanlegging - Linn Emelie Schäffer, forsker, SINTEF.
Hva er forskjellen på Energi og Effekt?
Suksesshistoriene om turbin og generator - og alt mellom! Arne Nysveen og Ole Gunnar Dahlhaug, professor, NTNU.

Samtale mellom forskningspartnernes ledere, Norunn Myklebust, administrerende direktør, NINA, Knut Samdal, forskningssjef SINTEF Energi, Olav Bolland, dekan ved fakultet for Ingeniørvitenskap, NTNU.

Resultater fra forskninga:

Levetid tunneler, Case Roskrepp - Kaspar Vereide, Sira-Kvina kraftselskap.
Utvidet miljødesign - Line Sundt-Hansen, seniorforsker, NINA.
Miljøteknologi - Frode Fossøy, seniorforsker, NINA.

Hvordan har bransjen brukt forskningsresultatene?

Miljødesign i Aurlandsvassdraget - Bjørn Otto Dønnum, Hafslund. 
Ledegjerdet i Mandalsvassdraget - Svein Haugland, Å Energi. 
Resultater inn i produksjonsplanlegging - Ellen Aasgård, Aneo. 
Vannkraftforskning brukt i forvaltninga - Mette Eltvik, NVE.

Hvordan har bransjen brukt forskningsresultatene? Samtale mellom brukerpartnernes ledere v/Norunn Myklebust Adm.dir. NINA.
Ivar Arne Børset, direktør for nordisk prosjektutvikling i Statkraft.
Celine Setsaas, leder Eierskap og Juridisk, Hafslund. 
Mette Eltvik, NVE.

Forskningsrådets perspektiv - Åse Slagtern, Norges forskingsråd, NFR.

Flerfaglig samarbeid:

Alterna Future - Kaspar Vereide, Sira-Kvina kraftselskap. 
DeGas - Ludwig Kuhn, NINA. 
Fishpath - Torbjørn Forseth, NINA.

Hva er lurt med dumme spørsmål? 

Avslutning - Liv Randi Hultgreen, senterleder i HydroCen.

Denne saken er også publisert

Skal kartlegge inngrep i verna vassdrag i Norge

Juliet Landrø

2024-10-02T14:00:00.0000000 2024-10-04T13:57:14.3070000

– Det er få vassdrag i Norge som ikke er bygget ut til kraftproduksjon, så de som er igjen representerer viktige verdier for samfunnet, sier prosjektleder Børre Dervo i Norsk institutt for naturforskning, NINA.

Det er over 50 år siden 390 vassdrag først ble vernet for å unngå at de ble bygget ut til vannkraftproduksjon. Hensikten var å beskytte naturverdier og andre verdier som kulturminner og friluftsinteresser i og langs elvene. 

– Vi skal blant annet lage et verktøy som kartlegger hvilke verdier som finnes i disse vassdragene, inkludert en måte å måle omfanget av veier, kraftledninger, stier og andre inngrep, sier Dervo.

Skal sjekke om de verna elvene er «representative»

Da elvene ble vernet på 1980- og 90-tallet var mange av de største vassdragene i Norge allerede bygget ut til vannkraft.     

– Formålet med vernet var først og fremst å ta vare på et representativt utvalg av vassdragsnaturen i Norge, sier Dervo.

Et viktig kriterium for vernet var uberørt natur. Derfor ligger mange av vassdragene som ble vernet i fjellområder og skog, langt unna byer og tettsteder. I mange av vassdragene er det gjort undersøkelser for å kartlegge artsmangfold, geologiske verdier, urørthet, friluftsliv og kulturmiljø.

– Vi vet egentlig ikke så mye om hvor omfattende inngrepene er i vassdragene og hva som er dagens status på de verdiene som ble kartlagt på vernetidspunktet, sier Dervo.

Forskerne vil derfor bruke en kombinasjon av data fra tidligere rapporter,  geologiske kart, feltundersøkelser og modellering for å lage en totalvurdering over hvilke typer vassdrag som er vernet, og hvor store inngrep som er gjort. Den oversikten skal knyttes til digitale kartløsninger og være lett tilgjengelig for forvaltningen og andre interesserte. En viktig del av oppgavene vil også være en evalueringen av ordningen og de rikspolitiske retningslinjene for de verna vassdragene.

– Målet er å få en oversikt over hvilke typer natur vi faktisk har tatt vare på i elvene, og om det er noen naturtyper som er dårlig representert blant de vernede vassdragene, sier Dervo.

Oppdragsgiver er NVE – Norges vassdrags- og energidirektorat, og oppdraget gjennomføres i samarbeid med Geo-Økologisk forskningsgruppe (GEco) ved Naturhistorisk Museum (UiO) og skal bidra til å videreutvikle kartleggingssystemet Natur i Norge (NiN). 

Kontakt:

Børre Dervo, forsker i NINA

Natur og kraft – kan vi løse floka?

Juliet Landrø

2024-08-08T13:40:00.0000000 2024-08-08T13:43:59.6070000

På arrangementet “Natur møte klima møter energibehov. Kan vi løse floka?” presenterer forskere fra Norsk Institutt for naturforskning (NINA) og Institutt for energiteknikk (IFE) smakebiter fra forskningsfronten, med naturregnskap, KI-teknologi, systemanalyse, fremtidsscenarier og praktiske løsninger. 

– For å nå klimaforpliktelsene våre, trenger vi 43TWh mer kraft innen 2035. Det er en økning på cirka 30% av hva vi har i dag, sier forskningsdirektør Tine Uberg Nærland i Institutt for energiteknikk (IFE). 

– Det er avgjørende at vi bygger ut på en måte som bevarer økologiske tjenester og naturen, sier hun. 

I sommer har mange virkelig oppdaget hva den norske naturen byr på. Vi har fantastiske fjellområder, skog med bær, sopp og nesten 50 000 kjente arter. Andre land ser til oss med misunnelse og strømmer nordover for å feriere på «coolcation». 

– Å ta vare på naturen kommer ikke av seg sjøl. Det krever faktisk noe av oss, sier seniorforsker Dagmar Hagen i Norsk institutt for naturforskning, NINA. 

– Oppi alt dette verdifulle skal vi utvikle samfunnet vårt, vi må ha noe å leve av. Vi skal bo her, trenger strøm, ha mobil, bygge fabrikker og veier, dyrke mat og produsere kraft. Men vi skal også ha noe å leve for. Nå er vi på et veiskille der naturen er under sterkt press, sier hun. 

