Varmere klima gir økte karbonutslipp på tundraen

Camilla Næss

2024-04-17T17:07:00.0000000 2024-04-17T17:16:30.5030000

Tundra er en særegen naturtype som vi finner i Arktis og Antarktis og i alpine strøk – over tregrensen på fjell rundt om i verden. Her er bakken frosset året gjennom, derfor spiller tundraen en viktig rolle som karbonlager.

Så hva skjer med tundraen i et varmere klima? 70 forskere har gjort samme type eksperiment i 56 ulike tundramiljøer rundt om i verden for å finne svaret. Resultatene er entydige.

– Økte temperaturer førte til at mer karbon ble frigjort både fra jorda og vegetasjonen. Helt konkret førte en økning i lufttemperaturen på 1,4°C til en økning i karbonutslipp på 30%, forteller Joachim Paul Töpper, seniorforsker i NINA.

Töpper har bidratt inn i studien med data fra fire norske fjellokaliteter (mellom Vikafjell og Hemsedalsfjellet), og understreker at dette er nybrottsarbeid.

– Norge har en uforholdsmessig stor andel karbon bundet i jord og røtter, landets størrelse tatt i betraktning. Derfor er det viktig å inkludere norske data i studier av karbonutslipp fra jordsmonnet. Men så langt har vi bare skrapt på overflaten. Vi har fortsatt mye å lære, og må fortsette å måle karbonbalansen i jordsmonnet på flere steder og i ulike naturtyper, oppfordrer Töpper.

Kontakt: Joachim Paul Töpper

Les mer: Understanding climate warming impacts on carbon release from the tundra

Studien er nylig publisert i Nature – les artikkel: Maes, S. L. et al. (2024). Environmental drivers of increased ecosystem respiration in a warming tundra.

Hvordan sikre en bærekraftig bruk av landet vårt?

Jan Arne Stokmo

2023-09-25T16:43:00.0000000 2023-09-25T17:00:38.8570000

Statssekretær Kjersti Bjørnstad og ekspedisjonssjef Lene Lyngby fra Klima- og miljødepartementet ble tatt imot av administrerende direktør Norunn S. Myklebust i Norsk institutt for naturforskning (NINA), samt forskere på rovvilt, villrein og Naturavtalen. En rød tråd gjennom besøket var hvordan forskningen kan bidra med kunnskap og verktøy til en bærekraftig forvaltning.

– NINA har som mål å være en viktig leverandør av kunnskap til Klima- og miljøforvaltningen. Vi kan finne løsninger på naturens premisser ut fra samfunnets behov, blant annet ved hjelp av ny teknologi og digitalisering. Med vår kunnskap ønsker vi å hjelpe Norge med å nå naturavtalen, sier Norunn S. Myklebust.

Rovviltsoner bør være biologisk fundert

For store rovdyr er dagens forvaltning basert på fastsatte soner for hvor det skal være rovdyr og hvor det skal være beitedyr. Sonene løses forskjellig av rovviltnemdene rundt omkring i landet, og et gjengangsproblem er at arealkrevende rovdyr vandrer inn og ut av fastsatte soner. NINAs forskning viser for eksempel at merkede gauper kan tilbakelegge store distanser.

Det viser viktigheten av at rovdyrområdene må være store nok og områder der hvor rovdyrene vil bo. Et annet alternativ er å ikke sonere.

– Vi har kunnskap og verktøy for å regne på hvor sonene bør være og kan designe rovviltsoner som er mer biologisk fundert. De kan gi oss mer akseptable kompromiss, forklarer John Odden.

Les mer om rovviltforskningen i NINA (lenke)

Langsiktig oppfølging av villrein

For villrein går det ikke så bra for tiden, viser arbeidet med kvalitetsnorm for villrein hvor NINA bidrar med datainnsamling og analyser. Av 10 gjennomgåtte nasjonale villreinområder går det dårlig i 6 områder og middels bra i 4 områder. Ingen av dem oppnår det øverste nivå. Ytterligere 14 områder skal klassifiseres i høst.

Et stort problem for villrein er arealpress og forstyrrelser, som for eksempel hyttebygging, ferdsel, kraftutbygging og lignende.

Klimaendringer, med varmere somre og mildere vintre, kan også øke trykket på villrein. Dette vet vi i dag for lite om. I tillegg skaper sykdom og parasitter, som fotråte og skrantesjuke, bekymring. På Hardangervidda blinker det rødt for villrein og forskere og lokalbefolkning er bekymret for skrantesjuke, men også de negative effektene tiltakene mot skrantesjuke kan ha. Og i hvor stor grad bestanden vil tåle disse tiltakene.

