Går det åt skogen med myra?

Jan Arne Stokmo

2025-11-25T11:11:00.0000000 2025-11-25T11:12:05.0400000

Norge har trolig de mest varierte våtmarkene i Europa. Myr utgjør en stor del av disse, sammen med sumpskog og kilder. Hvis vi bygger ned våtmarkene, tørker de ut og kan ende opp med å bli dekt av skog. Så går det åt skogen med myra vår?

– Svaret er ja, hvis vi ser på trenden i naturindeksen. Men vi kan snu skuta ved å restaurere myra, sier NINA-forsker Anders Lyngstad.

Han er en av de som har bidratt med kunnskap om våtmark i Naturindeks for Norge 2025 som nettopp er lansert. Det er den mest omfattende sammenstillingen av data som fins om tilstanden til det biologiske mangfoldet i landet vårt.

Leverer livsviktige tjenester

Biologisk mangfold bidrar med økosystemtjenester som vi mennesker er helt avhengige av, som drikkevann, mat, ren luft, pollinering av planter og regulering av klima. Hvis naturen ikke fungerer som den skal, klarer den ikke lenger å levere disse gratistjenestene til oss.

Vi vet at naturen er på vikende front, men hvor er det mest kritisk? Med Naturindeks kan vi overvåke status og utvikling, og få en oversikt over hvor det bør settes inn tiltak.

– I Naturindeks har vi samlet data fra et stort antall arter, artsgrupper og naturtyper til et tall. Da kan vi peke på økosystemer hvor utviklingen går i feil retning, hvilke områder i landet som er mest utsatt og hvilke påvirkninger som kan ha størst negativ effekt, sier prosjektleder Chloé R. Nater i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Myra jages av fortidens spøkelser

Eksperter fra NINA og flere andre institusjoner har vurdert status og utvikling for arter og naturtyper i sju hoved-økosystemer i landet; skog, fjell, våtmark, åpent lavland, ferskvann, kystvann og hav.

Hvert økosystem gis et tall som forteller noe om tilstanden til økosystemet. Skalaen går fra 0 til 1, der null betyr at økosystemet er helt ødelagt, mens 1 viser intakt natur med lite påvirkning fra mennesker.

Skog og åpent lavland har de laveste indeksverdiene, mens ferskvann, kystvann og hav ligger høyest. Våtmark og fjell er omtrent midt på skalaen. Nedgangen fortsetter for våtmarkene her i landet.

– I Norge har drenering av myrer pågått over lang tid, og både ny og tidligere drenering tørker ut myrene. Selv om bevaring av myr har vært i fokus over en tid nå, så jages de av fortidens spøkelser. Myrene påvirkes også av klimaendringene, sier Anders Lyngstad.

Mulig å forbedre tilstanden

Naturindeks viser at nedbygging av natur, endret bruk av arealer og klimaendringer fortsatt er en stor trussel mot det biologiske mangfoldet i økosystemene i Norge. Beskatning og høsting, forurensning og fremmede arter er også viktige faktorer i noen økosystemer. Men det er mulig å forbedre tilstanden, som for eksempel ved å restaurere myr.

Naturindeks er et verktøy for forvaltningen til å iverksette tiltak for å stanse tapet av arter og naturtyper, som Norge er forpliktet til i internasjonale avtaler.

– Naturindeksen viser at arealbruk er et av de viktigste områdene å fokusere på fremover, dersom målet er å bedre tilstanden til det biologiske mangfoldet. Den understreker også at vi fortsatt må ha søkelys på klimaendringenes rolle i utviklingen av økosystemene, sier Lasse Frost Eriksen som er medprosjektleder fra NINA.

Du kan sjekke selv

Naturindeks skal være lett tilgjengelig og forståelig for politikere, beslutningstakere og allmenheten. På www.naturindeks.no (lenke) kan du gå inn og boltre deg i beskrivelser av arter og miljøtyper.

– I innsynsløsningen kan du lese mer om status for økosystemene, men også for de enkelte artene og naturtypene som inngår i økosystemene. Vi oppfordrer leseren til å utforske nettsiden og blant annet se på utviklingstrender for den enkelte indikator, sier Nater.

Stort samarbeid

NINA har hatt det vitenskapelige ansvaret for arbeidet, på oppdrag fra Miljødirektoratet. I tillegg til Anders Lyngstad på våtmark, har NINA-forskerne Nina E. Eide og Ann Kristin Schartau hatt hovedansvaret for henholdsvis fjell og ferskvann.

En faggruppe som består av eksperter på de ulike økosystemene, fra NINA, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA), har bidratt i arbeidet underveis. Videre har eksperter på arter og naturtyper fra NINA, NIBIO, NIVA, BirdLife Norge og Havforskningsinstituttet (NI) bidratt i arbeidet med enkeltindikatorer.

Du kan lese mer om Naturindeks for Norge 2025, metoder og resultater i NINA Temahefte 97.

Fakta om Naturindeks for Norge 2025:

• Naturindeksen viser status og utvikling for det biologiske mangfoldet i Norge.
• Sju økosystemer er med: skog, fjell, våtmark, åpent lavland, ferskvann, kystvann og hav.
• Hvert økosystem gis et tall som reflekterer tilstanden til økosystemet.
• Skalaen går fra 0 til 1, der null betyr at økosystemet er helt ødelagt, mens 1 viser intakt natur med lite påvirkning fra mennesker.
• Indeksen bygger på 203 indikatorer, det vil si mål som viser tilstanden til en art, artsgruppe eller naturtype i økosystemet. Flertallet av indikatorene er arter.
• Naturindeks kom ut for første gang i 2010 og har blitt oppdatert hvert femte år siden. I år er fjerde utgave.
• Den forteller også noe om hvor vi mangler kunnskap og trenger mer naturovervåking.
• Se www.naturindeks.no for detaljer omkring alle indikatorer og økosystemer.

Kontaktpersoner i NINA:

• Chloé R. Nater, prosjektleder
• Lasse Frost Eriksen, medprosjektleder
• Anders Lyngstad, hovedansvar våtmark i Naturindeks

MoseVis – en vandreutstilling om myr og torvmoser

Camilla Næss

2024-10-23T08:35:00.0000000 2024-10-23T09:48:31.8130000

I vandreutstillingen MoseVis får besøkende bli med forskerne på en lærerik reise ut i Norges myrer og inn i torvmosenes forunderlige verden. Utstillingen viser frem utfordringene knyttet til tap av myr, samtidig som den tar for seg hvordan vi kan restaurere og bevare disse verdifulle økosystemene.

