Invitasjon til workshop om naturregnskap i by

Anne Olga Syverhuset

2026-01-08T10:45:00.0000000 2026-01-08T10:51:28.6530000

18.-22 mai arrangeres den sjette ESP Europe-konferansen i Praha, hvor NINA er med på å organisere workshopen T17b. Advancing urban ecosystem accounting: co-developing a roadmap to bridge research, policy and practice. Dette vil være en workshop som er praksisorientert, hvor målet er å samle offentlige forvaltere, forskere og tekniske eksperter som arbeider med økosystemregnskap i by. På workshopen blir det rom for å diskutere sentrale utfordringer, dagens tilnærminger og sammen utvikle handlingsrettede anbefalinger for å komme videre mot et helhetlig rammeverk for urbant økosystemregnskap innenfor SEEA-EA. På ESP Europe 2026 vil vi hovedsakelig samle europeiske perspektiver på temaet, men vi er også åpne for erfaringer fra fagpersoner utenfor Europa.

Det er et krav fra konferansearrangørene at de som ønsker å aktivt delta og bidra til å forme diskusjonene i workshopen må sende inn et kort sammendrag, for å kunne formalisere workshopen som en aktivitet innenfor ESP Europe 2026.

Vi inviterer deg til å delta i workshopen og bidra til å forme diskusjonene ved å sende inn et sammendrag som tar for seg konkrete spørsmål knyttet til fire temaer (se vedlagt dokument):
•    Nåværende utfordringer i utvikling og bruk av urbane økosystemregnskap
•    Praktiske flaskehalser sett fra ditt perspektiv
•    Dine praktiske erfaringer med løsninger
•    Handlingsrettede anbefalinger for et helhetlig og pragmatisk rammeverk

Spørsmålene er ment som veiledning. Du trenger bare å utforme sammendraget rundt de spørsmålene som er relevante for ditt arbeid, din erfaring eller aktuelle temaer innen urbant økosystemregnskap. De innsendte sammendragene vil fungere som grunnlagsmateriale for planlegging av aktiviteter og diskusjoner i workshopen, samt som et utgangspunkt for den felles syntesens veikart, som er et av øktens viktigste resultater. Med svært lignende spørsmål samler vi også inn innspill fra en bredere gruppe eksperter, som vil bli delt i workshopen.

Din praktiske erfaring er avgjørende for å gjøre denne økten relevant og godt forankret. Vi håper du vil vurdere å bidra med et sammendrag. Du er også velkommen til å dele denne invitasjonen videre, eller sette oss i kontakt med andre relevante kolleger ved din eller partnerinstitusjoner som kan være interessert i workshopen.

For spørsmål, kontakt David Barton.
 

Mer natur, mindre risiko: verktøy for framtidens byer

Anne Olga Syverhuset

2025-11-18T10:52:00.0000000 2025-11-18T12:27:35.2970000

Naturen taper for byutvikling over hele verden, ettersom byene fortsetter å vokse utover i stedet for innover og oppover. Men hva med naturen inne i byene våre? 

I forskningsprosjektet SPARE har forskere fra NIVA og NINA samarbeidet med HRTB Arkitekter om hvordan byer kan bli mer motstandsdyktige mot klimaendringer ved å få mer blågrønn infrastruktur, det vil si mer natur både i form av vegetasjon og vann. I en ny NINA-rapport drøfter forskerne hvordan ulike verktøy og en blågrønn merkeordning kan bidra til mer bynatur i nye og eksisterende byområder. 

Mange byer har allerede tatt i bruk retningslinjer for nye utbygginger

Bynaturen gjør oss mer motstandsdyktige mot flom, reduserer temperaturen under hetebølger, bidrar til bedre luftkvalitet og er viktig for både fysisk og psykisk helse. 

– Mange byer rundt om i verden har tatt i bruk nye retningslinjer og verktøy som skal sikre et høyt nivå av blågrønn infrastruktur i byutviklingsprosjekter. Eksempler på dette er Oslos blågrønne faktor og Londons «urban greening factor», sier Paul Woodville, arkitekt og partner i HRTB Arkitekter.   

Slike retningslinjer og verktøy er avgjørende for å sikre et høyt nivå av økosystemtjenester, altså goder vi får fra natur i byen, knyttet til nye utbygginger. Men disse retningslinjene gjelder vanligvis bare for nye utbyggingsområder og prosjekter som omfattes av nye  reguleringsplaner og byggesøknader. 

Selv i byregioner som opplever mye vekst, består de fleste byene av eksisterende bygninger og nabolag. Mange av disse nabolagene ligger i urbane områder med liten tilgang til natur. 

– Den fysiske utformingen av disse byområdene gir ofte mange muligheter for målrettede og kostnadseffektive tiltak for restaurering av bynatur - fra lavterskeltiltak til langt mer omfattende prosjekter, sier Woodville.

Merkeordninger for blågrønn byfornyelse og klimatilpasning kan dra nytte av erfaring fra energieffektivisering og miljøsertifisering 

– Erfaringer fra energieffektivisering og miljøsertifisering rundt om i verden har overføringsverdi til arbeid med fornyelse og naturrestaurering  i byer, forteller David Barton, seniorforsker i NINA. 

I tillegg til å kreve at nybygg skal oppfylle stadig strengere miljøkrav,  krever europeisk og nasjonal lovgivning på energieffektivitet også at  både nye og eksisterende bygg energimerkes. 
 
Systemer for merking av miljøstandarder sikrer  høyere standard i nye prosjekter. De fungerer også som et felles rammeverk for å prioritere, oppmuntre og gi insentiver til tiltak for å forbedre miljøytelsen i både nye og eksisterende bygg.  I tillegg fungerer de på bynivå på tvers av flere eiendommer og nabolag.
 
Bruken av et felles rammeverk for både nye og eksisterende eiendommer betyr også at investeringer i miljøforbedringer kan målrettes mot de områdene der de kan gjennomføres mest kostnadseffektivt.  

– Det øker både den økonomiske og miljømessige effektiviteten, og i økende grad også de sosioøkonomiske resultatene og folkehelse, og er noe vi bør ta med oss inn i verktøy og ordninger som skal fremme restaurering av bynatur og naturbaserte løsninger i byene, sier Barton.    
 
Vertkøy for en helhetlig og blågrønn byfornyelse

I tidligere arbeid har NINA utviklet verktøy for å kartlegge relative nivåer av økosystemtjenester i ulike byområder i Oslo. 