I debatten utfordrer vi derfor både politikere og næringsliv og spør: Hvordan skal vi løse denne floka med natur-, klima- og energikrise? Hvem skal ta beslutningene? og Hvordan skal vi håndtere energiforbruk versus produksjonsbehov? 

Det er plass til 130 personer i restauranten på Clarion Hotel Tyvholmen, så det er først til mølla!  

Medvirkende er:  

Norunn S. Myklebust, Administrerende direktør, NINA 

Bård Ludvig Thorheim, Energi- og miljøkomiteen Stortinget, Høyre 

Sofie Marhaug, Energi- og miljøkomiteen Stortinget, Rødt 

Linda Monsen Merkesdal, Energi- og miljøkomiteen Stortinget, Arbeiderpartiet 

Christian Steel, Generalsekretær, Sabima 

Ingrid Lomelde, Bærekraftsdirektør, Hafslund 

Sverre Gotaas, Administrerende direktør, Herøya industripark 

Tine Uberg Nærland, Forskningsdirektør, IFE 

Dagmar Hagen, Seniorforsker, NINA 

• NINA deltar også på 18 andre arrangement om natur under Arendalsuka, her er oversikten. 

Naturregnskap kan hjelpe utbyggere til bedre beslutninger

Jørn J. Fremstad

2024-06-26T10:30:00.0000000 2024-06-26T10:35:09.1570000

– Planleggere og utbyggere kan utarbeide naturregnskap for å få en mer helhetlig forståelse av hvordan de skal håndtere naturpåvirkning. Slik kan de bidra til å støtte opp under målet om å utvikle prosjekter som påvirker naturen minst mulig. Vi foreslår derfor å lage en standardisert metode for naturregnskap på prosjektnivå i Norge, sier forsker Trond Simensen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I en ny rapport har NINA-forskere synliggjort hva som kan inngå i et naturregnskap på prosjektnivå, og vurdert hva som skiller slike regnskap fra tradisjonelle konsekvensutredninger.  Verktøyene skal bidra til at det blir tatt mer hensyn til natur i planleggingen av utbyggingsprosjekter. De bør også kunne brukes til å dokumentere hvilke tilpasninger som er gjort i underveis i et utbyggingsprosjekt, og som grunnlag for å overvåke og dokumentere hvilke effekter prosjektet har på naturen i driftsperioden.

Nyttige i ulike faser

– Vi har vurdert to tilnærminger – konsekvensutredninger og naturregnskap – ut fra hvor nyttige de er i ulike faser av en planlagt energiutbygging, fra søknad om konsesjon til fasen med detaljplanlegging og utbygging, forteller Simensen.

Forskerne har gått gjennom dagens krav til konsekvensutredninger for utbygging av fornybar energi, beskrivelsene av rammeverket for naturregnskap og status for arbeidet med å utvikle rammeverket videre ned til prosjektnivå. Analysen viser at både konsekvensutredninger og naturregnskap har sine styrker og svakheter.

Kritiseres for varierende kvalitet

I dag inneholder konsekvensutredninger den mest sentrale kunnskapen for bedrifter og myndigheter som skal vurdere hvordan utbygging av energikilder vil påvirke miljøet. De er med å avgjøre om en utbygger skal få tillatelse eller avslag på søknaden, men norske konsekvensutredninger er blitt kritisert for varierende kvalitet, legitimitet og relevans.

Konsekvensutredninger er ikke utformet for å dekke nye kunnskaps- og forvaltningsbehov, eller med sikte på at kunnskapen skal kunne inngå i rapporteringen fra bedrifter og myndigheter om hvor bærekraftig prosjektet er. Konsekvensutredningene peker for eksempel sjelden på hvor og hvordan man kan restaurere eller kompensere for å redusere samlet negativ påvirkning fra et utbyggingsprosjekt.

Fra grov til fin skala

Naturregnskap er et relativt nytt verktøy for å systematisere kunnskap om tilstand og utvikling i naturen, og naturens bidrag til menneskelig velferd. Det er utviklet for å brukes for større områder (nasjoner og regioner), men kan også gjennomføres i en finere skala.,

Samtidig mangler Norge klare retningslinjer for hva regnskap på prosjektnivå skal omfatte, for eksempel når de brukes i vurderingen av energiprosjekter.  Å utarbeide naturregnskap etter standardiserte metoder kan derfor gjøre det lettere for en kommune, en utbygger eller myndighetene å ta valg basert på kunnskap og synliggjøre effektene av alternative løsninger.

Naturregnskap på prosjektnivå kan være nyttig for å planlegge og gjennomføre fornybare energiprosjekter og andre utbyggingsprosjekter. Det er viktig at en eventuell innføring av naturregnskap på prosjektnivå fører til økt gjennomføringskraft og mer forutsigbar behandling av energiprosjekter. Likevel er det enkelte utfordringer som bør tas hensyn til når metoden utvikles, og disse er det pekt på i rapporten.

For at samfunnet skal ha tillit til data fra naturregnskap i fin skala er det avgjørende at metoden utvikles løpende, at dataene om natur er åpne for alle og at det er gode systemer for kvalitetskontroll, sier Simensen. 

Kontakt Trond Simensen

Les rapporten Naturregnskap på prosjektnivå

NINA and Hydro Energy team up for biodiversity

Trine Hay Setsaas

2024-04-30T10:30:00.0000000 2024-04-30T12:14:17.1030000

NINA researchers support the renewable energy sector in their endeavor to reduce negative impacts on biodiversity. A new NINA report, commissioned by Hydro Energy, presents how guidelines to evaluate impacts on biodiversity in Norway map onto international performance standards developed for environmental sustainability reporting.  

We first present an overview of the status of the criteria used in Norway, and then, together with experience and principles from restoration ecology, link to the mitigation hierarchy to provide recommendation on how to minimize impacts on biodiversity, says Graciela Rusch, senior researcher at NINA and head of the project. We also reflect on current gaps to implement actions towards biodiversity no net loss and net gains objectives, she says. 

The principles of the mitigation hierarchy involve taking nature into account in all stages of a development process, from strategic and detailed planning to actual project implementation. 

Operationalization of "no net loss" in Norway

Norway is currently revising its National Biodiversity Strategy and Action Plan (NBSAP) as a follow-up to the Global Biodiversity Framework under the Convention on Biological Diversity, which will include regulations related to the private sector. 

