Villsvinet holder stand i Norge

Jørn J. Fremstad

2025-11-13T08:13:00.0000000 2025-11-13T09:14:22.4200000

Villsvinenes aktivitet blir registrert av viltkameraer som er plassert ute i naturen. Sammen med oversikten over antall dyr som blir skutt i jakta, gir dataene fra viltkameraene et bilde på hvordan bestanden av den fremmede arten utvikler seg i Norge.

Arten er omdiskutert. Den er verdsatt som bytte for jegere, men samtidig er mange bekymret for at villsvinet skal smittes av sykdommer som afrikansk svinepest (ASP). Sykdommen kan overføres mellom tamsvin og villsvin og true svinenæringa. I tillegg kan villsvin forårsake betydelige skader på innmark. Myndighetenes mål er å utrydde villsvinet her i landet.

Gode tiltak trenger gode data

– Da trenger både miljø- og landbruksforvaltningen gode data om hvor utbredt arten er, og hvordan bestanden utvikler seg. Det gjør dem i stand til å vurdere om tiltak for å begrense bestanden og hindre videre spredning har ønsket effekt. Samtidig får myndighetene viktig kunnskap om hvordan de skal håndtere eventuelle utbrudd av ASP eller andre alvorlige svinesykdommer, sier seniorforsker John Odden i NINA.

Ferske tall viser at utbredelsen av villsvin i Norge er relativt stabil. De fleste dyrene lever i Halden og Aremark i Østfold, på grensa mot Sverige. Villsvin er også observert sporadisk andre steder i Østfold, Akershus og Innlandet.  I jaktåret 2024/2025 ble 334 av totalt 380 felte villsvin rapportert fra Halden og Aremark. Ut fra beregningene anslår forskerne at det levde om lag 450-700 individer i dette området siste jaktår.

Til tross for høy jaktinnsats har bestanden holdt seg stabil i perioden 2020-2025. Det indikerer både at villsvin får mange unger og at de vandrer inn i landet fra Sverige.

Lykkes i å begrense spredning

– Samlet sett tyder dataene på at forvaltningen har lykkes i å begrense videre spredning av arten, men det er fortsatt nødvendig å overvåke villsvin. Det øker muligheten for å kunne oppdage eventuelle endringer i bestanden raskt, særlig med tanke på risikoen for sykdom, sier Odden.

Han understreker at det er usikkerhet knyttet til anslagene om hvor høy tetthet det er av villsvin i Norge.

Flere studier fra områder sør i Europa har vist at mer enn halvparten av dyrene må skytes for at bestanden skal gå ned. Dette er igjen avhengig av forholdene villsvinene lever under. Tilgang på mat påvirker produktiviteten, og det samme gjør hvor stor andel sugger det er blant de felte dyrene.

Overvåking av villsvin i Norge

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har siden 2019 overvåket villsvinbestanden i Norge på oppdrag fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet. Det gjøres ved hjelp av en kombinasjon av SCANDCAM sitt nettverk av kamerafeller, innrapporterte opplysninger om hvor villsvin er felt og observasjoner av villsvin og fallvilt.

Villsvin fantes naturlig i norsk natur fram til det ble utryddet for om lag 1000 år siden.  Arten vandret på nytt inn i Sørøst-Norge fra Sverige på 1990-tallet, og reproduserende villsvin har vært dokumentert i Norge siden 2005.

Les rapporten Bestandsovervåking av villsvin. Status 2025

Les mer om Villsvin

Kontakt

John Odden

Inger Maren Rivrud

Christer Moe Rolandsen

Villsvin og sjøfugl gir matnyttig kunnskap om dyresykdommer

Jørn J. Fremstad

2024-10-22T12:38:00.0000000 2024-10-22T13:06:06.0400000

Fjørfe- og svin er de mest industrialiserte husdyrproduksjonene. De utgjør en bestand på 35,07 milliarder fugler og 952 millioner griser på verdensbasis. For jordkloden har den intense produksjonen konsekvenser som utarming av ressurser, vannforurensning, tap av biologisk mangfold, forverring av klimaendringer og økt risiko for overføring av infeksjonssykdommer.