Under myroverflaten ligger nemlig Norges største karbonlager. Her finner vi også et lik som trolig har ligget i myra i flere tusen år.
Fia Bengtsson og Magni Olsen Kyrkjeeide, begge torvmoseforskere i NINA, står bak utstillingen. Bengtsson har også illustrert plakatene og de vakre torvmosene som portretteres i utstillingen.  

Kunst og vitenskap i skjønn forening

Utstillingen formidler vitenskapelige fakta om torvmoser og myr gjennom et kunstnerisk formspråk. Kombinasjonen av illustrasjoner, fotografier og intet mindre enn ei strikket myr gjør dette til en spennende utstilling som vekker nysgjerrighet og engasjement blant både store og små besøkende. 
Parallelt med utstillingen lever også historien om myra og myrliket på nett, og også som en musikkvideo som kan innlemmes i utstillingen. 

Låne eller trykke selv? 

Målet med utstillingen er at flest mulig skal få anledning til å lære mer om myr og torvmoser. Derfor har NINA gjort utstillingen tilgjengelig på flere vis.

Den originale utstillingen kan lånes fra NINA. Låner må selv dekke fraktkostnader, og forplikter seg til å erstatte eventuelle skader som måtte oppstå under utlån. 

Dette er en unik mulighet for skoler, biblioteker, museer og andre institusjoner til å presentere en faglig solid og visuelt engasjerende utstilling, helt gratis. 

Det er også mulig å få tilsendt plakatene digitalt for egen trykking. Denne er tilgjengelig både på norsk og engelsk.

Les mer: MoseVis

Kontakt: 

Magni Olsen Kyrkjeeide

Kunstig intelligens skal sikre god arealbruk

Bjørg Bruset

2023-12-20T08:30:00.0000000 2023-12-20T12:45:13.7500000

Tildelingen til de tre prosjektene som NINA er med på er en målrettet utlysing av innovasjonsprosjekter på klima og miljø for offentlig sektor. Det er et krav at det er offentlige virksomheter som leder prosjektene. Prosjektene er 3-årige.

-Kommuner og fylkeskommuner tenker nytt, og vi liker at de da kommer til oss i NINA for å finne rett naturfaglig og metodisk ekspertise, sier Vegar Bakkestuen, seniorforsker i NINA, modellutvikler og involvert i to av de tre prosjektene.

-Språkrådet har kåret KI-generert til årets nyord i 2023, ordet planvask var også nominert, det viser aktualitet i denne tildelingen. Det aller beste er når vi vet at forskningen og kunnskapen vår blir brukt, derfor er tildelingen til slike prosjekter og forskningssamarbeid avgjørende for å utvikle nye modeller og verktøy som kan arealbruken i framtida, sier adm. direktør i NINA, Norunn S. Myklebust.

Klima og miljø må inn beslutningsprosessen

Vestland fylkeskommune leder prosjektet «Nyskapende metoder for naturdata og arealregnskap for å vise samspill mellom natur og klima på Vestlandet».

Det er nasjonale forventninger til at kommuner og fylkeskommuner bidrar til å redusere klimagassutslipp og sikrer naturmangfold gjennom sin planlegging. Utfordringen er at offentlig forvaltning ikke har godt nok kunnskapsgrunnlag eller verktøy for å kunne vektlegge klima og miljø i beslutningsprosessen for bruken av areal. Det trengs kart som kan oppdateres med jamne mellomrom for å vurdere måloppnåelse og forbedre beslutningsgrunnlaget for arealbruk.

Det nåværende systemet for konsekvensutredninger har også klare mangler når det gjelder å sikre naturmangfold og økosystemtjenester.

- Bruk av fjernmåling og dyplæring har med stor suksess vært brukt til kartlegging av våtmark i Norge. Prosjektet vil videreutvikle denne metoden og skape et heldekkende naturtypekart. Verktøy for arealregnskap har blitt utvikla i fylkeskommunene Agder og Viken. Disse metoden vil vi bygge videre på og tilpasse vestlandsk behov og naturforhold, sier Megan Nowell som leder NINAs sin del av prosjektet.

Vestlandsforskning, Rogaland fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune er med på prosjektet.

All våtmark kartlegges

Statens kartverk leder prosjektet «Landsdekkende våtmarksdatasett». Våtmark er trolig det økosystemet i Norge som er aller viktigst både for klima og for artsmangfold. Våtmarker binder over 300 prosent mer karbon enn skog- og jordbruksarealer gjør til sammen. Likevel vet vi lite om hvor våtmarkene våre er. Det vil prosjektet «Landsdekkende våtmarksdatasett» gjøre noe med.

Ved hjelp av kunstig intelligens skal Statens kartverk sammen med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), Norsk Regnesentral og Miljødirektoratet utvikle et heldekkende kartverk for våtmark. Dette kartverket vil gjøre det mulig for kommuner og andre planmyndigheter å nå målene om å ta var på disse økosystemene.

-Det er min KI-genererte metode vi skal videreutvikle, sier en glad og stolt Vegar Bakkestuen, som nå opplever at utviklingsarbeidet hans gir kartverktøy som er etterspurt og tenkt tatt i bruk av offentlig sektor.

Operasjon planvask

Larvik kommune leder prosjektet «Operasjon planvask». Sammen med Holth & Winge, Norkart, OsloMet og NINA har kommunen som mål å utvikle en effektiv metode for planvask. Det vil si en metode for en systematisk og strategisk gjennomgang av alle eldre reguleringsplaner for å få et grunnlag som er oppdatert med hensyn til dagens kunnskap, politikk og lovverk. Idéen er at det er mulig å utvikle en metode som gjør det mulig å gjennomgå hele plangrunnlaget i en kommune på en langt mer effektiv måte enn gjennom endring og oppheving av enkeltvise reguleringsplaner.

Gjennom å foreta en planvask i pilotkommunen Larvik, er målet å lage en metode som enkelt kan brukes i alle kommuner.  Kommunen har i dag om lag 766 gjeldende reguleringsplaner, de fleste ble vedtatt før dagens plan- og bygningslov trådte i kraft. Og lenge for mål for klima, naturmangfold og bærekraft ble vedtatt.