– Vi ser et behov for tilstrekkelig og langsiktig oppfølging og finansiering for å kunne sikre god kunnskap til kvalitetsnormarbeidet, og tiltaksplaner som kommer som en oppfølging av dette. En løsning kan være å opprette et vitenskapsråd for villrein, med inspirasjon fra arbeidet som gjøres på laks. Vi ser også behov for følgeforskning av hvordan det vil gå med villrein på Hardangervidda, sier Christer Rolandsen, seniorforsker i NINA.

Les mer om NINAs overvåking og forskning på hjortedyr (lenke)

Verktøy til kommunene

Den internasjonale naturavtalen ble nylig undertegnet i Montreal, med Norge som en av flere pådrivere. Mål nummer én i avtalen er at tap av natur skal bringes ned mot null innen år 2030 gjennom bærekraftig arealplanlegging. Som ansvarlig myndighet for arealplanlegging etter plan- og bygningsloven, har norske kommuner dermed en nøkkelrolle om Norge skal nå målene. Dersom kommunene skal lykkes med dette er de helt avhengige av et oppdatert, relevant og lett tilgjengelig kunnskapsgrunnlag.

Trond Simensen, forsker i NINA, fortalte om hvordan NINA kan hjelpe kommunene med verktøy og kunnskap som kan bidra til å nå målene.

– Naturavtalen har viktige mål om bevaring og restaurering av natur, men det sies ikke noe om hvordan dette skal skje på lokalt nivå, der det til eksempel også er behov for mer areal til bolig, næring og fornybar energi. NINA kan levere verktøy, som for eksempel lokale naturregnskap, som kan vurdere virkningene av planlagt arealpolitikk og naturrestaurering lokalt, sier Simensen.

Besøkte NINAs laboratorier

På programmet mandag stod også en omvisning på NINAs genetikklaboratorium- NINAGEN (lenke), som mottar og analyserer prøver fra store rovdyr og mange andre arter. Det ble også en snartur innom NINAs grovlaboratorium, der overingeniør Frode Holmstrøm forklarte under undersøkelser av en død jerv. Jonas Kindberg, leder i Rovdata, gav også en orientering om Rovdata og siste nytt fra Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr.

Kontaktpersoner:
Norunn S. Myklebust, administrerende direktør i NINA
John Odden, seniorforsker i NINA  
Christer Moe Rolandsen, seniorforsker i NINA  
Trond Simensen, forsker i NINA
Jonas Kindberg, leder i Rovdata  
 

En kalkulator for karbon i torv

Bjørg Bruset

2023-03-02T12:02:00.0000000 2023-03-02T15:11:09.8470000

Tap av myr er en av årsakene til klimagassutslipp. Dette skyldes at karbonrik torv som er lagret gjennom tusener av år i ei vannmettet myr, brytes ned til CO₂ når vannstanden senkes. Bevaring av myr er derfor et viktig bidrag for å bremse klimaendringer, men også naturtap. Allikevel går fortsatt mye myr tapt til blant annet infrastruktur, industriparker og hyttebygging. Vi trenger bedre kunnskap om karbonmengden som er lagret i myr, og enkle verktøy for å se disse utslippstallene i sammenheng med andre utslipp ved utbygging.

CarbonViewer er en app som beregner og visualiserer mengde karbon i torvlaget for et gitt areal av myr. Kalkulatoren estimerer det totale karboninnholdet bundet opp i torv som kan frigjøres som CO₂ dersom myra blir drenert eller gravd ut. Utbygging i myr kan gi høye klimagassutslipp, og formålet med kalkulatoren er å gi beslutningstakere et bedre kunnskapsgrunnlag. Kalkulatoren bør brukes tidlig i planleggingen. Da kan utbyggere unngå å bygge ut i karbonrike områder, og dermed bidra til å redusere klimagassutslippet fra naturinngrepet.  

- Appen har fått et internasjonalt navn – CarbonViewer, men den burde kanskje hete KalkulaTorv på norsk, sier forsker Magni Olsen Kyrkjeeide.

-Kalkulatoren kan bli et lett tilgjengelig, praktisk og nyttig verktøy. Norge mangler et standardisert verktøy som kan beregne nøyaktig karboninnhold for myrarealer som inngår i byggeplaner. De verktøyene som er tilgjengelige i dag, er basert på gjennomsnittsdybder for myr, eller karbontall hentet fra andre land enn Norge, sier Olsen Kyrkjeeide.

For arealplanleggere og utbyggere

Appen er tilgjengelig for alle, men den er lettest å bruke for dem som har litt GIS-kompetanse eller lignende. Og slik kompetanse har målgruppa som er arealplanleggere og utbyggere.