Samtidig som nordmenn spiser mer kjøtt enn noensinne, spesielt fjørfe- og svinekjøtt, stiller de også høyere krav til dyrevelferd for husdyr. En del av dyrevelferdsbevegelsen oppfordrer til å holde griser og fjørfe ute av fjøset i lengre perioder. Det øker risikoen for kontakt med ville dyr, og dermed for å bli eksponert for smittsomme dyresykdommer som afrikansk svinepest (ASF) og fugleinfluensa (HPAI).

Forebygge sykdom på naturens premisser

– Vi vil undersøke måter å innlemme kunnskap om økologien til ville fugler og dyr i planer for å håndtere og forebygge HPAI og ASF. Poenget er at det skal skje uten å gå på bekostning av livet i naturen, sier forsker Inger Maren Rivrud i Norsk institutt for Naturforskning (NINA).

Hun skal lede en av arbeidspakkene i det tverrfaglige forskningsprosjektet MEATPOWER. Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo har hovedansvaret for prosjektet, og professor Mariel Aguilar-Støen ved SUM er prosjektleder.

Kritisk blikk på Én-helse

MEATPOWER skal utforske spenningene mellom offentlige reguleringer av svine- og fjørfebransjene og forsyningskjedene på den ene siden, og dyre- og menneskehelse og miljøet på den andre. Prosjektet vil se på konseptet Én-helse (One Health) gjennom et kritisk blikk.

Én-helse er en tverrfaglig tilnærming som anerkjenner den gjensidige avhengigheten og det komplekse samspillet mellom menneskers, dyrs og miljøets / økosystemets helse. Prosjektet søker å identifisere kunnskapsbehov som kan bidra til å bryte ned politiske siloer innen miljø, mat og helse.

Utbrudd av fugleinfluensa blant ville fugler kan true produksjonen av fjørfe. Et nytt prosjekt skal lete etter løsninger på hvordan vi kan håndtere og forhindre utbrudd av slike sykdommer på en bærekraftig måte. Foto: Tone K. Reiertsen

Infeksjoner truer matforsyningen

– Infeksjonssykdommer er blant de mest presserende utfordringene i vår tid og i fremtiden. De kan forårsake betydelige økonomiske tap, forstyrre matforsyningen, og i verste fall føre til nye pandemier, sier Aguilar-Støen.

Da er det avgjørende å kunne forebygge eller forhindre at smitte overføres fra ville dyr til husdyr, kontrollere sykdommene og overvåke spredningen i ville bestander. For å lykkes trenger vi kunnskap om ville dyrs bevegelsesmønstre, og hvordan bestandene utvikler seg.

I tilfeller av ASF og HPAI er det nødvendig å kunne være forberedt på, oppdage og håndtere utbrudd hos villsvin- og villfugl. Det krever at vi har spesifikk kunnskap om utbredelse og tetthet, bevegelsesmønstre, migrasjon og spredning hos de ville dyrene, og hvordan dette påvirkes av miljøfaktorer som landskap, klima og husdyrproduksjon.

Samler kunnskap om villsvin og sjøfugl

NINAs rolle i prosjektet er å kombinere eksisterende og nye økologiske data på villsvin og sjøfugl.  

– Dataene våre skal gi forvaltningen mer kunnskap om disse ville artenes økologi. Tanken er at den nye kunnskapen blir tatt inn i beredskapsplanene og håndteringen av smittsomme sykdommer som ASF og HPAI. Videre skal prosjektet undersøke hvordan og i hvilken grad dette gjøres. På den måten vil kunnskapen fremme en bærekraftig håndtering av sykdommene, sier Rivrud.  

MEATPOWER er finansiert av Norges Forskningsråd. Prosjektet drives av forskere fra SUM (prosjektleder), NINA og Fridtjof Nansens Institutt. I tillegg deltar samarbeidspartnere fra Veterinærinstituttet, Skogselskapet, Norskog, Birdlife Norge, Norsk Kylling, Nortura, Norges Bondelag, Mattilsynet og Miljødirektoratet. Kunstner og fotograf Yamile Calderón vil ha en viktig rolle, og er hentet inn for å dokumentere prosjektet.  