- NINA vil særlig delta med kompetanse på bruk av kunnskap om naturmangfold i planprosessene, og samtidig forskning på hvordan en planvask kan påvirke areal- og naturforvaltning. Slik kan resultatene danne videre grunnlag for anvendt forskning på kunnskap om natur- og klimahensyn i planprosessene, sier forsker Trond Simensen som leder NINAs del av arbeidet.

Kontakt:

Vegar Bakkestuen

Megan Nowell

Trond Simensen

Slik kan vi måle helsetilstanden til flere økosystemer

Anne Olga Syverhuset

2023-12-15T09:00:00.0000000 2023-12-15T14:07:50.6500000

God helsetilstand i naturen er selve grunnlaget for en rekke ulike naturgoder samfunnet vårt er avhengig av. For å måle naturens helsetilstand må vi utvikle indikatorer som måler dette, det vil si den økologiske tilstanden. 

Tidligere er den økologiske tilstanden vurdert i hav, Arktis, fjell og skog (se Miljødirektoratets nettsider). NINA med samarbeidspartnere har nå, på oppdrag fra Miljødirektoratet, undersøkt mulighetene for å utvikle indikatorer for våtmark, semi-naturlig mark og naturlig åpne områder under skoggrensa. 

– Vi har sett på mulighetene for å bruke etablert overvåking, fjernmåling kombinert med kunstig intelligens og maskinlæring, forteller Signe Nybø, som har ledet prosjektet. 

Forskerne har utarbeidet et nasjonalt myrkart, prøvd ut metoder for beregning av karbonlager i myrjord, ferdigstilt kart over inngrep fra infrastruktur i 2002, 2012, 2022, utviklet metoder for å måle effekter av nedbør og temperatur på vegetasjon, samt utviklet en rekke andre indikatorer. 

– Vi har også sett på behov for bedre kunnskapsgrunnlag for naturlig åpne økosystemer under skoggrensa som er biologisk viktige områder for en rekke økosystemtjenester til samfunnet vårt, sier Nybø.
   
Tilstandsregnskap er et element i naturregnskapet. Norge forventes å skulle rapportere på dette til EU i 2026. NINA har, med innspill fra NIBIO og NIVA, vurdert hvordan tilstandsindikatorer som samles inn gjennom arbeidet med vannforskriften og fagsystem for økologisk tilstand, kan inngå i denne rapporteringen. 

Les mer om fagsystem for økologisk tilstand. 

Les Miljødirektoratets pressemelding.

Rapporter om utvikling av indikatorer:

• Indikatorer for våtmark, semi-naturlig mark og naturlig åpne områder. NINA Rapport 2336. Lenke åpen fra 15.12.
• Veikart for beregning av karbonlagre i norske myrer. NINA Rapport 2374. Lenke åpen fra 15.12.
• Samsvar mellom norske systemer og EUs forslag til tilstandsregnskap. NINA Rapport 2327. Lenke åpen fra 15.12.
• Indikatorer for naturlig åpne områder under skoggrensa. NINA Rapport 2341.

Mosen magniae fikk navn etter forskeren Magni

Jørn J. Fremstad

2023-06-19T08:31:00.0000000 2023-06-23T09:51:49.4500000

Vanligvis er det for lengst mosegrodde menn som får noe oppkalt etter seg, for eksempel Ferdinand Magellan (1480-1521). Han var den første europeiske sjøfarer som nådde Stillehavet, og stredet mellom Ildlandet og fastlandet på spissen av Sør-Amerika bærer hans navn. Mindre kjent er det at torvmosen Sphagnum magellanicum også gjør det.

Arten var en av de vanligste og mest utbredte torvmosene i verden. I doktorgradsarbeidet sitt ville Magni derfor granske historien og spredningsmønsteret til denne globetrotteren, og både hun og flere kolleger ante tidlig ugler i mosen. Undersøkelsene førte til at de fant fem klart adskilte genetiske grupper innad i torvmosen. Dette tydet på at det ikke var én art, men flere.

En mose kalt Magni

– Den er bare funnet i sørstatene i USA. Fordi det var mitt doktorgradsarbeid som viste at det her var snakk om flere arter forkledd som én, begynte de amerikanske moseforskerne bare å kalle den for «Sphagnum magni», forteller Kyrkjeeide.

Her er torvmosen som bærer Magni Olsen Kyrkjeeides navn: Sphagnum magniae. Foto: Blanka Aguero

I februar publiserte ei gruppe med amerikanske og norske forskere en artikkel i tidsskriftet The Bryologist, hvor de beskrev to nye torvmoser med utspring i Sphagnum magellanicum. Da fikk Sphagnum magniae sitt offisielle navn.

Stas og heder

– Det er selvsagt stas og en hedersbetegnelse. Aller morsomst er det å fortelle det til andre som jobber med arter, for de skjønner hvor stort dette er. Nå har det gått opp for ungene mine også, at den faktisk er oppkalt etter meg og ikke en hvilken som helst Magni.Jeg er mer usikker på om det har gått opp for søsteren min at Sphagnum magniaes søsterart er oppkalt etter Djevelen – Sphagnum diabolicum, smiler hun.

Men hva er egentlig torvmoser? De tilhører den største mosegruppa kalt bladmoser. Torvmosene har en stengel med et hode på toppen. Skuddene står tett sammen, og det er hodene vi ser ned på. Hele livet blir de tråkka på av mennesker og dyr, men de lager sine egne leveområder ved å forsure dem. På grunn av egenskapene sine kalles torvmoser for økosystemingeniører.

En nyttig klimahelt

– Torvmoser er faktisk en av de største klimaheltene i naturen vår. Ingen andre slekter er så viktige for å binde karbon i myr, og sånn bidrar de til å holde kloden kald. Tidligere ble torvmose brukt til å forbinde sår, til bleier og til å hindre at grønnsakene råtnet om vinteren. De er gode til å suge til seg vann og de hindrer bakterievekst, vi kan si de er naturens egen antibac, forklarer Kyrkjeeide.

Norge er landet med flest torvmoser i Europa. 55 av de 58 artene som fins i verdensdelen lever her i landet. På jordkloden finnes det totalt over 300 arter. Mosenes avkom er sporer som er bittesmå og tåler tørke. Disse kan reise med vinden og krysse verdenshav. Dersom de lander på et passende sted, vokser de opp til nye moser. Kanskje blir de oppdaget av Magni?