-Et økt fokus på arealinngrep og myr bidrar forhåpentligvis til at flere må ut og gjøre mer nøyaktige målinger av disse områdene tidlig i planprosessen, sier Olsen Kyrkjeeide.

Brukerne av appen må samle data selv for å beregne karbon. Arealet på myra som er av interesse må kartlegges og det må samles data om torvdybder for å beregne volum, gjerne så tett som hver 20 meter i et rutenett. Dette gir bedre nøyaktighet i utregningene. Karbonkalkulatoren beregner volum og karbonmengden kalkuleres basert på dette og et innebygd datasett med torvegenskaper.

Ideelt kan brukeren selv samle data om karbonegenskapene til torva i akkurat den myra de trenger data for, men siden det krever utstyr og labanalyser så vil det fort bli nedprioritert. Det er derfor laget et datasett for dette som er innebygd i kalkulatoren.

-Arealplanlegging som tar hensyn til karbonrike områder er et viktig bidrag for å bremse klimaendringer, men det aller beste for klima og natur er jo å la myra stå i fred, sier Olsen Kyrkjeeide.

Appen er utviklet på NINA Miljødata, med forskere fra NINA og Marte Fandrem, stipendiat ved NTNU Vitenskapsmuseet. Arbeidet har vært en del av forskningsprosjektet GRAN (NFR 282327), finansiert av Statnett og Forskningsrådet og ledet av Statnett, som har studert hvordan anleggsarbeid kan planlegges og gjennomføres på en mer miljøvennlig måte. Vitenskapen bak kalkulatoren vil nå bli publisert i et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift.

CarbonViewer (nina.no)

Kontakt Magni Olsen Kyrkjeeide

Podkastserie om bærekraft

Juliet Landrø

2022-04-29T14:00:00.0000000 2022-06-28T12:13:43.8270000

I tillegg serverer forskerne «Lure løsninger» som er utviklet, og som allerede nå kan bidra til mer bærekraftig bruk av naturen.  Podkasten er tilgjengelig i iTunes, Spotify og alle steder der man kan laste ned podkaster. Det går også an å lytte direkte i fra nina.no/podkast

1. La stå! 

Første episode handler det om den enkleste - men også vanskeligste klimaløsningen: Å la naturen stå. Skog, myr, tareskog og elvedelta er eksempler på naturtyper som både samler og lagrer store mengder klimagasser, men som også blant annet bidrar til å redusere flom og er hjem for titusen av arter. 

Det å la naturen stå, trenger ikke nødvendigvis å bety vern sier forskerne i podcasten, men kan for eksempel bety at skogen får stå lenger før den blir hugget eller at områder blir brukt til fiske og friluftsliv i stedet for å bygge industri eller veier.  

Her kan du laste ned og lytte til NINA-forskerne Magni Olsen Kyrkjeeide, Rannveig Jacobsen, Jon Museth og Sigrid Engen i podkasten Naturligvis.

2. Kampen om arealene 

Når det er så store fordeler både økonomisk, og for mat- og samfunnssikkerhet å la natur stå, så kan man kanskje spørre hvorfor vi hver dag bygger ned ny natur. Nåde her i Norge og i resten av verden. I episode to forklarer Audun Ruud og Astrid Skrindo hvordan lover og regler fungerer på en måte som ikke tar hensyn til natur. For selv om naturen ikke stopper ved kommunegrensene, så gjør ofte samarbeidet det.  

Selv om alle trenger naturen, så er det i dag lite samarbeid mellom sektorene i for eksempel landbruk, samferdsel, forsvar, arbeid, likestilling og så videre. Vi har både Naturmangfoldsloven og Plan og bygningsloven som skal sørge for at vi bruker naturen på en bærekraftig måte, men i prioriteringene mellom natur og andre goder i samfunnet er det nesten alltid naturen som taper, forteller forskerne.  

Episoden kan lastes ned der du finner dine podkaster eller i podkastspilleren på www.nina.no.

3. Kan vi forandre systemet? 

Så da blir spørsmålet i episode tre: Kan vi forandre oss? Kan vi endre måten vi opererer i samfunnet i Norge og verden slik at vi bruker naturen på en sånn måte at mennesker kan leve godt på kloden i mange generasjoner til? 

Både Naturpanelet IPBES og Klimapanelet IPCC, sier at vi må ha gjennomgripende endringer hvis vi skal ha rent vann, mat og luft i årene som kommer. Da må vi sørge for at mindre natur blir bygget ned, og at vi restaurerer mer natur og sørger for at vi ikke utrydder flere arter. Er det mulig? 