Les mer om villsvin

Les mer om MEATPOWER

Kontakt:

Inger Maren Rivrud

Hva forteller kosten om villsvinet?

Jørn J. Fremstad

2024-03-20T09:34:00.0000000 2024-03-20T11:31:33.9670000

En ny rapport forteller at villsvin i Norge har en variert og plantebasert meny om høsten og vinteren, med trøfler som en av favorittene. Kostholdet gir viktig kunnskap om villsvinets evne til å overleve i Norge, spesielt under vinterlige forhold.

Nylig etablerte villsvinet seg på nytt her i landet, og det regnes som en fremmed art på grunn av opphavet fra den reetablerte svenske bestanden. Arten er kontroversiell, både fordi den kan gjøre skade på innmark og kan overføre parasitter og alvorlige dyresykdommer som afrikansk svinepest (ASP). Samtidig er den en verdsatt ressurs blant mange jegere. Konsekvensene som følger med et utbrudd av ASP, gjør villsvinet uspiselig for myndighetene som har et mål om at arten skal utryddes i Norge.

Overvåking øker kunnskapen

– For å nå forvaltningsmålet er det nødvendig med overvåking, slik at vi kan få økt kunnskap om villsvinets utbredelse, delbestander, bruken av områder og diett. Dette er også viktig informasjon for å kunne avgrense områdene hvor det skal settes inn tiltak ved et eventuelt utbrudd av ASP, sier assisterende forskningssjef Jørgen Rosvold i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

NINA er i ferd med å bygge opp et effektivt system for å overvåke bestanden av villsvin i Norge. I den nye rapporten Villsvin i Norge presenterer forskerne resultater fra tre prosjekter som handler om villsvinets utbredelse, områdebruk og bevegelsesmønstre, og hva de spiser. Sammen skal prosjektene styrke overvåkingen og øke beredskapen mot ASP.  

Hanner tar større risiko

Møkkprøver fra 50 villsvin viser at trøfler utgjør en betydelig del av villsvinets diett i Norge, spesielt om høsten og deler av vinteren. Kostholdet var ellers variert med ulike plantearter, hvor bjørk, frytle, solsikke og bygg var blant de vanligste. Forskerne fant få spor etter dyrearter i høst- og vinterdietten, men med noe innslag av meitemark, snegler og insekter.

Store, voksne hanner konsumerte 50 prosent mer av hvete, bygg og potet enn hunner og små hanner. Dette er jordbruksprodukter som de kan ha funnet i åkeren eller på åteplasser. Forskjellen mellom hanner og hunner kan skyldes at hanndyrene er mer villig til å ta risikoen med å bevege seg i områder med mer menneskelig aktivitet for å skaffe seg mat med høyt næringsinnhold.

– Studier av villsvinets diett er blant annet viktig for å forstå hvordan villsvinet greier seg under norske vinterforhold. Vi skulle også gjerne gjennomført analyser av dietten gjennom hele vinteren, og ikke minst om sommeren når det forventes at de bruker jordbruksområder i større grad, sier seniorforsker Christer Moe Rolandsen i NINA.  

GPS-merket fem dyr

Pilotprosjektet på GPS-merking av fem villsvin har gitt forskerne nødvendig erfaring om fangst og merking av villsvin i Norge. Det gir et godt utgangspunkt for mer omfattende prosjekter. GPS-merkingen gir viktige data som kan brukes til å svare på en rekke problemstillinger innen forvaltning og generelt om dyras økologi så langt nord. Ikke minst er det viktig for god beredskap mot og bekjempelse av ASP.

Villsvinene i pilotprosjektet beveget seg over relativt store områder og brukte mer tid på innmark utover høsten. De kunne bevege seg lange avstander i løpet av døgnet, og bevegelsesmønsteret gjorde det mulig å oppdage hvordan noen av individene spredte og reproduserte seg.

– Det er behov for videre forskning på villsvins områdebruk i Norge, for dyrene her lever under andre klimatiske og topografiske forhold enn de fleste andre områder i Europa. I tillegg er bestandstettheten lavere, noe som påvirker områdebruken, sier forsker Inger Maren Rivrud i NINA. Når de er få, bruker de ofte større områder.