Jakter på nye moser

– Å lete etter arter er det morsomste jeg gjør i felt. I oppveksten skjønte jeg etter hvert at jeg var den eneste av ungene i nabolaget som lærte meg navnene på blomstene vi plukka, og det var kjempeartig med herbarium på skolen, sier Magni Olsen Kyrkjeeide.

Moseforskeren er ennå ikke fylt 40 år, og har ingen planer om å hvile på laurbærene. Jakten på nye moser sporer til videre innsats.

Magni tar bilde av en ekte Sphagnum magellanicum ved Magellanstredet i Argentina. Foto: Espen Sjetne

Kontakt: Magni Olsen Kyrkjeeide

Les artikkelen Spatial Genetic Structure of the Abundant and Widespread Peatmoss Sphagnum magellanicum Brid.

Les mer om Sphagnum diabolicum og mSphagnum magniae

Les mer om torvmose på NINA.no

Les mer om torvmoseslekta hos Artsdatabanken

En kalkulator for karbon i torv

Bjørg Bruset

2023-03-02T12:02:00.0000000 2023-03-02T15:11:09.8470000

Tap av myr er en av årsakene til klimagassutslipp. Dette skyldes at karbonrik torv som er lagret gjennom tusener av år i ei vannmettet myr, brytes ned til CO₂ når vannstanden senkes. Bevaring av myr er derfor et viktig bidrag for å bremse klimaendringer, men også naturtap. Allikevel går fortsatt mye myr tapt til blant annet infrastruktur, industriparker og hyttebygging. Vi trenger bedre kunnskap om karbonmengden som er lagret i myr, og enkle verktøy for å se disse utslippstallene i sammenheng med andre utslipp ved utbygging.

CarbonViewer er en app som beregner og visualiserer mengde karbon i torvlaget for et gitt areal av myr. Kalkulatoren estimerer det totale karboninnholdet bundet opp i torv som kan frigjøres som CO₂ dersom myra blir drenert eller gravd ut. Utbygging i myr kan gi høye klimagassutslipp, og formålet med kalkulatoren er å gi beslutningstakere et bedre kunnskapsgrunnlag. Kalkulatoren bør brukes tidlig i planleggingen. Da kan utbyggere unngå å bygge ut i karbonrike områder, og dermed bidra til å redusere klimagassutslippet fra naturinngrepet.  

- Appen har fått et internasjonalt navn – CarbonViewer, men den burde kanskje hete KalkulaTorv på norsk, sier forsker Magni Olsen Kyrkjeeide.

-Kalkulatoren kan bli et lett tilgjengelig, praktisk og nyttig verktøy. Norge mangler et standardisert verktøy som kan beregne nøyaktig karboninnhold for myrarealer som inngår i byggeplaner. De verktøyene som er tilgjengelige i dag, er basert på gjennomsnittsdybder for myr, eller karbontall hentet fra andre land enn Norge, sier Olsen Kyrkjeeide.

For arealplanleggere og utbyggere

Appen er tilgjengelig for alle, men den er lettest å bruke for dem som har litt GIS-kompetanse eller lignende. Og slik kompetanse har målgruppa som er arealplanleggere og utbyggere.

-Et økt fokus på arealinngrep og myr bidrar forhåpentligvis til at flere må ut og gjøre mer nøyaktige målinger av disse områdene tidlig i planprosessen, sier Olsen Kyrkjeeide.

Brukerne av appen må samle data selv for å beregne karbon. Arealet på myra som er av interesse må kartlegges og det må samles data om torvdybder for å beregne volum, gjerne så tett som hver 20 meter i et rutenett. Dette gir bedre nøyaktighet i utregningene. Karbonkalkulatoren beregner volum og karbonmengden kalkuleres basert på dette og et innebygd datasett med torvegenskaper.

Ideelt kan brukeren selv samle data om karbonegenskapene til torva i akkurat den myra de trenger data for, men siden det krever utstyr og labanalyser så vil det fort bli nedprioritert. Det er derfor laget et datasett for dette som er innebygd i kalkulatoren.

-Arealplanlegging som tar hensyn til karbonrike områder er et viktig bidrag for å bremse klimaendringer, men det aller beste for klima og natur er jo å la myra stå i fred, sier Olsen Kyrkjeeide.

Appen er utviklet på NINA Miljødata, med forskere fra NINA og Marte Fandrem, stipendiat ved NTNU Vitenskapsmuseet. Arbeidet har vært en del av forskningsprosjektet GRAN (NFR 282327), finansiert av Statnett og Forskningsrådet og ledet av Statnett, som har studert hvordan anleggsarbeid kan planlegges og gjennomføres på en mer miljøvennlig måte. Vitenskapen bak kalkulatoren vil nå bli publisert i et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift.

CarbonViewer (nina.no)

Kontakt Magni Olsen Kyrkjeeide

Myrlik inspirerte forskere til å lage musikkvideo

Juliet Landrø

2023-02-02T06:30:00.0000000 2023-02-27T15:15:13.3500000

Vi har omtrent 55 torvmosearter i Norge. Det gjør oss til Europamestere i torvmoser! Det er bare tre Europeiske arter som ikke er funnet i Norge. Det gjør det ekstra spennende å være moseforsker her, synes forskerne Magni Olsen Kyrkjeeide og Fia Bengtsson. De brenner for å spre engasjement og kunnskap om den viktige myra, hvor de aller fleste torvmosene vokser, og har tydd til utradisjonelle grep for å nå nye målgrupper med budskapet.

Et langt kakestykke unna tørre forskningsrapporter

Med inspirasjon fra et velbevart dansk myrlik har de laget en musikkvideo om myr, som har verdenspremiere på våtmarksdagen 2. februar.

Musiker Ane Marthe Sørlien Holen har komponert musikken, mens Fia Bengtsson har laget akvareller som er benyttet både i musikkvideoen og i en tilhørende fortelling om myra i lyd, tekst og bilder. Kyrkjeeide og Bengtsson laget sågar en fullt spiselig myrmodell for anledningen.  

–    Vi ville gi vitenskapen en kunstnerisk innpakning med illustrasjoner og lyd, og ta folk som kanskje ikke vet så mye om myr fra før med ut på myra og ned i torva, sier Magni Olsen Kyrkjeeide.

På den måten håper Kyrkjeeide og Bengtsson å løfte fram myra, og vise at den er både vakker, spennende og ikke minst nyttig.

• Lær mer om myra gjennom bilder, lyd og tekst.