– I SPARE-prosjektet utviklet vi verktøy for å kartlegge eksisterende blågrønn ytelse i ulike bydeler, med tanke på muligheten for å oppfordre til blågrønne løsninger i eksisterende nabolag og bygg, forteller Barton. 

Arbeidet var inspirert av europeiske energimerkeordninger samt internasjonale miljøsertifiseringsordninger som BREEAM og det norske innovasjonsprogrammet FutureBuilt. 

I rapporten skisserer forskerne og arkitekter en prototype for blågrønn merking for videre utforskning og utvikling.
 
– Vi håper at denne prototypen vil oppmuntre til en bredere diskusjon om målretting av investeringer i byfornyelsestiltak i både nye byområder og i de eksisterende nabolagene som trenger dem mest, sier Barton.
 
Denne forskningen er utført som en del av det forskningsrådsfinansierte SPARE-prosjektet (Space for Resilience). Forskningen ble ledet av David Barton ved NINA (Norsk institutt for naturforskning) og Paul Woodville ved HRTB Arkitekter i Oslo.

Les mer: NINA Report 2620 – Tools for citywide blue-green performance targeting and labelling of urban-regreening measures. Tools for citywide blue-green performance targeting and labelling of urban regreening measures - Norwegian Research Information Repository

Kontaktperson i NINA: David Barton
 

Forskere oppfordrer verdenslederne til å investere i byskoger

Anne Olga Syverhuset

2025-11-10T09:46:00.0000000 2025-11-10T10:04:46.8730000

– Byskoger er mer enn bare summen av enkelttrær, og de spiller en viktig rolle for å sette byene i bedre stand til å møte klimaendringene, sier David Barton, seniorforsker i NINA.

Han er en av nesten hundre forskere fra hele verden som har underskrevet et opprop i forkant av det kommende klimatoppmøtet i Brasil, COP30.

– Dette er et åpent brev til klima- og miljøministere som er på COP30, for at de ikke skal glemme den viktige rollen natur spiller i byene, forklarer Barton.

Trærne  blir enda viktigere i et klima i endring

Klimaendringer gjør byer mer utsatt for blant annet hetebølger, flom og brann. 

– Bytrær  i nabolag bedrer  både den fysiske og psykiske helsen til dem som bor der.  Som “byskog” bidrar trærne i sum til å kjøle ned nabolag, bedre luftkvalitet, rense jorda, begrense overvann og oversvømmelse. De er leveområder for dyreliv som er både viktig i seg selv og gir oss mennesker naturglede   , forteller Barton.

Råd til beslutningstakere

Derfor ber forskerne beslutningstakere om å prioritere fire tiltak:

1. Investere i byskoger. De er avgjørende grønn og helsefremmende infrastruktur, og må inn i kommune-budsjettene på lik linje med annen infrastruktur.
2. Sørge for rettferdig tilgang til grøntområder.
3. Integrer bytrær og urbane skoger i  klima- og naturforvaltningen fra globalt til lokalt nivå.
4. Styrk robustheten gjennom kunnskapsbasert forvaltning som kobler forskning, lokalkunnskap og samarbeid på tvers av sektorer.

Les hele oppropet her: Urban forests as essential infrastructure for climate resilience and biodiversity: A call to policymakers - Esperon‐Rodriguez - PLANTS, PEOPLE, PLANET - Wiley Online Library
 

Slik finner vi ut hva trærne i byen er verdt

Anne Olga Syverhuset

2025-09-02T08:25:00.0000000 2025-09-02T08:43:23.1400000

Trær i byen gjør oss mange tjenester. I sommer fungerte de som grønne «kjøleelementer» i varmen. Men de bidrar også til å ta unna vann når det regner, skjermer for vinden, hindrer skred og lagrer karbon. Trær er derfor svært nyttige i et klima i endring. Samtidig renser de lufta, er hjem for andre arter,  og bidrar til trivsel og helse – både fysisk og psykisk.  

Gjennom å kartlegge og verdsette bytrær, kan vi planlegge bedre løsninger for helse, klima og byutvikling.  

Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har hjulpet kommunene Bærum, Bodø, Kristiansand og Oslo med å synliggjøre bytrærnes bidrag til økosystemtjenester i byen.

– Vi brukte eksisterende data, og viste kommunene metoder som de selv kan bruke for å kartlegge, registrere og verdsette trærne i byene, forteller NINA-forsker David Barton, som har ledet arbeidet.

De testet nye metoder som lot kommunene beregne økosystemtjenester og økonomiske verdier basert på størrelsen på enkelttrær.

Arbeidet er beskrevet i en rapport som siste uka i september ble lagt fram for I front: Kommunenettverket for klimatilpasning.

– Dette er et fantastisk kunnskapsgrunnlag som jeg håper alle som er til stede tar i bruk og deler, sa Hanne Johnsrud. Hun jobbet tidligere med prosjektet i Oslo kommune, og arbeider nå i konsulentfirmaet Asplan Viak.

Kostnadseffektiv kartlegging 

Forskerne brukte  fjernmåling ved hjelp av laser fra fly for å vise størrelsen på trærne og hvor de befinner seg.  Tradisjonelt har trærne blitt kartlagt manuelt, for eksempel gjennom at noen drar ut fysisk og registrerer trærne. Det tar mye tid og kan være vanskelig for eksempel på privat eiendom.

– Tjenestene hvert tre gir byen avhenger i stor grad av totalarealet til bladene i treet, og hvor trekronen står i forhold til vei og bygg, noe vi kan anslå ved å måle størrelsen, høyden og plassering på trekronen fra luften, sier Barton.

Når trekronen var kartlagt og lagt inn i en kartdatabase, beregnet forskerne verdien av økosystemtjenestene trærne gir ved hjelp av en modell med navnet i-Tree-Eco. Dette kan kommunenes fagfolk også gjøre selv.

– Dette er et kostnadseffektivt alternativ eller supplement til de tradisjonelle metodene å kartlegge bytrær på, særlig for store arealer, sier Barton.

Infografikk synliggjør verdien av hvert enkelt tre

I kartdatabasen som kommunene fikk, kan de gå inn og se økosystemene for hvert enkelt tre sammenfattet i en infografikk. For eksempel viser grafikken hvor mange liter vann det konkrete treet håndterer og hvor mye CO2 det tar opp.

Når verdiene er kartlagt og synliggjort gjennom tall og grafikker, vil det være enklere å argumentere for å sette av penger til å vedlikeholde, restaurere eller etablere trær. 

– Det å bruke faktagrunnlag som underbygger formidlingen, har vært viktig i det strategiske arbeidet med å vise verdien av bytrær i Oslo kommune, sier Johnsrud.