Holder seg i samme områder

Observasjoner av villsvin etter mars 2023 tyder på at arten ikke har utvidet leveområdet sitt på norsk side de siste årene. Klart færre dyr er observert i tidligere Hedmark fylke, mens det er stabilt med observasjoner i Akershus og Østfold. Samlet tyder dette på at færre villsvin oppholder seg utenfor kjerneutbredelsen i Østfold.

Resultatene så langt er interessante å sammenligne med hva vi kjenner til fra villsvinet i Norge i forhistorisk tid. Da var utbredelsen begrenset til de rike edelløvskogene langs kysten opp til Sognefjorden, hvor de hadde tilgang til mer eike- og hasselnøtter enn de har i dag. Dyrene forsvant da jordbruket spredte seg, men i dag ser vi en annen situasjon der en mosaikk av skog og jordbruksområder kan gi gode vilkår for villsvin i andre deler av landet enn før.

Les rapporten Villsvin i Norge

Les mer om villsvin hos NINA

Les mer om overvåking av villsvin

Hør podkasten Villsvin – hva gjør de i Norge?

Kontakt

Jørgen Rosvold

Christer Moe Rolandsen

Inger Maren Rivrud

John Odden

Villsvin sender viktige signaler for framtida

Jørn J. Fremstad

2023-06-07T09:30:00.0000000 2023-06-07T09:33:19.3570000

– Det fins store områder i Norge hvor det kan være mulig for villsvin å etablere seg. Derfor er det både interessant og viktig å kartlegge hvordan de beveger seg, sier forsker Inger Maren Rivrud i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Hun leder et prosjekt for merking og overvåking av villsvin i Viken fylke.

I et område i Halden kommune har forskerne satt opp to fangstbåser, hvor de merker villsvin. Mekanismen i døra styres via sms, sammen med direktesendt video fra båsen. Det gjør at forskerne unngår å fange andre arter, eller villsvin som ikke er egnet for merking. Nå står båsene åpne, så villsvinene skal bli vant til dem. Det vil gjøre det lettere å fange og merke dyr i høst.

Villsvinungene er skvetne. Et fugleskrik er nok til å skremme dem og mora ut av båsen. Foto: Viltkamera, NINA  

Besøk av sugger med unger

– Vi har hatt besøk av to ett år gamle merkede sugger med hvert sitt ungekull. Ved hjelp av viltkamera kan vi følge med på hvor mange av ungene, eller kultinger som de ofte kalles, som overlever. Så kan vi forhåpentligvis merke noen av dem når de blir store nok, forklarer Rivrud.

Det første villsvinet ble merket i februar i år og totalt er det merket fem dyr i prosjektet. Ambisjonen er å merke ti dyr i løpet av 2023. Voksne dyr over 60 kilo blir utstyrt med GPS-halsbånd, mens de andre får festet en øresender. Hannen som ble merket først ble påsatt begge typer sendere, slik at forskerne har mulighet til å følge dyret også etter at halsbåndet faller av.

Senderne gir detaljert informasjon

Viltkameraene, eller kamerafellene, gir en god indikasjon på hvor mange individer som befinner seg i Norge, og hvordan antallet endrer seg mellom år. GPS-senderne dyrene utstyres med gir mer detaljert informasjon om villsvinenes adferd og bruk av områder. GPS-en registrerer én gang i timen hvor villsvinet befinner seg, og de sitter på opptil ett år. Øresenderne registrerer ett punkt i døgnet, og batteriet fungerer i opptil fem år.

– Sammen vil viltkameraovervåking og GPS-merking gi økt kunnskap om villsvinets økologi i en fase hvor arten etablerer og sprer seg i Norge, sier Rivrud.

Så langt ser vi at det første villsvinet forskerne merket har brukt relativt store områder. Det har beveget seg over 44 km2, med et kjerneområde på 10 km2. Hele 98 prosent av tiden har villsvinet oppholdt seg i skog, men det er mindre enn 1 prosent tilgjengelig innmark i området det bruker. Aktiviteten har vært størst mellom kl. 18 og 02 på døgnet. I snitt har villsvinet gått 6,3 km per dag. Forskerne har tilsvarende informasjon om de øvrige fire dyrene som er merket så langt.        