Den enkleste klimaløsningen er å la myra stå

–    I musikkvideoen har vi spunnet på myrlik som tema, men her våkner myrliket fra døden når en gravemaskin begynner å grave i myra fordi en vei skal bygges der. Hun står opp fra torva og vandrer omkring, tusenvis av år etter sin død. Hun oppdager da hvor mye myr som har forsvunnet og ser de ulike inngrep vi mennesker har gjort i myr nyere tid, forteller Fia Bengtsson. 

Selv om myrlik kan fortelle oss skrekkelig spennende historier om fortida, er det spesielt myras rolle som mulig superhelt i klimakrisa som gjør at fortellingen om myra er så viktig å fortelle. 

Myr er verdens beste karbonlager, og for å bremse klimaendringene er det helt avgjørende å ta vare på torvlagrene i myra. Det er et uerstattelig karbonlager i tidshorisonten vi har til rådighet for å innfri Parisavtalen.

– Det er virkelig en sparekonto vi ikke vil stikke hull på, for i atmosfæren er det mer enn nok, sa Kyrkjeeide i den tidligere artikkelen «Den enkleste klimaløsningen er å la naturen stå» på forskning.no

I Norge er allerede mer enn 30 % av myr og annen våtmark ødelagt av grøfting, oppdyrking og nedbygging. De siste årene har Norge satt i gang restaurering av mange myrer som et klimatiltak. Kilometervis med grøfter tettes igjen, for å beholde det gjenværende karbonlageret i bakken.

Likevel er det fortsatt lov til å grave opp og ødelegge myr. Samtidig med at vi restaurerer, fortsetter vi å ødelegge myr for å bygge veier, hytter, skiløyper og kraftlinjer, og for å lage hagejord.

–    Det er mer karbon bundet opp i levende og døde torvmoser enn i noen annen planteslekt på jorda. Vannmettede myrer er dekket av et teppe med torvmoser som sikrer at karbonlageret blir liggende i bakken. Derfor er det viktig at så mange som mulig blir kjent med myra og torvmosene, slik at de forstår hvilken viktig jobb de gjør for oss, og nytten av å ta vare på det vi har igjen av myr. Vi håper at vi kan bidra til det, sier Kyrkjeeide.
 

Kontakt:

Magni Olsen Kyrkjeeide

Fia Bengtsson

Ane Marthe Sørlien Holen, komponist

Følg forskerne i prosjektet MoseVis på instagram @mose.en.masse

Podkastserie om bærekraft

Juliet Landrø

2022-04-29T14:00:00.0000000 2022-06-28T12:13:43.8270000

I tillegg serverer forskerne «Lure løsninger» som er utviklet, og som allerede nå kan bidra til mer bærekraftig bruk av naturen.  Podkasten er tilgjengelig i iTunes, Spotify og alle steder der man kan laste ned podkaster. Det går også an å lytte direkte i fra nina.no/podkast

1. La stå! 

Første episode handler det om den enkleste - men også vanskeligste klimaløsningen: Å la naturen stå. Skog, myr, tareskog og elvedelta er eksempler på naturtyper som både samler og lagrer store mengder klimagasser, men som også blant annet bidrar til å redusere flom og er hjem for titusen av arter. 

Det å la naturen stå, trenger ikke nødvendigvis å bety vern sier forskerne i podcasten, men kan for eksempel bety at skogen får stå lenger før den blir hugget eller at områder blir brukt til fiske og friluftsliv i stedet for å bygge industri eller veier.  

Her kan du laste ned og lytte til NINA-forskerne Magni Olsen Kyrkjeeide, Rannveig Jacobsen, Jon Museth og Sigrid Engen i podkasten Naturligvis.

2. Kampen om arealene 

Når det er så store fordeler både økonomisk, og for mat- og samfunnssikkerhet å la natur stå, så kan man kanskje spørre hvorfor vi hver dag bygger ned ny natur. Nåde her i Norge og i resten av verden. I episode to forklarer Audun Ruud og Astrid Skrindo hvordan lover og regler fungerer på en måte som ikke tar hensyn til natur. For selv om naturen ikke stopper ved kommunegrensene, så gjør ofte samarbeidet det.  

Selv om alle trenger naturen, så er det i dag lite samarbeid mellom sektorene i for eksempel landbruk, samferdsel, forsvar, arbeid, likestilling og så videre. Vi har både Naturmangfoldsloven og Plan og bygningsloven som skal sørge for at vi bruker naturen på en bærekraftig måte, men i prioriteringene mellom natur og andre goder i samfunnet er det nesten alltid naturen som taper, forteller forskerne.  

Episoden kan lastes ned der du finner dine podkaster eller i podkastspilleren på www.nina.no.

3. Kan vi forandre systemet? 

Så da blir spørsmålet i episode tre: Kan vi forandre oss? Kan vi endre måten vi opererer i samfunnet i Norge og verden slik at vi bruker naturen på en sånn måte at mennesker kan leve godt på kloden i mange generasjoner til? 

Både Naturpanelet IPBES og Klimapanelet IPCC, sier at vi må ha gjennomgripende endringer hvis vi skal ha rent vann, mat og luft i årene som kommer. Da må vi sørge for at mindre natur blir bygget ned, og at vi restaurerer mer natur og sørger for at vi ikke utrydder flere arter. Er det mulig? 

«Ja», sier NINA-forsker Håkon Stokland. Det blir ikke nødvendigvis så lett, men han mener vi allerede er i gang med å forandre oss. Dessuten påpeker sjefen for SABIMA, Christian Steel, vi faktisk gjort gjennomgripende endringer mange ganger før i menneskets historie, så det er ikke så umulig som man kanskje skulle tro. 

Her kan du lytte til episoden med SABIMA-sjef Christian Steel og NINA-forsker Håkon Stokland! 

4. Lure løsninger 

I forrige episode argumenterer Håkon Stokland for at de største endringene må gjøres på et politisk og statlig nivå. I denne episoden får vi høre ni lure løsninger som politikere, forvaltning og vanlige folk allerede kan begynne å bruke for å bidra til at naturen får gjøre jobben sin.  

Vindturbiner kan males for å hindre fugledød, naturrestaurering kan reparere ødelagt natur, miljøDNA kan finne selv de minste artene i naturen så vi vet hva vi har å miste, miljødesign kan bidra til at vi både har en sunn elv og kan produsere vannkraft, og mye mer.  

Her får du 9 lure løsninger servert av Dagmar Hagen, Line Sundt-Hansen, Frode Fossøy, Bård Stokke, Trond Simonsen, Torbjørn Forseth og Arnstein Staverløkk.