At present there is no operationalization of the "no net loss" concept in Norway, i.e. which impacts should be compensated for and how. It is therefore suggested in the report that the revised NBSAP could include such guidelines, accompanied by By national normative definitions of where negative impacts must be avoided, and how compensation measures would be designed.   

With this collaboration with Hydro Energy, says Rusch, we describe how the mitigation hierarchy could be turned into a stronger tool to protect biodiversity in Norway by defining clearer criteria to apply at each step and by including quantitative assessments of impact. Our message is “the smaller the physical impact, the easier and less costly it is to compensate for damage”.   

Contact Graciela Rusch

Read the report Performance standards and biodiversity no net loss commitments: An assessment of status and implementation gaps in Norway

Ja til nytt senter for nyskapende vannkraftforskning

Anne Olga Syverhuset

2024-04-11T11:16:00.0000000 2024-04-11T12:06:57.0000000

NINA er en av hovedforskningspartnerne i RenewHydro som skal bidra til å gjøre vannkrafta mer bærekraftig, fleksibel og klimatilpasset. 

Behovet for mer fornybar energi er enormt, samtidig har vi både ei natur- og ei klimakrise. Vannkrafta kan spille en unik rolle for å utvikle det fornybare energisystemet.

Sammen med 30 partnere fra industri, myndigheter og forskningsinstitusjoner har forskere fra NTNU, Norges handelshøyskole- NHH, NINA og SINTEF blitt tildelt 180 millioner kroner fra forskningsrådet.

– Vi gleder oss til å være med på å videreutvikle den kunnskapen vi har om arter og naturmangfold i elvene, og til å jobbe enda bredere med vannkraft og miljø fremover, sier Norunn Myklebust, direktør i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Vannkraftens store styrke er at den er den eneste av de fornybare energikildene som kan lagres. Den kan derfor balansere både produksjon og forbruk mellom måneder og årstider, og det er avgjørende for utvidelse og integrering av variable fornybare energikilder som vind- og solkraft. Det krever både teknologi for å gjøre selve produksjonen mer fleksibel, og metoder for å løse utfordringer innen økonomi, marked, miljø og samfunn.

Nye miljøutfordringer med ny bruk av vannkraft

Når vannkrafta skal drives på en ny måte, kommer også andre miljøutfordringer. Samtidig står vannkraftbransjen  overfor økte krav til bærekraft, biologisk mangfold og arealbruk.

– Nå får vi muligheten til å utvikle ny kunnskap og nye løsninger for naturen samtidig som ingeniørene og økonomene utvikler løsninger for fornyet vannkraft, sier seniorforsker Torbjørn Forseth i NINA. 

Gjennom tidligere forskningssentre for miljøvennlig energi, CEDREN og HydroCen, har forskerne utviklet blant annet konseptet miljødesign, metoder for overvåkning med miljøDNA, fjernmåling og fiskevandring.

–I RenewHydro vil vi ha mye mer fokus på å se helheten og de store sammenhengene. I stedet for enkeltarter vi vi se mer på biologisk mangfold, arealbruk og klimatilpasning, sier Forseth. 

Det nye forskningssenteret blir en videreføring av innsatsen i FME HydroCen, men de styrker innsatsen innen både bærekraft, samfunn og økonomi i det videre arbeidet.

– Vi vet at klimaendringer påvirker både vannkrafta og miljø, og det kommer til å bli en økende utfordring. Vi gleder oss til å jobbe sammen på tvers av fagdisipliner i det nye senteret for å finne gode løsninger for både vannkraft og natur, sier seniorforsker i Line Sundt-Hansen i NINA. 

Hun vil lede programmet «Vannkraft som demper klimapåvirkning» hvor forskerne blant annet skal se nærmere på hvordan klima påvirker vannkraftanleggene, naturbaserte løsninger og hvordan samfunnet forholder seg til vannkrafta.

Les også: RenewHydro skal forske på bærekraftig og fleksibel vannkraft.

Natur og arealbruk ble ikke prioritert

NINA søkte også sammen med Universitetet i Bergen og Institutt for Energiteknikk om midler til et forskningssenter for å finne løsninger for utvikling av fornybar energi med minst mulig negativ effekt på natur; FME Areal. Med på laget har de en rekke andre forskningsinstitusjoner, aktører i energibransjen, næringsliv og forvaltningsmyndighetene. Denne søknaden ble ikke innvilget.

– Når det er så mye fokus på at naturen bygges ned bit for bit, er det skuffende at forskning på løsninger som gjør det lettere å løse energikrisen uten å ødelegge de viktigste naturverdiene våre ikke prioriteres, sier Norunn Myklebust, direktør i NINA.

I kronikken «La oss bruke naturen smartere» skriver forskningspartnerne om at en forutsetning for å komme videre med å ta bedre hensyn til arealbruk og natur ved utbygging av fornybar energi er at forskere, energinæringen og forvaltningen setter seg sammen for å finne løsninger. Den gode nyheten er at de ønsker å jobbe sammen for å finne de beste løsningene.

Kraftbransjen og næringslivet har etterlyst verktøy som gjør det lettere nå målet om mest mulig produksjon av fornybar energi, og samtidig minst mulig tap av natur. Hele 32 samarbeidspartnere var med på søknaden, blant disse var to tredjedeler fra kraftbransjen.

– Det er ekstra skuffende at vi ikke nådde fram med søknaden når vi har så mange industripartnere med på laget. Men selv om vi ikke fikk midler nå, vet vi at det er et stort behov for denne kunnskapen, og vi vil jobbe videre med tematikken og løsningene, sier Dagmar Hagen, seniorforsker i NINA som har ledet arbeidet med søknaden for FME Areal.

La oss bruke naturen smartere

Jørn J. Fremstad

2024-04-08T10:26:00.0000000 2024-04-08T10:39:42.7970000

Mest mulig produksjon av fornybar energi, og samtidig minst mulig tap av natur. Det er et naturlig mål for framtidas energisystem. Det må skje raskt, men tilgangen på areal er begrenset og naturen er under stort press. For å lykkes må vi planlegge, bygge ut og drifte energisystemet mye smartere enn i dag.

Vi har rota oss inn ei skikkelig kraftsuppe med ingredienser som passer ganske dårlig sammen. Det er nok å si strømpris, utenlandskabler, datasenter, bonuser og reindrift, så tar kommentarfeltene fyr. Kraftsektoren sliter med legitimiteten og et høyt konfliktnivå. Landbaserte vindkraftverk er ei skikkelig hodepine for både utbyggere, lokalsamfunn og politikere. Det ulmer rundt bakkemontert solkraft, og hvem tør satse sparepengene sine på vindkraft til havs?