Det er også mulig å lage bytre-regnskap for en spesiell kommunal etat eller bedrift. 

For Oslo kommune er det blant annet gjort en egen analyse av undervisningsarealer, og verktøyene synliggjør verdien av trær i byens skolegårder.

Bytrærne i Oslo gir oss tjenester for 223 millioner per år

I rapporten finner vi mange flere eksempler på kartlegging og verdsetting av bytrær fra de fire kommunene, og oversikt over kart, databaser og metoder.

Kart over trekroner viser stor variasjon mellom byer og bydeler.

Andelen boligbygg som har minst tre trær innenfor en avstand på 15 meter er henholdsvis 76 % i Bodø, 49 % i Bærum, 55 % i Kristiansand og 96 % i Oslo. 

Av de fire byene er det Oslo som har størst trekronedekke, med 34 %. Men dette er tallet når hele byen sees under ett. Går vi ned i enkelte nabolag i byene, er det store forskjeller og betydelige områder med trekronedekke under 15%. Økosystemtjenestene og folkehelsefordelene som bytrærne leverer, er ikke likt fordelt. 

Forskerne har modellert utvalgte økosystemtjenester og verdien av disse: Karbonopptak og -lagring, overvannshåndtering, luftrensning og energibesparelse og redusert CO2-utslipp fra bygg som en følge av temperaturregulering. 

Når vi setter en kroneverdi på bare et utvalg av disse tjenestene, ser vi at bytrærne som er kartlagt i foreksempel  Oslo bidrar med økosystemtjenester til en verdi på 223 millioner kroner per år.

Selv uten å knytte en kroneverdi til trærne, har kartlegging av trekronens størrelse verdi i seg selv.  Når etablerte trær skades eller fjernes, må vi plante flere nye trær for å kompensere for tapet av økosystemtjenestene. Ett etablert tre erstattes altså ikke uten videre av å plante ett nytt. De etablerte trærne har større trekroner og gir oss mer levemiljø for andre arter, svalere utsikt og mer CO2-opptak, luftrensing og reduksjon i overvann enn de nye, mindre trærne. 

– Treslag, plassering og beregning av samlet størrelse på trekronene er mer nøyaktig enn bare å telle antall trestammer når vi skal erstatte trær, sier Barton.

Verktøyene finnes, men er foreløpig ikke tatt i bruk

Ingen av kommunene som fikk bistand fra forskerne har så langt tatt i bruk verktøyene i noen utstrakt grad.
Men at dette arbeidet bør få mer oppmerksomhet, var Hanne Johnsrud ikke i tvil om. Hun så også nytten av verktøyene på konsulentsiden: 

– Her får du tallgrunnlag, kart og infografikk som du kan bruke direkte eller bygge videre på. Her har du alt du kan ønske deg for å underbygge formidling om betydningen trærne har for byen!
Når vi knytter en pengeverdi til trærne, blir det lettere å synliggjøre verdien til trærne i politiske beslutninger, og dermed å prioritere å ta vare på dem.

– Vi vil bistå kommunene i å bruke verktøyene og dataene og håper flere vil utforske mulighetene som ligger i disse, avslutter Barton.

Les også: Trær i byen gjør hetebølger mer levelige

Les rapporten: Kartlegging og verdsetting av bytrærs betydning for økosystemtjenester i Bodø, Bærum, Kristiansand og Oslo. Trekroner-prosjektet

Kontakt: David Barton
 

Teknologi bidrar til å sikre natur og klima

Anne Olga Syverhuset

2025-08-11T11:28:00.0000000 2025-08-11T11:33:09.1700000

Asplan Viak har i flere år brukt såkalte digitale tvillinger i både små og store prosjekter.

Men hva er egentlig en digital tvilling?

Se for deg en virtuell kopi av et område som skal utvikles eller bygges: en «levende» 3D-modell som hele tiden oppdateres i sanntid, og speiler virkelighet og fremtidsscenarier i et byutviklings- eller byggeprosjekt.

Den digitale tvillingen samler inn data fra alle aktuelle kilder til informasjon, som grunnundersøkelser og reguleringsplaner.

Når noe skjer i virkeligheten, oppdateres også den digitale tvillingen.

– Først og fremst gir metoden alle aktører et felles situasjonsbilde som lever og forandrer seg sammen med prosessen, fra tidlig fase til gjennomføring og oppfølging, sier landskapsarkitekt og byplanlegger Rune Skeie. Han har nasjonalt fagansvar for byøkologi og bærekraftsystemer i Asplan Viak.

3D-modellene gjør det enklere å forstå helheten i store utviklings- og byggeprosjekter for alle som er involvert. Visualiseringen gjør det også lettere å kommunisere resultatene av analyser og scenarier, slik at kunden kan ta bedre beslutninger.

Sikrer natur- og klimahensyn

En slik innovativ bruk av teknologi kan gjøre mye for å ivareta natur og klima i utviklingsprosjekter.

– Å bruke digitale systemer og standardiserte beregninger er avgjørende for å analysere det komplekse forholdet mellom samfunnsutvikling og natur, sier fagsjef for geografiske Informasjonssystemer (GIS) og geomatikk i Asplan Viak, Anders G. Østmoe. 

Gjennom det internasjonale forskningsprosjektet SELINA har Asplan Viak, sammen med Hav Eiendom og NINA, brukt digitale tvillinger i utviklingen av Grønlikaia i Oslo. Grønlikaia er et av flere prosjekter i SELINA som skal vise hvordan EUs natur- og klimaambisjoner kan komme konkret til uttrykk.

I reguleringsplanprosessen på Grønlikaia har Asplan Viaks innovative digital tvilling-modell blitt brukt som grunnlag for både konsekvensutredninger, beregning av blågrønn faktor og naturregnskap i sanntid. Den har også blitt brukt til å vurdere tiltak for å både ta vare på og utvikle natur, over og under vann.

Sikrer natur- og klimahensyn

En slik innovativ bruk av teknologi kan gjøre mye for å ivareta natur og klima i utviklingsprosjekter.

– Å bruke digitale systemer og standardiserte beregninger er avgjørende for å analysere det komplekse forholdet mellom samfunnsutvikling og natur, sier fagsjef for geografiske Informasjonssystemer (GIS) og geomatikk i Asplan Viak, Anders G. Østmoe. 

Gjennom det internasjonale forskningsprosjektet SELINA har Asplan Viak, sammen med Hav Eiendom og NINA, brukt digitale tvillinger i utviklingen av Grønlikaia i Oslo. Grønlikaia er et av flere prosjekter i SELINA som skal vise hvordan EUs natur- og klimaambisjoner kan komme konkret til uttrykk.