«Ja», sier NINA-forsker Håkon Stokland. Det blir ikke nødvendigvis så lett, men han mener vi allerede er i gang med å forandre oss. Dessuten påpeker sjefen for SABIMA, Christian Steel, vi faktisk gjort gjennomgripende endringer mange ganger før i menneskets historie, så det er ikke så umulig som man kanskje skulle tro. 

Her kan du lytte til episoden med SABIMA-sjef Christian Steel og NINA-forsker Håkon Stokland! 

4. Lure løsninger 

I forrige episode argumenterer Håkon Stokland for at de største endringene må gjøres på et politisk og statlig nivå. I denne episoden får vi høre ni lure løsninger som politikere, forvaltning og vanlige folk allerede kan begynne å bruke for å bidra til at naturen får gjøre jobben sin.  

Vindturbiner kan males for å hindre fugledød, naturrestaurering kan reparere ødelagt natur, miljøDNA kan finne selv de minste artene i naturen så vi vet hva vi har å miste, miljødesign kan bidra til at vi både har en sunn elv og kan produsere vannkraft, og mye mer.  

Her får du 9 lure løsninger servert av Dagmar Hagen, Line Sundt-Hansen, Frode Fossøy, Bård Stokke, Trond Simonsen, Torbjørn Forseth og Arnstein Staverløkk.

En felles natur- og klimakur

Juliet Landrø

2022-03-15T15:30:00.0000000 2022-03-15T15:49:55.3000000

Forbruket vårt av fossil energi har ledet oss inn i ei klimakrise, men klimaendringer er bare én av de store miljøutfordringer vi har i dag. Klimakrisa får størst oppmerksomhet, kanskje på grunn av de tydelige effektene på samfunnets infrastruktur, sikkerhet og økonomi, men også fordi det er forholdsvis lett å måle værforhold, tørkesomrer og kortere skisesonger.  

Tap av natur gjør klimaproblemene verre

Det er ikke bare klimaendringer som forårsaker problemer for natur og vårt livsgrunnlag. Intensiv bruk og nedbygging av arealer er den viktigste årsaken til naturtap på land, fordi det reduserer og deler opp leveområder for andre organismer. Da endres deres forutsetninger for å formere, etablere og tilpasse seg.

Forurensninger, klimaendringer, høsting av ville arter og spredning av fremmede arter er de fire andre hovedårsakene til tap av økosystemer, arter og det genetiske mangfoldet på jorden – artenes forutsetning for overlevelse og tilpasningsevne.  

Tap av biologisk mangfold er kanskje ikke like iøynefallende som klimaendringer, men nesten alle indikatorer som vi bruker for å overvåke naturens status og trender viser nedgang. Vi tærer på naturen og dens funksjoner bit for bit. 

Det gjelder også naturens evne til å levere økosystemtjenester som for eksempel pollinering, rensing av vann og luft og nedbrytning og frigjøring av næringsstoffer. I tillegg økosystemtjenester direkte knyttet til klimatilpasninger som dempning av risiko for flom og jordras, stormskader og skadedyr.   

Satse på klimatiltak som også kan hjelpe naturkrisa 

Derfor er det ikke tilstrekkelig å løse klimautfordringen; vi må også løse de øvrige miljøutfordringene. Enda viktigere er det å finne løsninger på klimakrisen som ikke forsterker naturkrisen. Vi trenger en felles klima- og naturkur. 

I dag er det foreslått tiltak for å redusere klimagassutslipp i Klimakur 2030 som ikke tar tilstrekkelig hensyn til de negative effektene som de vil ha på naturen. Dermed mister vi også mange muligheter for å finne bedre felles løsninger for både naturen og klima. 

NINA-forskere har nylig publisert en artikkel i tidsskriftet Ambio som ser på hva som hindrer Norge i å komme med én klima- og naturkur. Studien analyserer dagens forvaltningssituasjon, og i lys av gjennomgripende endringer, foreslår alternativer som er verdt å tenke på.

Tre forslag for å gjennomføre en felles natur og klimakur:  

1. Krav om samarbeid mellom ulike sektorer i Norge. 

I dag er det barrierer i en sektordelt forvaltning, der klima og andre årsaker til tap av på biologisk mangfold ikke ses i sammenheng. Sektororientert forvaltning finner i beste fall løsninger på ‘et problem av gangen’, men disse løsningene kan ha negative effekter på andre områder. En måte å komme over disse begrensninger er å stille som krav at den ene løsningen ikke får undergrave mulighetene for å oppnå andre målsetninger, som f.eks. å ta vare på biologisk mangfold, som i bærekraftsmål 14 og 15, Sikre vilkår for liv på land og under vann.  