NINAs fagseminar tilgjengelig som webinar

Juliet Landrø

2021-11-26T13:00:00.0000000 2021-11-26T13:36:46.6730000

Nå er alle foredragene tilgjengelig: 

Arealer under press

Arealer under press er den største trusselen mot naturmangfold i verden – og her i Norge. Det blir mindre og mindre plass til natur i naturen, og det fører til utfordringer på mange plan. Det handler om bærekraft, klima og natur. Hvilken kunnskap trenger vi for å bruke arealene på best mulig måte slik at vi ikke sløser bort naturen?

Nina Eide, Joachim Paul Töpper og Brett Sandercock sine foredrag handler om akkurat dette:

Økosystem, økosystemforvalting og regnskap

Kan vi gjøre det lettere for kommuner og gjøre gode, miljøvennlige valg? For å unngå å sløse med naturen må vi ha et regnskap. Og nå har FNs statistiske byrå utviklet nettopp det! Men, helt konkret, hvordan skal vi bruke det?

Signe Nybø, Anders Kolstad, Håkon Aspøy og John Linnell tar oss med ut i kommunenorge, til politikere, forvaltere og selvsagt til artene selv:

Fornybar energi og miljødesign

Vi trenger mer fornybar energi for å løse klimakrisa – det er vi alle enige om. De tre forskerne som kommer nå vil vise hvordan vi ved å bruke ny kunnskap kan finne gode løsninger for mer fornybar energi, klima OG natur.  

Line Sundt-Hansen, Torbjørn Forseth og Diego Pavon-Jordan presenterer flere løsninger for dette:

Naturrestaurering

Vi har sløst en del med naturen. Vi har manglet både kunnskap og verktøy. Og nå har FN funnet det nødvendig å lansere et tiår for naturrestaurering. NINA har tatt en aktiv rolle i arbeidet med den norske planen for naturrestaurering – og utviklet kunnskap og metoder. Internasjonalt har også NINA fått oppmerksomhet for hvordan ny kunnskap blir satt ut i den virkelige verden med gravemaskinførere, forvaltere og folk flest. Dagmar Hagen, Megan Nowell og Kristine Bakke Westergaard går fra store Svea, til de små pollinatorene og helt ned på de bittesmå genene i disse tre foredragene – alle en viktig rolle i naturrestaurering:

Nye metoder  i naturforskningen

Det nyeste av avansert teknologi, analyse av store datamengder og måleutstyr har blitt en helt nødvendig del av naturforskninga. Forskere i NINA har vært med på å utvikle og ta i bruk nye metoder som effektivt gir oss mye mer nøyaktig kunnskap, uten at det har ført til forstyrrelser for de artene vi forsker på. Klimakrisen har gitt oss nye utfordringer, og er i gang med å finne kunnskap om hvordan vi kan måle naturen egen evne til å lagre og binde karbon. 

Her presenterer Øystein Flagstad, Robert Lennox, Børge Moe, Hanna M. Silvennoinen og Carolyn Rosten høyteknologiske metoder for å få mer kunnskap om naturen:

Naturkur er nødvendig for å nå klimamålene

Anne Olga Syverhuset

2020-04-10T06:24:00.0000000 2021-11-10T11:44:45.3970000

Norske økosystemer er svært viktige for karbonlagring, og forvaltningspraksis påvirker hvor mye karbon som bindes og slippes ut. Det viser en ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), som er sammenfattet i temaheftet «Karbonlagring i norske økosystemer». 

NINA-forskerne har i rapporten oppsummert eksisterende kunnskap om karbonlager og karbonfangst i norske økosystemer på oppdrag fra WWF, og vurdert hvordan både menneskelige og naturlige faktorer påvirker kapasiteten til lagring og fangst av karbon.

Store karbonutslipp forbundet med fysiske inngrep i natur

Fysiske inngrep i økosystemer forårsaker betydelige karbonutslipp. En stor del av Norges arealer er ikke tatt med i karbonregnskapet, selv om forvaltning og bruksendring har stor betydning for karbonopptak og -utslipp fra disse områdene. Ikke-forvaltede og tilsynelatende uproduktive økosystemer, som alpine naturtyper og våtmarker, har en betydelig evne til å binde og lagre karbon.

I jordsmonnet er det bundet opp tre ganger så mye karbon som det vi finner i atmosfæren. For å bremse klimaendringene er det nødvendig å stanse naturødeleggelser som fører til utslipp av klimagasser – spesielt fra jord, i tillegg til tiltak som øker lagring og opptak av karbon i økosystemene. 

Mest karbon er lagret i fjell, skog og myr

Forskerne har delt naturen i Norge inn i økosystemene skog, fjell, åpent lavland, våtmark og økosystemer i vann. Aller mest karbon er lagret i fjell og i skog, med våtmark på en tredjeplass. Skog er beregnet til å stå for en stor andel av karbonopptaket på land i Norge. Det er delvis fordi skog dekker et stort areal, men også fordi opptaket er høyt. Rapporten viser imidlertid at myr og naturtyper i fjellet og i åpent lavland kan være vel så viktige.

Totalt karbon lagret i norske økosystemer. Samlet er mengden karbon lagret i norsk natur anslått til 7 milliarder tonn. Fordelingen på de ulike økosystemene er 32 % i skog (ca. 2,2 milliarder tonn), 33 % i fjell (ca. 2,3 milliarder tonn, tallet inkluderer 0,8 milliarder tonn i permafrost), 21 % i våtmark (ca. 1,5 milliarder tonn), 13 % i økosystemer i vann (ca. 0,9 milliarder tonn), 3 % i åpent lavland (ca. 0,2 milliarder tonn). Tallene er for hele økosystemer og inkluderer også jordsmonn.

Det er mulig å øke karbonlagring i flere økosystemer

Flere «naturlige klimatiltak», som bevaring og restaurering av natur, samt bedre forvaltningspraksis, kan øke karbonlagring og redusere utslipp i økosystemer. Slike løsninger er i tråd med forslag til tiltak i de siste rapportene fra FNs klimapanel (IPCC) og Naturpanelet (IPBES). 

Restaurering av myr og skog kan være et kinderegg i form av økt opptak av karbon, reduserte utslipp og positive effekter på naturmangfold og økosystemtjenester. Sistnevnte inkluderer også naturgoder som demper effektene av klimaendringer.