Sprer sykdom, men er ettertraktet vilt

For over 1 000 år siden ble villsvin utryddet i Norge, men de siste årene har arten vandret over grensa fra Sverige og igjen etablert seg her. Det er kontroversielt, fordi villsvin sprer sykdommer og parasitter, og de gjør skade på innmark og utmark. Samtidig er det ettertraktet vilt for jegere. Artsdatabanken vurderer at villsvinet utgjør en høy økologisk risiko. De reproduserer seg hyppig, beveger seg over store avstander og er meget tilpasningsdyktige.

Den svenske bestanden stammer fra utsettinger og fra individer som rømte på 1970-tallet. I dag regnes villsvin som en naturlig del av faunaen der. På grunn av opphavet til den svenske bestanden regnes villsvin som en fremmed art hos oss, og målet til forvaltningen er minst mulig villsvin i Norge, spredt utover et minst mulig område.

– Det er nødvendig med god kunnskap, uansett hva som er målet med forvaltningen av en art. Dette prosjektet er nyttig både for forskning på – og forvaltning av – villsvin, sier Rivrud.

Merkeprosjektet er finansiert av Viken fylkeskommune.

Les mer om villsvin på nina.no

Kontakt:

Inger Maren Rivrud

John Odden

Ole-Gunnar Støen

Færre villsvin skutt i Norge

Jørn J. Fremstad

2023-05-30T08:44:00.0000000 2023-06-07T09:17:39.3330000

Norsk forvaltning har definert villsvin (Sus scrofa) som en fremmed art. Målet er å ha færrest mulig villsvin på norsk jord, spredt utover et minst mulig område. Her i landet er villsvin mest utbredt langs svenskegrensa, fra Halden i sør til Elverum i nord. Enkeltindivider kan forekomme over store deler av Sør-Norge.

Klart flest i Halden og Aremark

– Vi observerer klart flest villsvin på kamerafellene i kommunene Halden og Aremark. I jaktåret 2021/2022 ble åtte av ti felte villsvin skutt i disse to kommunene, sier seniorforsker John Odden i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I 2019 fikk NINA i oppdrag fra Miljødirektoratet å kartlegge utbredelsen og bestandsutviklingen hos villsvin, og fra i fjor har NINA overvåket villsvin i Norge. Det gjøres blant annet ved hjelp av SCANDCAM sitt nettverk av kamerafeller, og innrapporterte opplysninger om hvor villsvin er felt. Jaktstatistikken viser en nedgang i antall rapportert felte villsvin i både Innlandet og Viken. Det er første gang antall skutte villsvin har sunket siden 2014/15.

Stabilt i Akershus og Østfold

– Frekvensen av villsvinobservasjoner på kamerafellene i Akershus og Østfold ser ut til å være stabil, mens det er en kraftig nedgang i antall observasjoner på kamerafellene i Innlandet. Hvorfor det er slik er for tidlig å si, men det er felt mye villsvin i disse områdene, forteller Odden.

Villsvinet ble borte fra faunaen vår for over 1 000 år siden. Siden 1990-tallet har arten igjen vandret inn i Sørøst-Norge fra Sverige, og villsvin har reprodusert seg i Norge siden 2005. Arten er kontroversiell på grunn av trafikkulykker med villsvin, skader knyttet til jord- og skogbruk og fordi de kan fungere som reservoar for smitte av ulike parasitter og sykdommer. De senere årene har utbruddene av afrikansk svinepest hos tamgris i Europa ført til søkelys på villsvinets betydning for spredning og som smittereservoar for denne sykdommen.

Både miljø- og landbruksforvaltningen har behov for kunnskap om hvordan blant annet jakt påvirker antall og utbredelse av villsvin i årene som kommer. 