Framtidas energiutbygging er i høyeste grad et politisk spørsmål, og det politiske signalet er for så vidt klart. Energikommisjonen peker på behovet for å bygge ut fornybar kraft i et større tempo. «Mer av alt raskere» har blitt et politisk mantra, og NHO-direktør Almlid mener «vi trenger styrt panikk» i utbygging av fornybar energi.

Kraftsektoren skal levere kraft i et internasjonalt marked, opprettholde forsyningssikkerhet og levere på klimaforpliktelsene. Samtidig peker Klimautvalget 2050 på store konflikter og behov for ærligere og tøffere prioriteringer rundt energi, areal og industri. For å unngå et kraftunderskudd i 2030 trengs både kløkt og kunnskap i form av smartere energiløsninger og gode politiske prosesser.

Tap av natur er blant de største truslene for verdens økonomi fordi det ødelegger forsyningen av livsviktige naturgoder og evnen til å håndtere klimaendringer. Beregninger fra konsulentselskapet Deloitte viser at Norges brutto nasjonalprodukt kan minke med 80 milliarder kroner årlig, hvis nedbyggingen fortsetter i samme tempo. I Norge er mange hundre arter på rødlista, det vil si at de er i fare for å dø ut. Mer enn en tredel av myrene våre er ødelagt og pøser ut karbon til atmosfæren, og de fleste store elvene er regulert til å produsere vannkraft.

Utbygging av fornybar energi har tradisjonelt sett ført til store naturinngrep. Fornybar kraft har lagt grunnlag for norsk industrivekst og velstand i godt over hundre år. Dersom teknologien skal hjelpe oss gjennom det grønne skiftet og inn i framtidas fornybarsamfunn er det én avgjørende forutsetning for å lykkes: At selve bruken av arealene må på agendaen i mye større grad enn før.

Vi har nok kunnskap til å ta bedre hensyn til arealbruk og natur. Men det er også mye vi ikke kan. Dessuten er det ikke alt vi kan som blir tatt i bruk i praksis. En forutsetning for å komme videre er at forskere, energinæringen og forvaltningen setter seg sammen for å formulere kunnskapsbehov og finne løsninger.  Sammen med mer enn 30 partnere har vi derfor søkt om et forskningssenter for miljøvennlig energi der vi er enige om dette:  

Natur og biologisk mangfold må telle med i vurderingen av hva som er optimale energiløsninger. Dagens smarte og kompliserte energimodeller beregner hvor mye kraft som produseres, fraktes og brukes. Modellene regner på økonomi, teknologi og klima, men foreløpig ikke på naturtap og arealbruk. Det må på plass, og da trengs det forskning.

Naturregnskap må videreutvikles ned på hvert enkelt prosjekt. Naturregnskap er et system for å beskrive utbredelsen og tilstanden til arealene, og hvilke naturgoder de forsyner oss med. Norge skal rapportere nasjonalt naturregnskap til FN i 2026.

Det trengs bedre metoder for å unngå og begrense naturinngrep i nye prosjekter, og for å restaurere de enorme naturinngrepene i eksisterende fornybarprosjekter. Myndighetene må sette krystallklare krav til hva som kan aksepteres, slik at det lønner seg for utbyggerne å spare og bevare natur. Konsesjonsprosessene må blir mer effektive og forutsigbare for både samfunn og industri. Bedre prosesser kan gi mer energi og samtidig redusere inngrep.

Vi kan ikke velge mellom energi, klima og natur. Som samfunn må vi oppfylle behov, mål og forpliktelser innen alle områdene. Den gode nyheten er at energinæringen, forvaltningen og forskningsmiljøene vil jobbe sammen for å finne de beste løsningene, men vi må starte før lyset går.

Denne kronikken ble først trykket i Klassekampen (for abonnenter)

Inviterer til nettverk om vindkraftutvikling

Camilla Næss

2024-03-07T12:12:00.0000000 2024-03-07T13:04:48.8930000

Vindkraftverk legger beslag på store arealer, og kan ha negative konsekvenser for blant annet fugler, flaggermus og marine pattedyr. Vi får grønn energi, men taper til gjengjeld natur. I tillegg går det også på bekostning av økosystemtjenestene som er grunnlaget for velferden i samfunnet vårt. Bedre planleggingsverktøy som tar hensyn til miljøkonsekvenser, vil være en del av løsningen for å ivareta naturen når fremtidens vindkraft utvikles. 

– Naturmangfold og økosystemtjenester må komme inn mye tidligere i planleggingsprosessen. Med den raske og omfattende utviklingen vi ser nå må de mest verdifulle naturområdene sikres mot utbygging, sier forsker Thomas Kvalnes.

Hva synes folk egentlig om vindkraftverk? 

Forskningsprosjektet WENDY har en helhetlig tilnærming til spørsmålet om vindkraft, og ser på både sosiale oppfatninger, miljømessige konsekvenser og tekniske aspekter ved utvikling av vindkraftverk. Forskere i NINA ser på hvordan vindkraft på land og til havs påvirker økosystemtjenester og leveområdene til fugler, flaggermus og marine pattedyr.

– Vi utvikler metoder for å vurdere og kartlegge konsekvenser for dyrelivet og endringer i økosystemtjenester. Og målet er å bruke disse metodene i et verktøy for romlig planlegging av vindkraft. Vi ønsker med bred deltagelse fra interessenter for å kartlegge økosystemtjenester lokalt og regionalt, sier Kvalnes. 

Registrer deg: Network of Interest – WENDY (wendy-kep.eu)

Kunnskapsplattform og nettverk

For å sikre god formidling og overføring av kunnskap til praksis er det etablert en kunnskapsplattform. Der deler vi ny kunnskap fra prosjektet og har også samlet en oversikt over andre kilder til kunnskap om miljømessige, sosiale og tekniske aspekter ved vindkraft. Som en del av arbeidet etableres også et nettverk som er åpent for alle som er interessert.

Promovideo for WENDY-nettverket kan du se her.

Kunnskapsplattformen: WENDY – Knowledge Exchange Platform (wendy-kep.eu)

WENDY-prosjektets nettside: Wendy Project – Changing the perception of renewable energy projects. (wendy-project.eu)

Klikk på lenkene for å utforske kunnskapsplattformen. Du kan også bli med i nettverket for WENDY-prosjektet, der du kan få kontakt med andre interessenter og bli inkludert i en tidlig fase av utviklingen av planleggingsverktøyet.

