Samarbeid mellom næringsliv, frivillige og forskere skal løfte naturrestaureringen i Norge til et nytt nivå.
Naturrestaurering kan også øke naturmangfoldet i by. Her er gressplen er omgjort til pollinatorvennlig blomstereng. Foto: Astrid Brekke Skrindo / NINA.
For å håndtere natur- og klimakrisen må vi handle raskt og gjøre mye. En viktig løsning er å restaurere natur som er ødelagt. Norge har dessuten skrevet under på Naturavtalen, hvor naturrestaurering er et avgjørende tiltak.
Prosjektet «Ta naturen tilbake» skal, med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, legge til rette for at frivillige, barn og unge kan delta i restaureringsarbeidet, og bidra til at Norge kan arbeide mer strategisk og tverrfaglig med naturrestaurering. Samtidig er det et behov for gode maler og eksempler som kan vise vei for framtidig restaurering.
– Målet er å bidra til oppskalering av naturrestaurering i Norge. Finansieringen sikrer at vi kan utvikle verktøy og dele kunnskap på en måte som gjør restaurering enklere. Det vil forhåpentligvis gjøre at vi kan ta et langt sprang framover, sier prosjektleder Astrid Brekke Skrindo.
Einar Wilhelmsen, generalsekretær i Sabima, ser fram til samarbeidet:
– Vi gleder oss til å ta fatt på denne viktige jobben sammen! Å restaurere natur er en dugnad der alle må bidra – politikere, miljøforvaltningen, næringslivet, kunnskapsmiljøene, organisasjonene og frivillige. I Sabima ser vi fram til å engasjere dyktige frivillige i denne store innsatsen i årene som kommer!
Dugnad for naturen
Prosjektet skal ikke bare samle forskere og fagfolk. Barn, unge og frivillige skal også kunne bidra, og samarbeid med næringsliv og myndigheter er avgjørende.
– Slik bygger vi en nasjonal dugnad for naturen, sier Skrindo entusiastisk.
Teamet skal sette i gang flere restaureringsprosjekter i ulike økosystemer som myr, kyst og fjell. Disse skal bli forbildeprosjekter, som skal vise fram gode løsninger til inspirasjon i andre prosjekter.
– Vi skal også utarbeide en mal for gjennomføring av alle ledd i restaureringsprosjekter, basert på eksisterende kunnskap. Denne skal vi teste ut og forbedre i forbildeprosjektene, forteller Skrindo.
Prosjektet vil ha et ekstra fokus på evaluering og måloppnåelse ettersom dette ofte mangler i dagens restaureringsprosjekter.
Prosjektet skal også utarbeide undervisningsmateriell:
– Vi planlegger blant annet en utstilling på Klimahuset ved Naturhistorisk museum, som senere blir en vandreutstilling. I tillegg skal vi lage læringsmateriell for skoler, sier Skrindo.
I tillegg skal de utvikle en veileder som hjelper aktører som Sparebankstiftelsen DNB å velge prosjekter med stor og varig effekt.
Kontakt:
Astrid Skrindo, forsker i NINA
Einar Wilhelmsen, generalsekretær Sabima, 90 69 84 46, einar.wilhelmsen@sabima.no