Endret forvaltningspraksis i skog kan gi større karbonlagring

80 % av karbonet i skog er lagret i bakken, og skogens karbonlager er mye høyere i gammel naturskog enn i produksjonsskog. 91% av den produktive skogen i Norge blir høstet ved flatehogst.  Når mesteparten av biomassen fjernes fra skogen, hindres tilførsel av karbon til jordsmonnet. I tillegg øker utslippene fra jordsmonnet når jorden blir forstyrret. Før intensiveringen av skogbruket var karbonlageret i jordsmonnet i skog antakeligvis dobbelt så stort som i dag. Karbonlageret i levende trær fortsetter å øke med tiden, og i tillegg har gamle skoger store mengder av død ved som bidrar til å lagre karbon. En endring av dagens forvaltningspraksis i skog kan øke karbonlagring. 

– Økt vern av skog og restaurering av skog med dårlig tilstand vil være viktige klimatiltak. I tillegg kan en endring av forvaltningspraksis med en mer skånsom skogsdrift bidra til større karbonlager i skogøkosystemer. Dette kan være lenger rotasjonstid mellom hogst, sette igjen flere trær i hogstområder og la hogstavfall ligge igjen, sier NINA-forsker Jenni Nordén.

Å ta vare på myr er et effektivt klimatiltak

Myr er kjent for den store evnen til å lagre karbon, gjennom dannelsen av torv. Dette er en langsom prosess; det dannes bare ca. 1 mm torv i året.  Selv om myr bare utgjør 3 % av landarealet i verden, er omtrent 20 % av alt karbon i jordsmonn lagret i torv! I Norge dekker myr 9 % av landet. Den høye vannstanden er en forutsetning for å opprettholde karbonlagrene i våtmark, og drenering og utbygging av infrastruktur er de største truslene. Lav vannstand starter nedbrytningen av torv og dette frigjør karbon. 

– Et effektivt klimatiltak er derfor å la myra få stå i fred. Det er også mulig å restaurere myr ved å heve vannstanden. Selv om det tar tid før myra igjen fungerer som karbonfanger, er det helt nødvendig med restaurering for å hindre videre karbonutslipp fra allerede drenerte myrer, sier NINA-forsker Magni Olsen Kyrkjeeide.

Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide / NINA

Anbefaler naturkur hvor klima og natur ses i sammenheng

Å ta vare på og restaurere natur kan være et klimatiltak og samtidig innfri internasjonale forpliktelser som bevaring av naturmangfold. Dette bør skje i områder hvor det har høyest effekt, og lavt konfliktnivå og lave kostnader bør etterstrebes. Livssyklusanalyse er et nyttig verktøy for å se på hvilken innvirkning et inngrep har på natur og klimaregnskap.
Klimakur 2030 har utredet tiltak som skal redusere klimagassutslipp i Norge.  

– Vi foreslår at det i tillegg til klimakur utredes en tilsvarende naturkur. Målet bør være å gjennomføre den norske handlingsplanen for naturmangfold (Meld. St. 14 (2015-2016)), følge opp funn og anbefalinger fra det internasjonale naturpanelet (IPBES) og de nye globale målene som skal vedtas av Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) tidlig i 2021, sier NINA-forsker Graciela M. Rusch. 

En naturkur vil kunne bidra til at Norge opprettholder et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand, noe som er svært viktig for lagring og opptak av karbon. Naturkur bør blant annet inneholde oversikt over tiltak og løsninger som er bra for både naturmangfold og klima.

– Å få mer kunnskap om betydningen av norsk natur for opptak og lagring av karbon, og å bruke denne kunnskapen, er en viktig del av klimaarbeidet i Norge, sier forskningssjef i NINA Oslo, Kristin Thorsrud Teien.

Kontakt: 
Jenni Nordén, prosjektleder
Kristin Thorsrud Teien, forskningssjef i NINA Oslo

Les temaheftet:Karbonlagring i norske økosystemer
Les rapporten: Carbon storage in Norwegian ecosystems. NINA Report 1774

Norges palsmyrer tiner bort

Anne Olga Syverhuset

2019-11-22T09:24:00.0000000 2021-11-10T11:43:39.9370000

NINA har siden 2004 fulgt med på hva som skjer med palsmyrene gjennom et nasjonalt overvåkningsprogram, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Ferdesmyra i Øst-Finnmark ett av disse områdene. Palsområdene i Ferdesmyra har krympet betydelig, og de fleste palsenene som fantes på 1970-tallet er nå helt borte.
 

Viktige områder for mangle fugler

– Folk tenker at det er en kolle i terrenget, men når du står på en pals står du faktisk på flere meter med is, forklarer NINA-forsker Annika Hofgaard.

Palsene er torvhauger med permafrost inni, omgitt av en mosaikk av dammer og våte myrområder. Der de troner over det omkringliggende myrlandskapet, er de flotte utkikkspunkter.

Stødig som fjell er palsene imidlertid ikke. De er stadig i forandring.

– I gunstig klima blir palsene større og større, før de kollapser, forklarer Hofgaard.

Vekst og forfall av palsene gir et dynamisk og sammensatt miljø av dammer, kantsoner og palser.

– Dette gir et stort mangfold av insekter, som igjen gir en stor rikdom av fugler, forteller Hofgaard.

Palsmyrene er viktige hekkeområder og leveområder for mange arter av vadere, ender, rovfugl og spurvefugl. Områdene er også viktige rasteplasser for trekkfugler, som trenger mye næring på de lange fugletrekkene.
 

I ferd med å tine bort

Nå er imidlertid denne spennende naturtypen sterkt trua. Varmt og fuktig klima får palsene til å tine.

Tilbakegangen er et resultat av en prosess som har gått over lang tid, i takt med at klimaet har endret seg. Siden 1970-tallet har årsmiddeltemperaturen økt med nesten 2 C, noe som gjenspeiler seg i de krympende palsmyrene.

– Ferdesmyra er mest utsatt av områdene vi overvåker, sier Hofgaard.

Ferdesmyra ligger i et område der årsmiddeltemperaturen ligger nær 0^oC. Slike områder er spesielt sårbare for klimaendringer, og selv små temperaturendringer kan gi store utslag. Siden starten av 2000-tallet har årsmiddeltemperaturen i området ligget over 0^oC.
 
Palsene forsvinner og dammene og de våte myrområdene gror igjen til vanlig myr. Det gir et mer ensartet leveområde, noe som vil kunne redusere artsmangfoldet og mengden insekter.