WENDY - Multicriteria analysis of factors triggering the PIMBY principle for Wind technologies
Prosjektet er finansiert av EU Horizon Europe 

Kontakt

• Thomas Kvalnes
• Reto Spielhofer
• Frank Hansen
• Roel May

Ulike målemetoder avdekket store forskjeller i elvenes miljøtilstand

Juliet Landrø

2024-01-22T07:00:00.0000000 2024-01-22T09:06:02.5170000

For å måle miljøtilstanden i elver med vannkraft har forskerne sammenlignet måten som brukes i dag med en alternativ og mer dekkende måte. De fant store forskjeller. Samme data viste at elva var i «god» og «dårlig» økologisk tilstand, avhengig av hvilken måte - eller indeks - de brukte.

– Resultatene fra denne studien er egentlig helt som forventet. Vi kan jo ikke regne med at en indeks utviklet for å måle overgjødsling viser hvilken effekt vannkraftproduksjon har på elva, sier Frode Fossøy som er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og HydroCen.  

Fossøy mener derfor at den mest brukte indeksen for å måle miljøtilstanden i elver er uegnet til å måle generell økologisk tilstand på elver i Norge. Ved å analysere miljø-DNA ønsker forskeren å utvikle nye indekser for økologisk tilstand basert på hvor stort mangfold det er i elva.

– Slike DNA-analyser gir oss mer data fra mange flere artsgrupper enn tidligere. En ny indeks bør kunne si noe om økologisk tilstand generelt, og ikke bare om elva er påvirket av en enkelt faktor eller ikke, mener Fossøy.

Trenger standard for å måle miljøtilstanden i elver med vannkraft

Både norske lover og EU-regler krever at vi tar vare på naturmangfoldet i elvene våre. For å få til det, må vi ha standardiserte måter å måle hvilken tilstand naturmangfoldet er i. Da kan vi sammenligne ulike elver, og se hvordan de endrer seg over tid. I dag er indeksen ASPT (Average Score Per Taxon) en av de mest brukte målemetodene for å måle miljøtilstanden i elver både i Norge og i EU.

ASPT-indeksen er spesifikt utviklet for å måle påvirkningen av organisk belastning, altså overgjødsling fra landbruk og kloakkutslipp. Den er basert på mangfold av bunndyr (insekter som lever i vann), og kan vise om en elv er overbelastet av næringsstoffer.

Dette er spesielt relevant mange steder i Europa, der det er tett befolkning og mye jordbruk rundt vassdragene. Indeksen er relativt enkel å bruke, og dermed har den blitt inkludert i mange ulike undersøkelser av miljøtilstand.

Andre faktorer påvirker norske elver

I norske elver er vannkraft en av de største påvirkningsfaktorene, i tillegg til for eksempel forurensing og arealendringer. Gjennom forskningssenteret HydroCen, ønsket forskerne derfor å undersøke om den mer generelle indeksen IBIBI (Intercalibrated Benthic Invertebrate Biodiversity Index) kunne gi mer helhetlige målinger for den generelle økologiske tilstanden i elva.

Den går ut på å undersøke om de artene man forventer å finne i elva faktisk lever der. Det er typisk flere arter man forventer at lever i nesten alle elver i et bestemt område. Hvis man ikke finner dem i ei elv så får elva en dårlig score/tilstand.

Forskerne har brukte elva Nea i Trøndelag som case- studie for å undersøke flere ting som påvirker miljøet i elver med vannkraftregulering. Blant annet påvirkning på fisk, mennesker og hvordan miljødesign kan bidra til nye løsninger.

– Dette er en veldig viktig studie fordi det er et økende behov for fornybar energi. I Norge er vannkraft den desidert største fornybarkilden og vi trenger å vite hvilken effekt den har på naturmangfoldet. Derfor for er bruk av rett indeks svært viktig, sier prosjektleder for miljødesign i HydroCen, Line Sundt-Hansen.

Fra god til dårlig tilstand

– En sammenligning av indeksene viser store forskjeller med hensyn til hvilken økologisk tilstand vi ender opp med. Mens ASPT-indeksen konkluderer med en god tilstand, viser IBIBI en dårlig tilstand ved bruk av de samme dataene, sier Markus Majaneva som er forsker ved NINAGEN og i HydroCen.

Det betyr at elva ikke er påvirket av organisk belastning, men viser at den likevel er i dårlig tilstand på grunn av noe annet, som for eksempel vannkraft eller annen utbygging.

Allerede i 2011 foreslo forskere fra NINA at IBIBI kunne være en egnet indeks for å måle økologisk tilstand i elver. Men selv om denne indeksen ble foreslått som et alternativ til den mer spesifikke ASPT-indeksen, har den vært lite brukt i praktiske studier.

Finner flere arter med miljø-DNA

Forskerne har også sammenlignet bruk av miljø-DNA med tradisjonelle morfologiske undersøkelser, der man fanger og fysisk studerer artene for å kartlegge bunndyr.

– Dataene i denne analysen viser også at analyser ved hjelp av miljø-DNA finner noen flere arter enn det en morfologisk ekspert klarer å identifisere. Dette resulterer i at elva får en bedre score på indeksen, sier Majaneva.

Forskere ved NINAGEN i Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjennom flere år utviklet miljø-DNA som metode for økologisk kartlegging. Metoden baserer seg på DNA metastrekkoding. Kort fortalt så kan man ta en vannprøve og få ut en liste over hvilke arter man finner i ei elv. Denne listen blir kvalitetssjekket for å luke ut og klassifisere eventuelle feil.

I tillegg til at denne metoden raskt gir svar på hvilke arter som lever i elva, gir den også data som forteller om genetisk variasjon innenfor hver enkelt art. Dette er viktig informasjon fordi det sier noe om hva som skjer med bestandene.

Forskerne jobber nå med å analysere prøver fra ca. 400 elver fra hele Norge. Målet med det er å se om det er forskjell på artsmangfoldet i elver med ulike måter å produsere  vannkraft på. De vil også sammenligne dem med vernede vassdrag.

Les mer i den vitenskapelige artikkelen publisert i Hydrobiologia:

Comparing methods and indices for biodiversity and status assessment in a hydropower-regulated river

Kontakt:

Frode Fossøy, seniorforsker ved NINAGEN, Senter for biodiversitetsgenetikk i NINA.

Line Sundt-Hansen, prosjektleder for miljødesign i HydroCen og seniorforsker NINA

Markus Majaneva, forsker, NINA og HydroCen.