I reguleringsplanprosessen på Grønlikaia har Asplan Viaks innovative digital tvilling-modell blitt brukt som grunnlag for både konsekvensutredninger, beregning av blågrønn faktor og naturregnskap i sanntid. Den har også blitt brukt til å vurdere tiltak for å både ta vare på og utvikle natur, over og under vann.

Utviklet digital samhandlingsmodell

Samtidig har Asplan Viak, Hav Eiendom og NINA klart å utvikle en digital samhandlingsmodell via den digitale tvillingen i prosjektet på Grønlikaia. Det betyr at de har rigget en god prosess for hvordan fagpersonene kan dele informasjon og samhandle.

– Den digitale samhandlingsmodellen endrer fundamentalt måten vi planlegger og samhandler på i kompleks områdeutvikling, sier Rune Skeie.

Han viser til at det ofte er utfordrende å ha oversikt og å holde prosjektgruppen orientert i komplekse planprosesser. Viktige føringer kan bli registrert for sent, og kunnskapen glipper fra en fase til neste.

Den digitale samhandlingsmodellen løser mye av dette.

– Når hele den komplekse planprosessen kjøres digitalt, kan vi få langt bedre og mer effektive løsninger. Nå bidrar alle inn i det samme systemet og samhandler der. Det er denne modellen alle finner oppdatert informasjon i, og den vi snakker rundt i møtene, sier Skeie. 

Du kan se modellen i bruk i storymapen Et paradigmeskifte for digital samhandling.

Bærekraftsjef i Hav Eiendom, Marie Indrelid Winsvold, mener samhandlingsmodellen i utviklingen av Grønlikaia har vært banebrytende.

– Med så mange ulike fagdisipliner som det er i store, komplekse utviklingsprosjekter, er det utrolig mange hensyn å ta. Alle disse fagfolkene, som ofte sitter hver for seg i siloer, kan nå sitte sammen på en felles plattform og forstå hva de andre gjør, og ha et verktøy. Ikke minst er det unikt at vi har endt opp med å få til så mange grønne kvaliteter som vi får til på Grønlikaia, sier hun.

Tok erfaringen til Filipstad

Rådgiverne i Asplan Viak tok med seg den digitale samhandlingsmodellen fra Grønlikaia til byutviklingsprosjektet på Filipstad i Oslo. Der er Asplan Viak planfaglig rådgiver og skal utvikle området nærmest Aker Brygge til en ny fjordbydel, sammen med A-lab og oppdragsgiver Hav Eiendom.

– Til dette viktige og spennende oppdraget har vi utviklet en enda bedre digital samhandlingsmodell, som alle aktører i prosjektet bruker. Her skal samhandlingsmodellen bidra til å svare ut både formelle myndighetskrav og gjøre bærekraftsrapporteringen automatisk, sier Rune Skeie.

All informasjon fra foto, droner, stedsanalyser, konsekvensutredninger med mer ligger inne i samhandlingsmodellen.

– En slik metode optimaliserer verdien av alle fag i utbyggingsprosjekter. Dette er innovativ bruk av teknologi som forenkler komplekse og store oppgaver som planprosesser, bærekraftsrapportering og naturregnskap, sier Skeie.

I denne korte videoen får du vite mer om hvordan den digitale samhandlingsmodellen brukes i Filipstad-prosjektet:

Mindre friluftsaktivitet etter flatehogst – særlig nær byer

Anne Olga Syverhuset

2025-03-05T08:21:00.0000000 2025-03-25T14:28:10.4770000

Med høye tømmerpriser de siste få årene opplever mange at nærskogen hogges, eller at nye skogsbilveier skjærer gjennom det vante turområdet. Visuelle undersøkelser har vist at folk foretrekker skoglandskap uten tydelige inngrep, særlig områder uten flatehogst. Men hvordan påvirker denne estetiske preferansen folks faktiske bruk av skog til friluftsliv og fysisk aktivitet? 

Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) analyserte 2,7 millioner treningsaktiviteter langs skogsstier fra treningsappen Strava, før og etter flatehogst, for å få svar på om flatehogst påvirker hvordan folk bruker naturen.

– Det er publisert mer enn 70 forskningsartikler i Norden som viser at hogstflater er minst likt av alle typer skog. Dette studiet er ett av få som tester hva nye hogstflater faktisk har å si for turbruken, forteller NINA-forsker Vegard Gundersen, som har forsket på temaet i en årrekke.

Og hogstflatene har effekt på bruken:

– Vi fant at etter hogst ble det registrert 3,7 % færre turgåere i områdene.  Totalt sett ser vi at flatehogst fortrenger 1,5 millioner friluftsaktiviteter årlig, inkludert turgåing, sykling og skigåing. Den tydeligste effekten ser vi nær byområder, sier NINA-forsker Zander Venter, som har analysert Strava-dataene.

Mer skigåing etter flatehogst

Selv om folk foretrekker gammel skog, kan andre faktorer – som tilgjengelighet og infrastruktur – spille en like viktig rolle for faktisk bruk. Tidligere forskning antyder at etablering av skogsveier og åpne flater etter hogst i noen tilfeller kan øke tilgangen og dermed fremme friluftsaktiviteter. Det gir seg utslag i at effekten av flatehogst varierer stort fra aktivitet til aktivitet.

– Så mens totaleffekten på friluftsaktiviteter er negativ, økte faktisk skiløpere i antall i etterkant av flatehogst. Hogstflatene gir en annen visuell virkning om vinteren, de gir åpninger med lys og snøen skjuler skjemmende spor etter hogst. Syklister endret ikke adferd. Selv om vi ser en positiv effekt på skigåing, så er skiturer en mindre del av friluftslivet totalt sett. Klimaendringene fører også til at færre nordmenn på ski i skogen i Oslo-marka nå enn tidligere, sier Gundersen.

Flatehogst kan ha vesentlige konsekvenser på friluftslivsverdier

I andre europeisk land viser naturregnskap  at friluftsliv er den naturgoden som har størst samfunnsøkonomisk verdi. Verdien av friluftsliv er stor fordi tilsynelatende beskjedne verdier per turgåer summerer seg over mange personer, spesielt i bynære friluftslivsområder. Små prosentvise effekter på friluftsliv av åpne hogstflater i bynære skoger summerer seg også over flere år. Det fører til et samlet verditap som kan være vesentlig sammenlignet med verdien av trevirket som tas ut.  Forskerne skriver at verdien av tømmeret til tider kan være lavere enn friluftslivsverdiene som tapes, dersom alle samfunnsøkonomiske kostnader ved skogdrift også tas med i beregningen.  SSB rapporterte at den såkalt ressursrenten for skogbruk var negativ i perioden 2011-2021 (se faktaboks). Samtidig er forskernes anslag på verditapet for friluftsliv forsiktig fordi de ikke har beregnet eventuelle tap som flatehogst påfører andre aktiviteter som sopp- og bærplukking, turgåing og camping utenfor stinettet.  Effekten på artsmangfold i flatehogst, eller på folkehelse av tapt aktivitet ute i naturen ble heller ikke beregnet i studien.