2. Bruk kunnskap til å prioritere helthetlige beslutninger.

Usikkert, ujevnt og ufullstendig kunnskapsgrunnlag brukes ofte ukritisk for å prioritere løsninger.  Dette gjelder spesielt kunnskap om de naturlige økosystemenes evne til karbonlagring, samt om hvordan man kan bruke vern og restaurering av karbonlager som effektive klimatiltak. 

3. Åpne øynene for nye løsninger. 

For en felles klima- og naturkur må vi ta et skritt tilbake, se kritisk på utfordringene og på dagens løsningsforslag, og åpne øyene for nye former for løsninger, der klima-, natur-, samfunns- og økonomiske interesser går hånd i hånd. På den måten har vi bedre forutsetninger for å oppnå flere av FNs bærekraftmål samtidig.  Vi må unngå marginalisering av kunnskap, kilder og kunnskapssystemer. Studien tar et historisk perspektiv for å undersøke spørsmålene rundt skogsgjødsel som klimatiltak. 

Les rapporten:

A joint climate and nature cure: A transformative change perspective. Ambio: 1-15.Rusch, G.M., Bartlett, J., Kyrkjeeide, M.O., Lein, U., Nordén, J., Sandvik, H. & Stokland, H. 2022

Kontaktpersoner:

Graciela Rusch

Magni Olsen Kyrkjeeide

NINAs fagseminar tilgjengelig som webinar

Juliet Landrø

2021-11-26T13:00:00.0000000 2021-11-26T13:36:46.6730000

Nå er alle foredragene tilgjengelig: 

Arealer under press

Arealer under press er den største trusselen mot naturmangfold i verden – og her i Norge. Det blir mindre og mindre plass til natur i naturen, og det fører til utfordringer på mange plan. Det handler om bærekraft, klima og natur. Hvilken kunnskap trenger vi for å bruke arealene på best mulig måte slik at vi ikke sløser bort naturen?

Nina Eide, Joachim Paul Töpper og Brett Sandercock sine foredrag handler om akkurat dette:

Økosystem, økosystemforvalting og regnskap

Kan vi gjøre det lettere for kommuner og gjøre gode, miljøvennlige valg? For å unngå å sløse med naturen må vi ha et regnskap. Og nå har FNs statistiske byrå utviklet nettopp det! Men, helt konkret, hvordan skal vi bruke det?

Signe Nybø, Anders Kolstad, Håkon Aspøy og John Linnell tar oss med ut i kommunenorge, til politikere, forvaltere og selvsagt til artene selv:

Fornybar energi og miljødesign

Vi trenger mer fornybar energi for å løse klimakrisa – det er vi alle enige om. De tre forskerne som kommer nå vil vise hvordan vi ved å bruke ny kunnskap kan finne gode løsninger for mer fornybar energi, klima OG natur.  

Line Sundt-Hansen, Torbjørn Forseth og Diego Pavon-Jordan presenterer flere løsninger for dette:

Naturrestaurering

Vi har sløst en del med naturen. Vi har manglet både kunnskap og verktøy. Og nå har FN funnet det nødvendig å lansere et tiår for naturrestaurering. NINA har tatt en aktiv rolle i arbeidet med den norske planen for naturrestaurering – og utviklet kunnskap og metoder. Internasjonalt har også NINA fått oppmerksomhet for hvordan ny kunnskap blir satt ut i den virkelige verden med gravemaskinførere, forvaltere og folk flest. Dagmar Hagen, Megan Nowell og Kristine Bakke Westergaard går fra store Svea, til de små pollinatorene og helt ned på de bittesmå genene i disse tre foredragene – alle en viktig rolle i naturrestaurering:

Nye metoder  i naturforskningen

Det nyeste av avansert teknologi, analyse av store datamengder og måleutstyr har blitt en helt nødvendig del av naturforskninga. Forskere i NINA har vært med på å utvikle og ta i bruk nye metoder som effektivt gir oss mye mer nøyaktig kunnskap, uten at det har ført til forstyrrelser for de artene vi forsker på. Klimakrisen har gitt oss nye utfordringer, og er i gang med å finne kunnskap om hvordan vi kan måle naturen egen evne til å lagre og binde karbon. 