Bedre data om felte villsvin

Fra og med januar i år kan jegere rapportere data om felte villsvin via Hjorteviltregisteret. Her fins det også retningslinjer for hvordan jegerne skal rapportere vekt og inndeling i aldersgrupper for felte villsvin, samt mulighet for å rapportere antall villsvin som var i følge med det skutte dyret.

– Sammen med bilder fra kamerafellene vil opplysninger om felte dyr gi oss gode data på bestandsutviklingen hos villsvin framover. Det er viktig å sikre lange tidsserier med data for bedre å kunne vurdere utviklingen over tid, og for å se bestandsutviklingen i sammenheng med andre faktorer, sier Odden.

Dataene kommer fra jaktstatistikk og prosjektet SCANDCAM, som siden starten i 2010 har hatt kamerafeller på mer enn 1700 lokaliteter i Norge. De fleste av alle disse kameraene har vært driftet av lokale jegere og andre naturinteresserte organisert i Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) eller NINA selv. Arbeidet i Halden og Aremark er gjort med god hjelp fra Utmarksforvaltningen AS, og deres lokale samarbeidspartnere.

Les rapporten Bestandsovervåking av villsvin, status 2022

Se alle bilder fra Scandcam her https://viltkamera.nina.no/

Les mer om Scandcam her https://www.nina.no/Naturmangfold/Rovvilt/SCANDCAM

Les om villsvin her Villsvin (nina.no)

Kontakt:

John Odden

Jørgen Rosvold

Christer Moe Rolandsen

Her merkes et villsvin for første gang i Norge

Jan Arne Stokmo

2023-02-10T14:30:00.0000000 2023-06-06T11:53:51.4000000

Oppfordringen er klar og tydelig til jegere på villsvinjakt: Vær så snill, ikke skyt merkede villsvin.

Vi vet i dag lite om villsvinene i Skandinavia. Sverige har en større bestand som stammer fra rømte dyr fra innhegninger, og det er denne som nå holder på å etablere seg i Norge. Villsvinet er en fremmed art i Norge og regnes som uønsket. Uansett forvaltningsmål er det viktig å få kunnskap om områdebruk og spredning hos villsvin her i nord.

NINA og Veterinærinstituttet jobber med å øke kunnskapsgrunnlaget for å forbedre forvaltningen av arten i Norge. 

Merket ung hann på 68 kilo

NINA har i samarbeid med Veterinærinstituttet fanget og satt GPS-sender på et villsvin i dag i Prestebakke i Halden kommune. Villsvinet er en ung hann på 68 kg, og er det første villsvinet som er merket med GPS-sender i Norge. Villsvinet ble fanget i en standard fangstbås som er utviklet i Sverige, og ble immobilisert med bedøvelsespil.

–  Dette er det første av flere villsvin vi planlegger å merke med GPS-sender for å kunne studere hvilke områder de bruker, og hvor villsvinene sprer seg. Dette er viktig kunnskap å ha for forvaltningen, blant annet hvis det skulle dukke opp afrikansk svinepest, sier Inger Maren Rivrud, prosjektleder hos NINA.

Afrikansk svinepest er en svært alvorlig smittsom virussykdom hos gris. Det fryktes at den kan spre seg fra villsvin til grisebesetninger, men sykdommen er så langt ikke registrert i Norden. 

Samler inn solid datagrunnlag

Forskerne vil med prosjektet bedre kunnskapsgrunnlaget om villsvinets arealbruk og spredningsmønstre i Norge. Kunnskapen vil være et nyttig verktøy for å nå målene i Miljødirektoratets og Mattilsynets handlingsplan mot villsvin, og for å kunne sette inn mer målrettede tiltak og avgrense tiltaksområder i en eventuell oppdagelse av afrikansk svinepest i Norge.

–  Når tilstrekkelig antall individer er merket, vil innsamlet data fra GPS-halsbåndene gi svært mye nyttig informasjon. Vi vil blant annet ha et spesielt fokus på hvor mye tid som tilbringes på innmark gjennom året, som en basis for skadepotensiale, men også hvor mye tid som brukes ved kjente åteplasser. Det vil i denne sammenhengen også falle naturlig å undersøke nærhet til gårdsdrift, med tanke på overføring av sykdommer og parasitter, forteller Rivrud. 