– Vi dokumenterer likevel vesentlige samfunnsøkonomiske tap for friluftslivet  av flatehogst i Øst- og Nordmarka, og bynære skoger i Norge forøvrig, sier NINA-forsker David Barton, som arbeider med økonomisk verdsetting av naturgoder. 

Forskrift om skogbehandling og skogdrift i Oslo gir kommunen anledning til å nekte hogst når det er ‘vesentlig ulempe for friluftsliv’.

– Hva som er ‘vesentlig’ i politikk og økonomi er relativt.  Siden begynnelsen av 2021 har tømmerprisene steget med mer enn 50% og ressursrenten i skogbruket er nå positivt. Hvor stort tapene av naturgoder, artsmangfold og folkehelse må være før de er ‘vesentlige’ i forhold til verdi av skogvirke fra flatehogst, er et politisk spørsmål.  Hvordan skogdrift kan tilpasses lokalt så den ikke er ‘vesentlig’ negativ, må vi jobbe med og snakke om sammen, sier David Barton.   

Les hele artikkelen: Impacts of forest clear-cutting on recreational activity: Evidence from crowdsourced mobility data
 

Kontakt: Vegard Gundersen
 

Bytrær kan påvirke luftkvaliteten negativt hvis trærne ikke plasseres riktig

Anne Olga Syverhuset

2024-02-02T10:10:00.0000000 2024-02-13T14:42:10.5130000

At grønn vegetasjon bedrer luftkvaliteten, er en påstand vi ofte møter. Forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for luftforskning (NILU) undersøkte denne sammenhengen nærmere. De brukte målinger av luftkvalitet fra byer i Europa og USA, og kombinerte disse dataene med en kartlegging av endringer i vegetasjonen i de samme områdene. Resultatene, som nå er publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences, punkterer myten. 

– Vi fant ikke bevis for at endringer i grønn vegetasjon i byer har en betydelig effekt på luftkvaliteten. Noen ganger påvirker grøntområder luftkvaliteten positivt, andre ganger negativt, forteller NINA-forsker Erik Stange. 

Det er særlig på gatenivå at forskerne finner en negativ effekt, det vil si en skala på 15-60 meters radius. 

– På gatenivå kan vegetasjon begrense ventilasjonen, og føre til at forurensningen blir værende lenger nær bakken. Det er kjent fra før at ventilasjon av forurenset luft har en langt større effekt på bedring av luftkvalitet enn vegetasjonen, og dette er noe som våre funn også bekrefter, forklarer Stange.

Positiv effekt når vi zoomer ut til bynivå

Når forskerne så isolert på endringer i tredekke og annen vegetasjon på større skala, som nabolag eller hele byer, fant de imidlertid noen tilfeller hvor en økning i vegetasjon påvirket luftkvaliteten positivt, spesielt med hensyn til partikler i luften. Men effekten var liten.

– Selv om funnene våre viser at å gjøre byene grønnere kan bedre luftkvaliteten på bynivå, så er ikke effekten så stor. Og som vi har sett, kan effekten til og med være negativ på gatenivå. Istedenfor å fortsette å tenke at vi kan gjøre opp for utslipp gjennom å plante masse trær i byen bør vi kanskje stille oss spørsmålet hvordan kan vi plante trær for å ikke forringe luftkvaliteten, sier Stange.

Mange andre positive effekter av grøntområder

For selv om effekten på luftkvalitet er mindre enn myten skulle tilsi, har grønn vegetasjon i byer mange andre positive effekter.

Trær gjør mikroklimaet bedre: de gjør hetebølger mer levelige, og bremser vinden i kaldere klima. De bidrar til å ta unna overvann ved kraftig regnvær, og bidrar til å øke naturmangfoldet. I tillegg til at de er et estetisk element som kan bidra til trivsel.

Men trærne må plasseres riktig, sier Stange.

Mindre svevestøv har gitt bedre luftkvalitet

Luftkvaliteten har likevel blitt bedre i områdene forskerne undersøkte. Mengden svevestøv har i løpet av den undersøkte perioden gått ned med gjennomsnittlig 3 prosent årlig, noe vi trolig kan takke reduserte utslipp som en følge av politiske tiltak for.

– Hvis vi fortsetter å fokusere på hvordan vi kan plante oss til bedre luftkvalitet, kan det stjele ressurser som burde vært brukt til å redusere utslipp, avslutter Stange.

Les artikkelen: Reassessing the role of urban green space in pollution control
Hør intervju med medforfatter Erik Stange på tysk radio om forskningen (delvis på tysk/delvis på engelsk)
Du kan også høre mer om natur i by i NINA-podkasten Naturligvis

Kontakt: Erik Stange

Trær i byen gjør hetebølger mer levelige

Anne Olga Syverhuset

2020-04-14T11:24:00.0000000 2024-02-13T14:38:51.4030000

I mai og juni 2018 hadde Oslo 40 dager med temperaturer over 30 grader celsius, mot én dag året før. Snittemperaturen var 4,4 grader over normalen. Sommertemperaturene vil trolig øke med over 5 grader innen 2050 i en by som Oslo, selv om verden skulle klare å nå målene for Parisavtalen. Dette kan utgjøre en helserisiko, spesielt for eldre over 75 år, som er mest utsatt.

Forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at trekroner og andre grøntområder reduserer temperaturen i byen, og dermed også reduserer fremtidig helserisiko under hetebølger.

– Noen bydeler i Oslo hadde vært inntil 3 grader varmere i gjennomsnitt under hetebølgen i juli 2018 uten bytrær, forteller NINA-forsker Zander Venter.

Sammen med kolleger publiserte han nylig en artikkel i det vitenskapelige magasinet Science of the Total Environment.

– Faktisk førte bytrær  til så mye som en 10 grader celsius reduksjon i bakketemperatur i forhold til asfalterte veier og fortau uten vegetasjon i områder med bybebyggelse på de varmeste dagene i juli 2018 i Oslo, utdyper Venter.