Her presenterer Øystein Flagstad, Robert Lennox, Børge Moe, Hanna M. Silvennoinen og Carolyn Rosten høyteknologiske metoder for å få mer kunnskap om naturen:

Seminar om skogbruk, artsmangfold og karbon

Juliet Landrø

2021-05-28T09:30:00.0000000 2021-11-10T09:26:44.0630000

Akkurat nå er det flere store forskningsprosjekter på i gang i Norge der forskerne samarbeider med skognæring og interesseorganisasjoner for å finne gode løsninger og ny kunnskap.

Onsdag 2. juni arrangerer vi sammen et åpent, digitalt seminar, der temaet er økt kunnskap og bedre dialog om norsk skog.

Program

• Hva vet vi allerede? Hva vil forskerne finne ut i de prosjektene som nå er i gang?
• Innlegg fra ulike aktører utenfor forskningen, både skogbruket og miljøorganisasjoner. Hva er hovedutfordringer og kunnskapshull?
• Debatt der vi utfordrer politikere til å diskutere og reflektere over sammenhengen mellom kunnskap og politikk - når det gjelder norsk skog: Hvordan bør forskere og politikere jobbe sammen for få til god forvaltning av skog? Hvordan kan vi bidra til at politikerne bruker forskningen i utforming av skogpolitikk?

Seminaret arrangeres av NINA, NMBU, NIBIO, UiO, WWF, SABIMA og NORSKOG.

Restaurering er medisin for klima og natur

Jørn J. Fremstad

2021-01-15T08:51:00.0000000 2021-11-10T09:27:29.6270000

Restaurering kan aldri erstatte urørt natur, men å bevare den naturen som vi har igjen er ikke lenger nok. Vi må fikse det som er ødelagt, og derfor er 2021-2030 utpekt til FNs tiår for restaurering av natur.

– Trolig verdens mest undervurderte og underfinansierte løsning for å stoppe klimaendringer og bevare biologisk mangfold, sier seniorforsker Dagmar Hagen i Norsk institutt for naturforskning (NINA) om naturrestaurering.   

Doktor i naturrestaurering

Hun tok doktorgraden på naturrestaurering, som Norges første på dette feltet. Hagen er en av frontfigurene når NINA og Miljødirektoratet i samarbeid markerer oppstarten av tiåret med Naturrestaureringskonferansen. På grunn av korona arrangeres konferansen digitalt, og det er fritt fram for alle interesserte. 13. januar hadde over 700 personer fra mer enn 100 institusjoner allerede meldt seg på.

Tilhørerne får et bredt spekter av foredrag innenfor temaet; hele 26 stykker. Professor Bob Scholes, som er en av hovedforfatterne bak Naturpanelets rapport om tilstanden til verdens økosystemer, skal snakke om hvordan vi bør prioritere innsatsen i restaureringen av naturen internasjonalt. Vi skal også innom temaer som restaurering av byvassdrag, myra som karbonlager og arter og gener som puslespillbrikker i restaurering av natur. Og vi får høre hva ulike deler av offentlig sektor tenker om naturrestaurering. Her møter vi både energi, samferdsel, forsvar, landbruk og kommunal sektor.

Fra store spørsmål til konkrete utfordringer

– Det er helt unikt å samle så mange som arbeider med areal og natur fra alle mulige innfallsvinkler. Vi belyser de virkelig store spørsmålene, om å snu utviklingen med å ødelegge natur og i tillegg reparere det som allerede er ødelagt, men også de helt konkrete utfordringene – at det er mulig å reparere gamle synder i myr, vassdrag og fjell, forteller Hagen.

I Norge er nedbygging av areal den største trusselen mot biologisk mangfold. Bare 12 prosent av landarealet ligger mer enn 5 km fra tekniske inngrep som veger, kraftlinjer og bebyggelse. Mange naturtyper utsettes for massivt nedbyggingspress og er direkte truet, som flere myrtyper, strandenger og en rekke skogtyper. Men over hele verden gjennomføres enorme tiltak for å restaurere natur.

Kostbart og konfliktfylt

Å restaurere koster, og det er konfliktfylt når naturen igjen skal få ta større plass. Vi snakker om «Kampen om arealene». Restaurering omfatter svært ulike typer tiltak, og det er ulike oppfatninger og definisjoner innen feltet.

– Rett og slett er det et litt frynsete tema, og det gjør det ekstra utfordrende å samarbeide og kommunisere. Derfor er konferansen en helt unik mulighet til å kalibrere oss. Den mangfoldige forsamlinga skal sitte sammen i to dager og høre på de samme foredragene, og få presentert mulighetene, utfordringene og ambisjonene for tiåret, sier Hagen.

Alle løsningene skal ikke komme under denne konferansen, men deltakerne skal skaffe seg en felles plattform å jobbe ut fra. Det skaper et grunnlag for å diskutere, samarbeide og utvikle naturrestaurering i Norge.