Denne saken er også publisert på nettsidene til HydroCen, et forskningssenter på miljøvennlig energi (FME).

For sjøfuglene er havvind best langt til havs

Jørn J. Fremstad

2023-10-12T10:27:00.0000000 2023-10-12T12:46:15.2570000

Norge er i ferd med å satse stort på havvind. Det vil si å produsere fornybar energi til havs i form av elektrisk kraft fra vindturbiner. Havvind kan påvirke flere interesser i norsk økonomisk sone, for eksempel forsvar, fiskeri og skipsfart, men også marin natur og sjøfugl. Gruppa av direktorater som jobber med å identifisere nye områder for havvind har bedt NINA om å levere kunnskap om fugl.   

– Situasjonen for sjøfugl er alvorlig. I løpet av de siste 40 årene har 8 av 10 norske sjøfugler forsvunnet, og hele 34 av 54 arter er på den norske rødlista. Eventuelle konflikter som følge av havvind kommer på toppen av de eksisterende problemene. Derfor er det viktig å finne de områdene hvor utbygging av vindturbiner til havs vil påvirke sjøfugl minst mulig, sier seniorforsker Børge Moe i NINA.

6 millioner observasjoner av sjøfugl

Sammen med kolleger i NINA har han satt sammen eksisterende kunnskap og data i et kart som beskriver hvor sårbare bestandene av 58 arter er. Kartet dekker de viktigste sjøfuglartene og andre fuglearter med tilknytning til saltvann som oppholder seg regelmessig i Norge, og det gir informasjon om tilstanden i alle fire årstider. Totalt omfatter datasettet nærmere 6 millioner observasjoner av sjøfugl.

– I kartet har vi brukt alt vi vet om hvor sjøfuglene lever, og hvor sårbare de er for å forenkle bildet for beslutningstakerne. Dataene våre viser at de fleste arter av sjøfugl lever nær kysten, og de er spesielt sårbare i hekketida om sommeren. For sjøfugl vil det være bedre om anlegg for havvind bygges langt til havs. Jo nærmere land, jo verre, forteller seniorforsker Per Fauchald i NINA.

Skal tildele arealer tilsvarende 30 GW innen 2040

Olje- og energidepartementet har gitt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) oppdraget med å lede ei havvindgruppe av direktorater, hvor målet er å identifisere områder hvor det kan tildeles arealer tilsvarende minimum 30 gigawatt (GW) til havs innen 2040. Gruppa la fram sine resultater tidligere i år, og kartet som viser status for sjøfugl er en av indikatorene gruppa har tatt inn i arbeidet. Her ble det veid opp mot andre interesser som havvind vil påvirke.      

Kartproduktet er egnet til verdisetting og rangering av områder med hensyn til sårbarhet for sjøfugl. Det kan legge grunnlag og føringer for videre miljøundersøkelser og konsekvensutredninger.

– Kartet er spesielt rettet mot effekten av havvindanlegg, men kan enkelt modifiseres til å omfatte generell sårbarhet så vel som sårbarhet for andre stressfaktorer som bifangst i fiskeriene, forstyrrelser fra skipstrafikk og oljeforurensning, sier Fauchald.

Kartet beskriver sårbarheten til de de viktigste sjøfuglartene og andre fuglearter med tilknytning til saltvann som oppholder seg regelmessig i Norge. Illustrasjon: NINA

Les mer om direktoratsgruppas identifisering av utredningsområder for havvind hos NVE

Les rapporten Verdisetting av sjøfuglers sensitivitet for havvind i norske kyst- og havområder

Kontakt:

Børge Moe

Per Fauchald

Naturavtalen skal hjelpe oss å reparere kloden

Juliet Landrø

2023-03-15T06:00:00.0000000 2023-03-15T08:24:41.9730000

Verdens land har samlet seg om en naturavtale som består av 23 mål. Et av målene er å beskytte minst 30 prosent av land- og havområdene, et annet handler om å restaurere 30 prosent av ødelagt og skadet natur. Avtalen legger vekt på helhet, og måten vi bruker arealene på. 

Restaurering står sentralt, men forskerne i Norsk institutt for naturforskning (NINA) har forutsetninger til å bidra til å oppfylle alle målene i Naturavtalen. Andre aktuelle problemstillinger er kampen om arealene, verdsetting av natur, bærekraftig landbruk, skogbruk og havbruk, og selvsagt hvem som skal betale. 

• Hør mer i NINA-podkasten Naturligvis: Naturavtalen er signert. Hva nå Norge? (kan også lastes ned der du finner dine podkaster!)

Fra bevissthet til handling

– Naturrestaurering er mye mer enn kuriøse arter og vakkert landskap. Det skal bidra til at naturen er i stad til å levere det vi trenger for å leve på jorda, for eksempel beskytte oss mot flom og andre naturkatastrofer, sier seniorforsker Dagmar Hagen i NINA.

Hagen har jobbet med flere store prosjekter for å restaurere natur, blant annet skytefeltet på Hjerkinn. Hun håper og tror at Naturavtalen skal føre til at beslutningstakerne går fra å være bevisste på problemet til å handle. 

– Vi har kunnskap om arter og naturtyper, og om hvordan økosystemene fungerer. Det må vi ha for å kunne reparere det som er ødelagt. Dessuten har vi praktisk erfaring med restaurering. Det gjelder alt fra enkeltarter til store landskap, både i elver, myrer, på fjellet og i Arktis, forteller Hagen.

Pådrivere for politikerne

NINA-forskerne vet også hvordan prosesser skal planlegges og gjennomføres i samfunnet og samarbeider bredt med ansatte i andre sektorer. Det gjør dem godt skodd til å være pådrivere i prosessen med å nå målene.

– Mitt mål er at kunnskapen skal inn i alle politiske avgjørelser. Vi må se på hva slags arealer vi har rundt oss, og hva slags tilstand de er i. Det er viktig å bistå kommunene, så de får oversikt over hvordan det står til i egen kommune: Hvilke områder trenger restaurering, og hvordan kan disse områdene bli prioritert til natur istedenfor fortsatt å bygges ned, forteller Hagen.

Kartlegging og prioritering

De største utfordringene ligger i å kartlegge arealene som trenger restaurering, og å sørge for at de blir prioritert til langsiktig naturrestaurering. Disse arealene skal sikre at arter overlever og at økosystem fungerer og bidrar til flomdemping, erosjonssikring og andre goder naturen forsyner oss med.