Modellerte hvordan temperaturen i Oslo ville vært uten trær

Forskerne beregnet dette ved å kombinere fjernmålingsdata og satellittdata for å lage en oversikt over hvor i byen vi har ulike elementer i landskapet, som trær, bygninger og veier, og hvordan temperaturene varierer over disse.
De kunne deretter modellere hvordan overflatetemperaturene ville sett ut i Oslo dersom alle trærne hadde blitt fjernet.

Forskerne vet at flere eldre vil kunne utsettes for helserisiko hvis bytrær og vegetasjon fjernes. Ved høye temperaturer har eldre og andre sårbare befolkningsgrupper høyere risiko for sykdommer so

Færre bytrær er dårlig nytt for eldre

Forskerne vet at flere eldre vil kunne utsettes for helserisiko hvis bytrær og vegetasjon fjernes. Ved høye temperaturer har eldre og andre sårbare befolkningsgrupper høyere risiko for sykdommer som hjerteinfarkt og astma, og hudplager.

I perioder med hetebølger øker dødeligheten i Europa. Et eksempel er den store hetebølgen som rammet spesielt Sør-Europa i på sensommeren i 2003. Det er anslått at i overkant av 70.000 mennesker døde som følge av den, ifølge Bjerknessenteret for klimaforskning.

Venter og kollegene beregnet hvor mange flere dager over 30 grader eldre i Oslo blir utsatt for per bytre som hugges.
De brukte målet «Heat Risk Person Days», som er antall dager med temperatur over 30 plussgrader ganget med antall innbyggere over 75 år.

– Vi fant at for hvert tre som hugges blir i gjennomsnitt én eldre person utsatt for én dag mer med temperaturer over 30 grader i løpet av ett år, sier Venter.

Dette viser at trær og andre grøntområder effektivt minsker helserisikoen ved hetebølger i byer.

– Det er et stort behov for flere grøntområder i Oslo. De mest folkerike områdene er også de med minst bytrær og andre grøntområder, avslutter Venter.

Les artikkelen:  Zander Venter mfl.: Linking green infrastructure to urban heat and human health risk mitigation in Oslo, Norway. Science of The Total Environment, 2020. Doi.org/10.1016/j.scitotenv.2019.136193

I videoen under forteller Zander Venter om bytrær, klimatilpasning og folkehelse under NINA-dagen 2019:

NINA-forsker Zander Venter har undersøkt hvordan trær og natur i byene påvirker helsa til noen av de mest sårbare menneskene rundt oss.

Bytrær er verdifulle

Naturforskere fra NINA har også tidligere kartlagt bytrær i Oslo. De har funnet hovedstadens grønneste gater.

Konklusjon: Oslos grønneste gate er Vestbyveien på Grorud. Denne gaten har 23 trær per dekar.

Vestre Aker, Nordstrand og Ullern er de grønneste bydelene, målt i tetthet av bytrær.

Forskerne har også satt en pris på noen av trærene, for å vise hva det vil koste å erstatte disse. I prosjektet URBAN-EEA har forskere i NINA kartlagt grønnstrukturer, utenom trær i parker og skog, i Oslo ved hjelp av lasermålinger fra fly:

Se flere grønne gater og verdien av trær i Oslo.

Overraskende mange trær i Oslo

Anne Olga Syverhuset

2019-06-19T14:24:00.0000000 2024-02-13T14:39:17.8100000

Ikke bare er Oslo den kommunen i Norge med størst registrert naturmangfold, men selve byen har også veldig mange trær.

– Vi har beregnet at det er dobbelt så stort areal av trekroner som det er av tak i byggesonen i Oslo, sier David Barton, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Dette er overraskende mye i forhold til hva man skulle tro i Norges største by, ifølge Barton.

Laserskanninger av byen

Beregningene er gjort basert på flyfoto og laserskannede data fra fly gjennomført av Oslo Kommune.

– Vi har brukt en metode som gjør at vi kan identifisere enkelt-trær og totalt trekroneareal , forklarer Frank Hansen, GIS-analytiker i NINA.

Sammenligning av bygnings- og trestruktur i Oslo her.   Oslo er allerede en grønn by p.g.a. sine parker.  Her ser man hvor mye grønnere byen ser ut når man tar med trekroner i gater, gårdsrom og hager.

Nytt perspektiv på byen

Dataene er en del av et større arbeid med å kartlegge bynaturen og lage økosystemregnskap for Oslo. Slike regnskap gir informasjon om byenes naturkapital, og viser endring over tid i areal, tilstanden av vegetasjonen, økosystemtjenester - det vil si alle godene vi får fra naturen - og den økonomiske verdien av slike goder. 

– Det er ikke bare et viktig forvaltningsredskap, men kan også endre vår forestilling om byen; Oslo har mer grønn enn grå infrastruktur – det er et ‘urbant økosystem’, sier Barton.

Nå arbeider forskerne videre med å kartlegge verdien av naturen i Oslo. 

– En av grunnene er å bidra til at folk kan bli bevisst på verdien av «hverdagsnaturen» i byene. Hverdagsnaturen som vi blir i godt humør av uten å vite hvorfor, og kanskje ikke verdsetter før den er borte, sier Barton.

Han avslutter:

– Oslos identitet for mange er definert med nærheten til Marka og Oslofjorden.  Kartleggingen og verdsetting av bynaturen vil forhåpentligvis øke bevisstheten om og stoltheten av Oslo som en av verdens grønneste hovedsteder, sier Barton.

Les rapporten: Mapping urban tree canopy cover using airborne laser scanning. Applications to urban ecosystem accounting for Oslo.

Kontakt: David Barton og Frank Hanssen

Verdien av grøntområder i byen

Inger Haugen

2018-09-14T03:10:00.0000000 2024-02-13T14:39:41.4500000

Prosjektet URBAN EEA studerer økosystemtjenester fra grøntområder og bynær natur i Oslo-regionen. Målet er å teste metoder for såkalt økosystemregnskap, det vil si kartlegging og verdisetting av økosystemer som kan gjentas over tid, med fokus på bynatur. Prosjektet hadde oppstart i 2016 og er et samarbeid mellom NINA, Statistisk Sentralbyrå og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

URBAN EEA samarbeider blant annet med Bymiljøetaten i Oslo Kommune om å lage kart og statistikk som kan brukes i kommunens årlige Klima- og Miljørapporter for Oslo som helhet, så vel som verdsetting av grønnstruktur i lokale byggesaker.