Hofgaard forteller om flere palser som var mange hundre kvadratmeter på 1970-tallet, men som i dag er helt borte.

Det alarmerende er at den gradvise forsvinningen av palsmyrene er en enveisprosess.

– Dette er en naturtype vi ikke kommer til å ha i et fremtidig varmere klima, sier Hofgaard.

Pals i Ferdesmyras nordre del. Det øvre bildet fra 2004 viser at palsen er i en rask nedbrytningsfase. I det midtre bildet fra 2008 er palsen helt borte og en dam er dannet der palsen lå. I bildet fra 2013 er store deler av dammen igjengrodd med torvmose og myrull. I det nederste bildet fra 2018 vises den opprinnelige palsen kun ved glissen myrvegetasjon.. Foto: Annika Hofgaard / NINA.

Viktig klimaindikator

Kanarifugler var gruvearbeidernes alarmklokker mot skadelige gasser i kullgruvene fordi de var mer følsomme for gasser enn arbeiderne. Stoppet kanarifuglen å synge, var det fare på ferde.

På lignende måte kan vi si at palsmyrene er kanarifugler i klimasammenheng. Fordi palsmyrene er en naturtype som er følsom for klimaendringer, er de viktige indikatorer som forteller oss om endringer som skjer.

Kunnskap om effekten klimaendringer og andre påvirkninger har på naturen er dessuten grunnleggende i vårt arbeid med framtidsretta og helhetlige miljøløsninger. NINA har derfor en rekke overvåkningsprogrammer som til sammen dekker mange naturtyper og arter.

Les mer: NINA Rapport 1665: Overvåking av palsmyr – Andre gjenanalyse i Ferdesmyra, Øst-Finnmark. Endringer fra 2008 til 2018.

Mer informasjon om klimaeffektforskning i NINA
Mer informasjon om NINAs overvåkning av palsmyr
Mer informasjon om miljøovervåkning i NINA
 

Kontaktperson: Annika Hofgaard

Norges palsmyrer er snart historie

Anne Olga Syverhuset

2015-01-23T09:00:00.0000000 2021-11-10T11:46:05.1330000

NINA har siden 2004 fulgt med på hva som skjer med palsmyrene gjennom et nasjonalt overvåkningsprogram.

Ferdesmyra i Øst-Finnmark ett av disse områdene. Fortsetter palsområdene i Ferdesmyra å krympe i samme tempo som i dag, vil de være borte innen få år.

Artsrik mosaikk

-    Folk tenker at det er en kolle i terrenget, men når du står på en pals står du faktisk på flere meter med is, forklarer NINA-forsker Annika Hofgaard.

Palsene er torvhauger med permafrost inni, omgitt av en mosaikk av dammer og våtere myrområder. Der de troner over det omkringliggende myrlandskapet, er de flotte utkikkspunkter.

Stødig som fjell er palsene imidlertid ikke. De er stadig i forandring.

-    I gunstig klima blir palsene større og større, før de kollapser, forklarer Hofgaard.

Vekst og forfall av palsene gir et dynamisk og sammensatt miljø av dammer, kantsoner og palser.

-    Dette gir et stort mangfold av insekter, som igjen gir en stor rikdom av fugler, forteller Hofgaard.

Palsmyrene er viktige hekkeområder og leveområder for mange arter av vadere, ender, rovfugl og spurvefugl. Områdene er også viktige rasteplasser for trekkfugler, som trenger mye næring på de lange fugletrekkene.

I ferd med å tine bort

Nå er imidlertid denne spennende naturtypen på retrett. Varmt og fuktig klima får palsene til å tine.

De fleste palsene som fantes i Ferdesmyra på 1970-tallet er i dag helt borte. Tilbakegangen er et resultat av en prosess som har gått over lang tid, i takt med at klimaet har endret seg. Siden 1870-tallet har årsmiddeltemperaturen økt med nesten 1,5 ^oC, noe som gjenspeiler seg i de krympende palsmyrene.

-    Ferdesmyra er mest utsatt av områdene vi overvåker, sier Hofgaard.

Ferdesmyra ligger i et område der årsmiddeltemperaturen ligger nær 0 ^oC. Slike områder er spesielt sårbare for klimaendringer, og selv små temperaturendringer kan gi store utslag. Siden starten av 2000-tallet har årsmiddeltemperaturen i området ligget over 0 ^oC.
 
Palsene forsvinner og dammene og de våtere myrområdene gror igjen til vanlig myr. Det gir et mer ensartet leveområde, noe som vil kunne redusere artsmangfoldet og mengden insekter.

Hofgaard forteller om flere palser som var mange hundre kvadratmeter på 1970-tallet, men som i dag er nesten helt borte.

Det alarmerende er at den gradvise forsvinningen av palsmyrene er en enveisprosess.

-    Dette er en naturtype vi ikke kommer til å ha i et fremtidig varmere klima, sier Hofgaard.

 
Pals i Ferdesmyras nordre del. Det øvre bildet fra 2004 viser at palsen e ri en rask nedbrytningsfase. I det midtre bildet fra 2008 er palsen helt borte og en dam er dannet der palsen lå. I det nederste bildet fra 2013 er store deler av dammen igjengrodd med torvmose og myrull. Foto: Annika Hofgaard / NINA.

Viktig klimaindikator

Kanarifugler var gruvearbeidernes alarmklokker mot skadelige gasser i kullgruvene fordi de var mer følsomme for gasser enn arbeiderne. Stoppet kanarifuglen å synge, var det fare på ferde.

På lignende måte kan vi si at palsmyrene er kanarifugler i klimasammenheng. Fordi palsmyrene er en naturtype som er følsom for klimaendringer, er de viktige indikatorer som forteller oss om endringer som skjer.

Kunnskap om effekten klimaendringer og andre påvirkninger har på naturen er dessuten grunnleggende i vårt arbeid med framtidsretta og helhetlige miljøløsninger. NINA har derfor en rekke overvåkningsprogrammer som til sammen dekker mange naturtyper og arter.

Les mer:

NINA Rapport 1035: Overvåkning av palsmyr – Første gjenanalyse i Ferdesmyra, Øst-Finnmark. Endringer fra 2008 til 2013

Mer informasjon om klimaeffektforskning i NINA
Mer informasjon om NINAs overvåkning av palsmyr
Mer informasjon om miljøovervåkning i NINA

Kontaktperson: Annika Hofgaard