Trolig blir det flere slike temakonferanser utover i FNs tiår for restaurering av natur.

Les mer Naturrestaureringskonferansen

Her følger du konferansen

Les mer om restaureringsøkologi

Kontakt: Dagmar Hagen

Astrid B. Skrindo

NINAs innspill til FNs miljøforsamling og ny naturavtale

Anne Olga Syverhuset

2020-10-09T14:24:00.0000000 2021-11-10T09:27:57.5330000

I dag lider 3,2 milliarder mennesker som følge av ødelagt natur, verden bruker dobbelt som så mye av jordas ressurser nå i 2019 som i 1980, 75 prosent av verdens landarealer er betydelig endret og påvirket og en million arter er truet av utryddelse. Konklusjoner og anbefalinger fra Naturpanelets første hovedrapport må følges opp med konkrete mål og tiltak som kan på en effektiv måte bidra til å oppnåmålene. 

NINA har i vårt høringsinnspill til Klima- og miljødepartementet framhevet noen prioriterte områder vi mener bør inngå i den nye globale naturavtalen.

1.    Gjennomgripende samfunnsendringer er nødvendig for å stanse tap av natur
2.    Bærekraftig arealforvaltning til beste for natur og karbonlagring i økosystemene
3.    Det globale klima- og naturarbeidet må forenes
4.    Oppfølging av mål må integreres i politikk og styresett
5.    Opprettholde og ta vare på økosystemene og deres naturgoder
6.    Naturrestaurering
7.    Grønn økonomi og bærekraftig ressursforvaltning
8.    Bærekraftig bruk: Økonomisk aktivitet og næringsvirksomhet må være økologisk bærekraftig
9.    Kunnskap, kapasitet og kompetanse

Les hele høringsinnspillet her.
 

Naturkur er nødvendig for å nå klimamålene

Anne Olga Syverhuset

2020-04-10T06:24:00.0000000 2021-11-10T11:44:45.3970000

Norske økosystemer er svært viktige for karbonlagring, og forvaltningspraksis påvirker hvor mye karbon som bindes og slippes ut. Det viser en ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), som er sammenfattet i temaheftet «Karbonlagring i norske økosystemer». 

NINA-forskerne har i rapporten oppsummert eksisterende kunnskap om karbonlager og karbonfangst i norske økosystemer på oppdrag fra WWF, og vurdert hvordan både menneskelige og naturlige faktorer påvirker kapasiteten til lagring og fangst av karbon.

Store karbonutslipp forbundet med fysiske inngrep i natur

Fysiske inngrep i økosystemer forårsaker betydelige karbonutslipp. En stor del av Norges arealer er ikke tatt med i karbonregnskapet, selv om forvaltning og bruksendring har stor betydning for karbonopptak og -utslipp fra disse områdene. Ikke-forvaltede og tilsynelatende uproduktive økosystemer, som alpine naturtyper og våtmarker, har en betydelig evne til å binde og lagre karbon.

I jordsmonnet er det bundet opp tre ganger så mye karbon som det vi finner i atmosfæren. For å bremse klimaendringene er det nødvendig å stanse naturødeleggelser som fører til utslipp av klimagasser – spesielt fra jord, i tillegg til tiltak som øker lagring og opptak av karbon i økosystemene. 

Mest karbon er lagret i fjell, skog og myr

Forskerne har delt naturen i Norge inn i økosystemene skog, fjell, åpent lavland, våtmark og økosystemer i vann. Aller mest karbon er lagret i fjell og i skog, med våtmark på en tredjeplass. Skog er beregnet til å stå for en stor andel av karbonopptaket på land i Norge. Det er delvis fordi skog dekker et stort areal, men også fordi opptaket er høyt. Rapporten viser imidlertid at myr og naturtyper i fjellet og i åpent lavland kan være vel så viktige.

Totalt karbon lagret i norske økosystemer. Samlet er mengden karbon lagret i norsk natur anslått til 7 milliarder tonn. Fordelingen på de ulike økosystemene er 32 % i skog (ca. 2,2 milliarder tonn), 33 % i fjell (ca. 2,3 milliarder tonn, tallet inkluderer 0,8 milliarder tonn i permafrost), 21 % i våtmark (ca. 1,5 milliarder tonn), 13 % i økosystemer i vann (ca. 0,9 milliarder tonn), 3 % i åpent lavland (ca. 0,2 milliarder tonn). Tallene er for hele økosystemer og inkluderer også jordsmonn.