Økosystemregnskap på mindre skala

Økosystemregnskap er et nytt FN-system for å kartlegge hvordan ulike økosystemer bidrar til nasjonaløkonomien. Økosystemregnskap skal brukes av statistiske byråer verden over. Disse metodene fokuserer for øvrig mest på naturressurser utenfor byer og er derfor ikke spesielt godt egnet for verdisetting av de små og fragmenterte økosystemene i byområder.

-Vi tenkte at hvis disse fremtidige økosystemregnskapene skulle ha noe å si i arealplanlegging i Norge så måtte de ‘zoomes ned’ til kart og tall som kunne brukes av kommuner, forteller David Barton, prosjektleder for URBAN EEA og seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning.

- I tillegg så vi at det hadde blitt gjort lite for å kartlegge betydningen av ‘hverdagsgrønt’ i byer; kanskje ikke landets mest unike natur, men det er i hvert fall den som oppleves mest og av flest, legger Barton til.

URBAN EEA sitt overordnede mål er å finne ut hvordan metoder for økosystemregnskap, laget for nasjonaløkonomisk rapportering, kan nedskaleres og brukes for å verdsette økosystemer i byer.

Mye trær i Oslo

Prosjektet startet for nesten to år siden. URBAN EEA har undersøkt hvordan data fra satellitter kan brukes til å lage årlig oppdaterte arealregnskap for hele Oslo-Akershus, med oppløsning ned på eiendomsnivå.  Dette vil være nyttig informasjon for kommunene i forhold til registreringer av arealbruksendringer og byggesaker. I tillegg kan arealregnskapene brukes av fylkeskommunene for å følge konsekvensene av regional planlegging fra år til år.

URBAN EEA har også kartlagt plantemangfoldet i kriker og kroker over hele Oslo. Dermed har natur i byggesonene, utenfor byens parker, og på privat eiendom blitt langt mer synlig for planleggere. 

Kommunen bruker lasermålinger til å kartlegge høyde på bygninger. URBAN EEA har testet hvordan slike målinger kan brukes til å kartlegge antall, høyde og volum på alle trekronene i Oslo. 

-Vi har bekreftet det du får inntrykk av når du ser Oslo fra fly eller fjord – det finnes dobbelt så mye trekroneareal i Oslos byggesone som det gjør takflater, sier Barton. 

Effekten av grønne arealer på boligpriser

Et viktig aspekt er å nyttiggjøre kartlegging og verdsetting av grøntområder når eiendomsprosjekter utformes. Hvis boligkjøpere er villig til å betale for grøntområder så vil eiendomsutviklere bli belønnet for å inkludere bynatur i sine prosjekter. URBAN EEA har analysert titusenvis av boligsalg i Oslo de siste årene for å se hvordan nærhet til bynatur har utslag i boligpris.

Hvis boligkjøpere er villig til å betale for nærhet til grønne områder så tjener boligutviklere på å inkludere bynatur i sine eiendomsprosjekter. Foto: David Barton.

Årsmøte i september

URBAN EEA avholder sitt årlige symposium ved Statistisk Sentralbyrå i Oslo 17-18 september. Her ventes det blant annet forskerbesøk fra Nederland og Storbritannia. I Europa er det disse nasjonene som har kommet lengst i å lage økosystemregnskap både for landet som helhet og for sine største byer. Blant høydepunktene på programmet er et regnskap for bytrær i Oslo, og en representativ kartlegging av plantemangfoldet i byen.

-Veien videre er beregne verdien av økosystemtjenester fra grønt i stort og smått i byrommet.  Vi skal vise at grønnstruktur er infrastruktur og naturkapital på linje med byens bygninger, rør og veier, forteller Barton. -Det må bevilges og vedlikeholdes for at byen som økosystem skal fungere bra også i fremtiden.

Les mer om prosjektet her:

URBAN EEA

Kontaktperson:

David Barton

Naturen i Oslo er verdt milliarder

Frid Kvalpskarmo Hansen

2015-05-03T07:00:00.0000000 2024-02-13T14:40:01.4570000

Fin natur. I tillegg til olje, er det liksom det som er greia til Norge. Fjorder og fjell. Villreinflokker over Hardangervidda. Nordlys. En elg som kaver i laussnø. Fisk og fuglefjell. Fin utsikt og folketomme skoger.

At alt dette er verdt milliarder høres rimelig ut. Men naturen i Oslo – er den noe å snakke om?

– Jeg må innrømme at jeg ble overrasket over hvor høye summer vi kom opp i.

Det forteller David Barton, som er økologisk økonom ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Sammen med flere andre forskere har han prøvd å regne ut hva noen av Oslos urbane økosystemtjenester er verdt.

Økosystemtjenester er helt kort sagt tjenester og goder naturen produserer, som vi mennesker drar nytte av. Flere av disse er av den livsnødvendige sorten: Naturen gir oss rent vann, mat på bordet – den tar opp CO2 og frigjør oksygen.

– Jeg tror mange som lever midt i Oslo føler at de ikke er avhengig av naturen de har rundt seg. Særlig siden maten ofte er produsert langt unna, sier David Barton.

Naturen har likevel nok å gjøre – også i byen. Jorda samler opp regnvann og hindrer flom. Trærnes røtter binder jorda, slik at store vannmengder ikke skyller den vekk. Vegetasjon demper støy og samler opp forurensende partikler, slik at luften blir reinere.

Natur i byen er den viktigste kilden til naturopplevelser i hverdagen for en majoritet av Norges befolkning. Bilde er fra Torshov. Foto: Wan Neg/Flickr

Den viktigste kilden til naturopplevelser

I denne verdivurderingen valgte imidlertid forskerne å fokusere på en annen sjanger av urbane økosystemtjenester – nemlig tjenester knyttet til rekreasjon og psykisk og fysisk helse. Samfunnsviter Rasmus Reinvang i VISTA analyse – som også har jobbet på prosjektet – forklarer at det er her de største verdiene innen urbane økosystemtjenester ligger. Ganske enkelt fordi det er dette som er mest verdt for folk flest.

– 80 prosent av Norges befolkning bor i byer eller tettsteder. Det betyr at natur i byen er den viktigste kilden til naturopplevelser i hverdagen for en majoritet av Norges befolkning.

For oss som bor i et land med så mye spektakulær natur kan det være lett å glemme den naturen vi lever med til daglig. De trærne vi går forbi på vei til bussen. Parken vi soler oss i om sommeren. Vi kaster lange, vellystige blikk mot naturen vi mesker oss med i ferien – og glemmer hverdagsnaturen vi våkner opp ved siden av hver dag.