Samtidig betyr det at de ikke kan brukes til andre ting, noe som også har en kostnad for samfunnet. Arealet som på nytt skal bli til natur må kanskje kjøpes eller leies. Hvordan dette skal organiseres er ikke lovverket vårt rigget for ennå. For å vite om restaureringen faktisk fungerer slik den er tenkt, er det nødvendig å drive overvåking og kanskje forsterke tiltakene i ettertid. NINA-forsker Hagen velger å sette kostnadene i perspektiv.

Dyrt, men veldig billig

– På en måte er restaurering dyrt, men på en annen måte veldig billig. Det er beregnet at for hver krone du restaurerer, så får du ti kroner tilbake. Sammenliknet med store utbyggingsprosjekter, som veganlegg og kraftverk, er ikke restaureringsprosjektene dyre, sier Hagen.       

Tre av målene i Naturavtalen handler om hvordan den skal gjennomføres og finansieres. NINA-direktør Norunn Myklebust mener at vi i Norge bekymrer oss unødig for kostnadene ved å ta vare på naturen, slik avtalen forplikter oss til.

Vi må tenke annerledes

– Jeg tror ikke det blir så dyrt. Vi må tenke annerledes når vi planlegger store inngrep, for å utvikle gode løsninger underveis. Naturen er livsgrunnlaget vårt. På sikt lønner det seg å ta vare på den, istedenfor å reparere etterpå, sier Myklebust.

Natur har kommet på dagsorden og er blitt like viktig som klima. Natur- og klimakrisa må sees i sammenheng, og vi løser ikke problemet med bare å tenke på teknologi.

– Vi må sikre at naturen får det rommet den trenger, samtidig som vi skal fortsette å utvikle samfunnet. Dette er ikke et spørsmål om naturvern. Dette handler om å finne gode løsninger på vegne av samfunnet og naturen, sier Myklebust.

Du kan høre mer om Naturavtalen i podkasten Naturligvis. 

PODKAST: Hva betyr Naturavtalen for Norge, hvordan kan vi bidra og hvem skal betale? Ja, det er noen utfordringer på veien mot å ha en frisk natur som kan gi oss mat, luft, rent vann og alt vi trenger for å leve på jorda - men det er også mange løsninger som gjør det lettere å prioritere natur!  Vi skal innom kampen om arealene, naturrestaurering, karbonlagring, bærekraftig landbruk, og akvakultur og forskningspolitikk med NINA-forskerne Dagmar Hagen, Trond Simensen, Magni Olsen Kyrkjeeide, Lajla White, Torbjørn Forseth, Trine Hay Setsaas og direktør Norunn Myklebust.

Kontaktpersoner: 

Dagmar Hagen

Trond Simensen

Magni Olsen Kyrkjeeide

Lajla White

Torbjørn Forseth

Trine Hay Setsaas

Norunn Myklebust

På dagtid tilpasset trekkfuglene seg vindturbinene på Guleslettene

Bjørg Bruset

2023-03-07T08:00:00.0000000 2023-03-07T08:40:36.9930000

Guleslettene vindkraftverk med 47 turbiner ble satt i verk i 2021. Guleslettene Vindkraft AS ble som en del av konsesjonsvilkårene pålagt å undersøke om det foreligger konflikt mellom vindkraftverket og trekkfugl. Etterundersøkelsene ble påbegynt i mars 2021, og avsluttet i oktober 2022.

Summen av menneskeskapte farer

Turbinene på Guleslettene dreper både stasjonære og trekkende fugler, men selv etter å ha justert for eventuelle feilkilder for hvor mange døde fugler som er funnet, er dødeligheten sammenlignbar med tilsvarende studier. Trekkfuglene er utsatt for mange farer på sin vei, mange er naturlige, men det er også svært mange menneskeskapte farer. Noen av disse farene, blant annet vindkraftverk både på land og på sjø, er etablert på så kort tid at fuglene ikke har kunne tilpasse seg det nye luftrommet.

- Trekkaktiviteten er fortsatt høy etter utbyggingen, det ble faktisk registrert flere radarspor i etterundersøkelsen enn før utbyggingen. Fuglene trekker derfor sannsynligvis gjennom området i like stor grad som før vindkraftverket ble bygget, sier Anna Nilsson, prosjektleder og forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

-For bestandsutviklingene for de ulike artene av trekkfugler er det ikke et enkeltstående vindkraftverk som kommer til å avgjøre sårbare arters fremtid, det er den samla menneskeskapte belastningen, vindkraftverk inkludert, som kommer til å være utslagsgivende for om arter påvirkes eller ikke, konkluderer Anna Nilsson.

-Vindkraftverk kan også innebære en barriere for trekkende fugl som må endre fluktruten og derfor må fly lenger, noe som kan medføre økte energetiske kostnader, men som ikke er rett fram å måle bestandseffektene av, sier Anna Nilsson.

Fugleradar med sporing i alle retninger

Deler av vindkraftverket ble overvåket med en fugleradar, og det ble avdekket at flere millioner fugler passerer igjennom vindkraftverket hvert år. De fleste fuglene trakk på natten, hvor enkelte netter på høsten hadde flere hundre tusen passeringer kun innenfor det området av parken som radaren dekket.

Radaren var i drift vårsesongen 2019 før vindkraftverket ble bygget, samt vår- og høstsesongen 2021 etter at vindkraftverket ble satt i drift. Den genererer spor til enkeltindivider og flokker av fugl, og følger dem igjennom vindkraftverket. Både retningen og hastigheten til hvert enkelt individ eller flokk kan følges over tid, og man kan se etter endringer i adferd over tid.

En sammenligning av radardata fra vårsesongene i for- og etterundersøkelsene viste at fuglene som passerte Guleslettene om dagen trakk høyere etter utbygging enn før turbinene var på plass, og at flere fugler også endret trekkretning i møte med turbinene i vindkraftverket. Dette tyder på at noen av fuglene aktivt unngår å fly gjennom vindkraftverket.

Fugletrekket om natten gikk derimot på samme høyde både før og etter utbygging, det tyder på at nattrekkende fugler kanskje ikke har samme muligheter til å oppdage hinder i lufta framfor seg, og at disse derfor er mer utsatt for kollisjon enn dagtrekkende arter. På Guleslettene foregikk hoveddelen av trekket på natten (86 %).

Foto: Arild Breistøl.