Det er mulig å øke karbonlagring i flere økosystemer

Flere «naturlige klimatiltak», som bevaring og restaurering av natur, samt bedre forvaltningspraksis, kan øke karbonlagring og redusere utslipp i økosystemer. Slike løsninger er i tråd med forslag til tiltak i de siste rapportene fra FNs klimapanel (IPCC) og Naturpanelet (IPBES). 

Restaurering av myr og skog kan være et kinderegg i form av økt opptak av karbon, reduserte utslipp og positive effekter på naturmangfold og økosystemtjenester. Sistnevnte inkluderer også naturgoder som demper effektene av klimaendringer.

Endret forvaltningspraksis i skog kan gi større karbonlagring

80 % av karbonet i skog er lagret i bakken, og skogens karbonlager er mye høyere i gammel naturskog enn i produksjonsskog. 91% av den produktive skogen i Norge blir høstet ved flatehogst.  Når mesteparten av biomassen fjernes fra skogen, hindres tilførsel av karbon til jordsmonnet. I tillegg øker utslippene fra jordsmonnet når jorden blir forstyrret. Før intensiveringen av skogbruket var karbonlageret i jordsmonnet i skog antakeligvis dobbelt så stort som i dag. Karbonlageret i levende trær fortsetter å øke med tiden, og i tillegg har gamle skoger store mengder av død ved som bidrar til å lagre karbon. En endring av dagens forvaltningspraksis i skog kan øke karbonlagring. 

– Økt vern av skog og restaurering av skog med dårlig tilstand vil være viktige klimatiltak. I tillegg kan en endring av forvaltningspraksis med en mer skånsom skogsdrift bidra til større karbonlager i skogøkosystemer. Dette kan være lenger rotasjonstid mellom hogst, sette igjen flere trær i hogstområder og la hogstavfall ligge igjen, sier NINA-forsker Jenni Nordén.

Å ta vare på myr er et effektivt klimatiltak

Myr er kjent for den store evnen til å lagre karbon, gjennom dannelsen av torv. Dette er en langsom prosess; det dannes bare ca. 1 mm torv i året.  Selv om myr bare utgjør 3 % av landarealet i verden, er omtrent 20 % av alt karbon i jordsmonn lagret i torv! I Norge dekker myr 9 % av landet. Den høye vannstanden er en forutsetning for å opprettholde karbonlagrene i våtmark, og drenering og utbygging av infrastruktur er de største truslene. Lav vannstand starter nedbrytningen av torv og dette frigjør karbon. 

– Et effektivt klimatiltak er derfor å la myra få stå i fred. Det er også mulig å restaurere myr ved å heve vannstanden. Selv om det tar tid før myra igjen fungerer som karbonfanger, er det helt nødvendig med restaurering for å hindre videre karbonutslipp fra allerede drenerte myrer, sier NINA-forsker Magni Olsen Kyrkjeeide.

Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide / NINA

Anbefaler naturkur hvor klima og natur ses i sammenheng

Å ta vare på og restaurere natur kan være et klimatiltak og samtidig innfri internasjonale forpliktelser som bevaring av naturmangfold. Dette bør skje i områder hvor det har høyest effekt, og lavt konfliktnivå og lave kostnader bør etterstrebes. Livssyklusanalyse er et nyttig verktøy for å se på hvilken innvirkning et inngrep har på natur og klimaregnskap.
Klimakur 2030 har utredet tiltak som skal redusere klimagassutslipp i Norge.  

– Vi foreslår at det i tillegg til klimakur utredes en tilsvarende naturkur. Målet bør være å gjennomføre den norske handlingsplanen for naturmangfold (Meld. St. 14 (2015-2016)), følge opp funn og anbefalinger fra det internasjonale naturpanelet (IPBES) og de nye globale målene som skal vedtas av Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) tidlig i 2021, sier NINA-forsker Graciela M. Rusch. 

En naturkur vil kunne bidra til at Norge opprettholder et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand, noe som er svært viktig for lagring og opptak av karbon. Naturkur bør blant annet inneholde oversikt over tiltak og løsninger som er bra for både naturmangfold og klima.

– Å få mer kunnskap om betydningen av norsk natur for opptak og lagring av karbon, og å bruke denne kunnskapen, er en viktig del av klimaarbeidet i Norge, sier forskningssjef i NINA Oslo, Kristin Thorsrud Teien.

Kontakt: 
Jenni Nordén, prosjektleder
Kristin Thorsrud Teien, forskningssjef i NINA Oslo

Les temaheftet:Karbonlagring i norske økosystemer
Les rapporten: Carbon storage in Norwegian ecosystems. NINA Report 1774