En rekke studier peker imidlertid på at den naturen vi omgir oss med til daglig gjør mye godt for helsa. I Danmark har forskere observert nedgang i selvrapportert sykdom hos folk som bor mindre enn en kilometer fra grønne områder, sammenliknet med de som bor lengre unna. I USA har man sett reduksjon i overvekt hos barn som bor innen 500 meter fra parker eller andre uteareal. En annen amerikansk studie viste at barn med ADHD hadde mindre symptomer i åpne grøntområder med trær, særlig sammenliknet med lekeplasser innendørs.

– Det er viktig å huske på at naturen ikke bare er habitat for andre arter, den er også en viktig del av habitatet til oss mennesker, sier David Barton.

– Selv om det er liten tvil om at grønnstrukturen i Oslo er viktig for folkehelsa, har vi ikke gode metoder for å verdsette denne økonomisk.

Naturen er ikke bare habitat for andre arter, den er også en viktig del av habitatet til oss mennesker. Bildet er fra Svartdalen. Foto © David Barton/NINA

Milliardregnestykke

Forskerne måtte derfor gå noen omveier for å sette en verdi på trivselseffekten av grønt areal. I Oslos byggesone finnes det omtrent 28 kvadratkilometer med grønne områder, fordelt på over 500 steder. Forskerne undersøkte først hvor mye en leilighet økte i verdi hvis den lå i nærheten av parker, kirkegårder, fjorden eller markagrensa.

– Et lavt anslag for merverdi av leiligheter i Oslo kommune med nærhet til grønne områder var 19 milliarder. Da har vi ikke tatt med eneboliger og rekkehus i beregninga, sier Barton.

Dernest gikk forskerne gjennom 20 utenlandske studier, der folk ble spurt om hva de var villige til å betale for at urbane grøntområder skulle vernes eller oppgraderes. Ut fra disse kom de fram til en gjennomsnittssum, som de justerte i forhold til norsk inntektsnivå, størrelsen på hvert grøntareal og befolkningstettheten i Oslo.

– Et forsiktig anslag på verdien av grøntarealet i Oslos byggesone er da på om lag 1 milliard per år, forklarer Barton.

Nye undersøkelser gjorde at forskerne også visste at voksne Osloborgere bruker om lag 73 millioner timer i året i den bynære skogen. For å finne ut hva disse timene er verdt gjorde forskerne et par overslag.

– Vi kan tenke oss at fritid brukt i skogen bare er trening og at alternativet er å betale for treningssenter. Ut fra det kan vi anslå at timene i marka er verdt omtrent 2,7 milliarder i året, forklarer Barton.

– Dersom vi antar at alternativet til fritid er lønnet arbeid blir verdianslaget hele 13,3 milliarder kroner. Det viktigste her er kanskje ikke akkurat hvilket tall som er riktig. Poenget er heller å vise at det er snakk om verdier i milliardklassen.

Voksne Osloborgere bruker om lag 73 millioner timer i året i den bynære skogen. Bilde er fra Sognsvann. Foto: Robert Cross/Flickr 

Trærne er våre medborgere

Den siste verdivurderingen forskerne gjorde var på bytrær.

– Her fokuserte vi bare på trær som er mer enn fem meter høye. Det er anslått mellom 0,7 og 1,2 millioner trær av denne størrelsen i Oslo by, basert på lasermåling fra fly.

David Barton innrømmer at han hadde noen personlige motiver for å ta med trærne i beregninga.

– I mitt nabolag på Nesodden har jeg opplevd at gatetrær som har betydd mye for meg har blitt hugd ned, sier Barton.

– Det var viktig for meg å peke på at hver Osloborger deler byrommet med en eller to store trær. De er våre medborgere. Mange av dem var der før du ble født og vil kunne leve også etter at du er borte. Trær som står i forsteder nå, vil bli bytrær når Oslo vokser seg større. De har en stor verdi både i seg selv og for felleskapet som helhet.

For å finne trærnes verdi brukte Barton kommunens takstmodell. Du må nemlig betale økonomisk erstatning til Oslo kommune dersom du skader et bytre på kommunal grunn.

– Vi har gjort et tankeeksperiment: Hva om erstatningsansvaret også gjaldt for trær på privat grunn eller annen offentlig eiendom?

Barton forklarer at erstatningstaksten avhenger av blant annet treets alder og estetiske kvaliteter. Siden forskerne ikke hadde inngående kunnskap om hvert enkelt bytre, brukte de en gjennomsnittlig verdi på om lag 40 000 kr.

– Ut fra det kan vi anta at det totale erstatningsansvaret er på mellom 28 og 42 milliarder kroner. Tallet varierer så mye fordi vi ikke vet nøyaktig hvor mange trær på over fem meter som finnes i byggesonen, forklarer David Barton.

Befolkningsvekst i Oslo vil gjøre at de grønne strukturene blir enda mer verdt, ettersom de blir brukt av stadig flere. Foto: Jechstra/Flickr 

Millionby om få år

Oslo er i toppen blant de aller raskest voksende byene i Europa, og dersom prognosene slår til vil Norges hovedstad passere 800.000 innbyggere i 2027. Rundt år 2040 kan innbyggertallet i Oslo passere en million innbyggere, dersom veksten fortsetter i omtrent samme tempo som nå.

– Vi må sørge for at byene våre blir både mer klimavennlige og mer klimarobuste mens de vokser. Da er det viktig å ta vare på økosystemtjenestene våre, slik at vi slipper å bruke kunstige løsninger, sier samfunnsviter Rasmus Reinvang.

Han er enig i at tallene i dette prosjektet er hypotetiske, men mener de likevel er viktige.

– Hvis man ikke har tall å slå i bordet med, blir grønne områder veldig fort handlet bort når utbyggingspresset er stort – slik som i Oslo.

David Barton påpeker at vi likevel må akseptere å miste noe av de grønne områdene når byen vokser.

– Men da er det ekstra viktig at økologiske verdier er synlige, slik at vi vet hva vi må verne om og hva vi kan gi slipp på til andre byformål, sier Barton.

– Paradokset er at befolkningsvekst også gjør at de grønne strukturene blir mer verdt, ettersom de blir brukt av stadig flere. De fremtidige verdiene er derfor mye høyere enn de vi har beregnet nå, skyter Reinvang inn.

Kontaktperson: David Barton 

Referanser:

NINA rapport 1113: Naturen i Oslo er verdt milliarder. Verdsetting av urbane økosystemtjenester fra grønnstruktur

NINA report 1114: Economic valuation of ecosystem services for policy. A pilot study on green infrastructure in Oslo

NINA rapport 1115: Materials and methods appendix for valuation of ecosystem services of green infrastructure in Oslo