Flest spurvefugler

Det ble i to år søkt etter turbindrepte fugler med trente hunder. Det ble funnet totalt 105 drepte fugler de to årene, 31 om våren og 74 om høsten. Hver turbin drepte mellom null og fem fugler i året. Hoveddelen av de drepte fuglene som ble funnet var spurvefugl, ikke uventet siden spurvefugl utgjør mesteparten av de forbitrekkende fuglene over land. Det ble funnet fem fugler av rødlistede arter, fire heilo Pluvialis apricaria og en stær Sturnus vulgaris.

Spurvefugl er tallrike, men de er små og kan være utfordrende å finne i søkene etter kollisjonsdrepte fugler. De fleste vindkraftstudier vil finne få eller ingen drepte spurvefugler. Siden hundene på Guleslettene var dyktige til å finne mindre fugler selv i utfordrende værforhold, ble det designet et eksperiment med utlegging av døde fugler for å estimere hvor stor den faktiske turbindødeligheten var. Større spurvefugler som stær og trost var klart lettere å finne (74 % ble funnet) enn mindre spurvefugler som rødstrupe og heipiplerke (17 % ble funnet), selv for godt trente hunder. Basert på dette estimerte vi at 400 fugler samlet sett ble drept i løpet av etterundersøkelsene 2021-2022 (341 små spurvefugler, 45 større spurvefugler, samt 14 store fugler). Dette tilsvarer 0,77 drepte fugler per turbin og undersøkelsesmåned, eller 0,62 drepte fugler per produsert GWh. Det understrekes at dette er et estimat for vår- og høstsesongen, og inkluderer ikke sommer eller vinter.

Les rapporten: Nilsson, A.L.K., Molværsmyr, S., Breistøl, A., Hamre, Ø. & Systad, G.H.R. 2023. Effekter på fugletrekket over Guleslettene. Etterundersøkelser ved Guleslettene vindkraftverk. NINA Rapport 2228. Norsk institutt for naturforskning.

Kontakt: Anna Nilsson

Ny forskning kan hjelpe ålen forbi kraftverkene

Juliet Landrø

2022-12-21T10:50:00.0000000 2022-12-21T12:11:29.1330000

I regulerte vassdrag har det lenge vært et problem at ål havner i inntaket til kraftverket, og blir hakket i biter når de møter turbinen. En ny studie viser at ålen beveger seg annerledes når den vandrer opp- og nedstrøms i elva enn det forskerne hittil har trodd. Funnene er viktige for å finne løsninger på hvordan ålen skal komme seg trygt forbi kraftverkene på vei til havet for å gyte. 

Den mystiske ålen

Som laksen går ålen opp og ned ei elv i løpet av livet, men ålen gjør motsatt av laksen og gyter i havet. Stort sett vandrer avkommene til elva og blir der til kjønnsmoden alder. Mens vi har mye kunnskap om laks, vet vi mindre om livet og adferden til ålen.

– Vi har lenge trodd at ålen bare beveger seg langs bunnen både på tur opp og ned elva. Derfor har løsningen for å lede ål utenom kraftverkene vært å ha åpninger langs elvebunnen, selv om det i de senere år har kommet studier som har vist at ål også kan finne fluktåpninger i overflata, sier Halvor Kjærås i forskningssenteret HydroCen.   

• Hør mer om ål i NINA-podkasten Naturligvis: Ålens mystiske liv

Svømmer forskjellig på vei opp og ned elva

Den nye studien er basert på forsøk gjort i elva Ätran i Sverige i 2017. Svømmemønsteret til 90 ål ble studert ved å bruke lydmerker og lyttebøyer for å registrere både hvor i elva ålen til enhver tid har oppholdt seg og hvilken dybde den har vært på. Ved å kombinere forsøkene med målinger av vannets hastighet har forskerne konkludert med at ålen ikke nødvendigvis beveger seg bare langs bunnen, slik man tidligere har trodd.

Når ålen vandrer oppstrøms, svømmer den langs bunnen hvor strømmen er svakere. Av samme grunn beveger den seg også mer langs breddene til elva.

På vei nedover elva svømmer ålen helst i de øvre vannlagene midt i elva hvor strømmen er sterkest, men her er den også mest utsatt for fare. Hvis det er lyst ute og rolige eller klare forhold i elva svømmer ålen dypere, for å få bedre skjul langs elvebunnen. Ved mye eller grumsete vann i elva og på natten svømmer den gjerne høyere da den er vanskeligere å oppdage. 

Animasjonen viser at ålen faktisk kan benytter seg av hele elva når de svømmer. De røde prikkene er ål som svømmer nedstrøms mot havet, de blå er ål på vei oppover elva. 90 ål ble merket og dataene ble samlet over en periode på en måned.

En av tre valgte ny løsning

I studien ble de merkede ålene fulgt forbi Herting kraftverk i Ätran. Her deles elveleiet i to, der ålen får valget mellom å svømme mot kraftverksinntaket eller over terskler mot det naturlige elveløpet. Litt under halvparten svømte mot inntaket hvor de ble møtt av  ei fisketett rist.

Rista ledet  mot fluktåpninger både i overflaten og på bunnen som ålen kan svømme gjennom.  Av de som svømte gjennom fluktåpningene valgte nesten en av tre å svømme gjennom den øvre åpningen, og to av tre gjennom den nedre.

Ingen av de merkede ålene gikk i kraftverket!

– Resultatene viser at ålen ikke utelukkende svømmer langs bunnen, slik vi før trodde, og at det ikke nødvendigvis må være fluktåpninger nær bunnen for å redde den fra å havne i kraftverket. Åpninger på flere dyp kan imidlertid gi ålen flere alternativer, etter som det er miljøforholdene som i stor grad ser ut til å avgjøre om den svømmer langs bunnen eller nærmere overflata i sin ferd forbi kraftverket, sier Kjærås. 

Studien bekrefter også at de nedvandringsløsningene som allerede har blitt bygd i Herting kraftverk gjør at all ål kan komme forbi kraftverket på sin vei til havet. 

Vitenskapen bak:

Three-dimensional migratory behaviour of European silver eels (Anguilla anguilla) approaching a hydropower plant. Journal of Fish biology, 2022. Halvor Kjærås, Henrik Baktoft, Ana T. Silva, Karl Øystein Gjelland, Finn Økland, Torbjørn Forseth, Marcell Szabó-Mészáros, Olle Calles

Kontakt:

Halvor Kjærås

Torbjørn Forseth

• Denne saken er også publisert på Kunnskapsbanken til HydroCen - forskningssenter for miljøvennlig energi.