Prosjektet er finansiert av Viken fylkeskommune. 

Her kan du lese mer om:

Villsvin (www.nina.no)
Afrikansk svinepest (Veterinærinstituttet)

Kontaktpersoner: 

Inger Maren Rivrud
Ole-Gunnar Støen
Jørgen Rosvold

Forskere fanger villsvin med kamerafeller

Jørn J. Fremstad

2022-02-08T11:57:00.0000000 2023-06-06T11:54:26.1670000

Villsvin regnes som en fremmed art i Norge, og miljøforvaltningen ønsker å begrense bestanden. Målet er å ha færrest mulig villsvin, spredt ut over et minst mulig område. På oppdrag fra Miljødirektoratet har Norsk institutt for naturforskning (NINA) vist hvordan kamerafeller og jaktstatistikk kan brukes til å kartlegge utbredelsen av villsvin.

NINA-forskerne skisserer en mulig framtidig overvåking for å samle kunnskap om hvordan jakt påvirker antall og utbredelse av villsvin i årene som kommer. Nettverket av kamerafeller vil sammen med en forbedret jaktstatistikk og data fra fallvilt av villsvin fortelle hvordan forekomst av villsvin endrer seg innenfor hele utbredelsesområdet.

Må reagere raskt på smitte

– Det er viktig at miljøforvaltningen prioriterer en videre overvåking av bestanden av villsvin i Norge. En god og løpende overvåking er avgjørende for å kunne følge med på utviklingen, sette inn målrettede tiltak og for å kunne reagere raskt hvis det skulle bli eventuelle lokale smitteutbrudd, sier forsker John Odden i NINA.

Frykten er at afrikansk svinepest skal spre seg til Norge. Det er en alvorlig smittsom virussykdom hos svin, inkludert villsvin, med høy dødelighet. Sykdommen forekommer nå i mange land i Europa, men er hittil ikke påvist i Skandinavia. Spredningen skjer hovedsakelig via menneskelige aktiviteter og særlig med infisert matavfall, men kan også smitte mellom tamsvin og villsvin. Afrikansk svinepest fører til mye lidelse hos dyrene, store kostnader til bekjempelse og økonomiske tap i svinenæringen.

Økning i antall felte villsvin

I dag finnes det ingen formell overvåking av utbredelsen og utviklingen av bestanden av villsvin i Norge, men jaktstatistikken viser en økning i antall rapporterte felte dyr. De fleste er skutt i kommunene Aremark og Halden i gamle Østfold fylke. Dette tyder på at bestanden har økt, men kan også skyldes endringer i jaktinnsats i noen områder.

For å kartlegge utbredelsen av villsvin har forskerne brukt observasjoner fra SCANDCAM (viltkamera.nina.no) sitt nettverk av kamerafeller, artsobservasjoner, fallviltregisteret og lokaliteten til skutte villsvin rapportert til NINA og Veterinærinstituttet.

Flest langs svenskegrensa

– Storparten av villsvinene fant vi langs svenskegrensa, fra Halden i sør til Elverum i nord, og det er her de får unger. De fleste dyrene er observert helt i sør i Aremark og Halden, men vi forventer at enkeltindivider kan spre seg over store deler av Sør-Norge, forteller Odden.

Samlet sett ser forskerne en stabil eller noe økende frekvens av villsvin på kamerafellene, og bestanden har fremgang i form av antall og spredning til nye områder. I enkelte områder, som for eksempel Aremark og Halden, ser det likevel ut til at bestanden har vært relativt stabil de siste årene.

Observerte villsvin 191 ganger

I Aremark og Halden beregnet forskerne tetthet av villsvin ved hjelp av kamerafeller utplassert på 213 tilfeldige plasserte lokaliteter. Det ble registrert 191 observasjoner i løpet av 30 528 kameradøgn. Tetthet av villsvin i disse to kommunene ble beregnet til 0,72 individer per kvadratkilometer, noe som tilsvarer ca. 693 individer i alle aldre. I samme tidsperiode ble det skutt mer enn 300 villsvin.

– Vi foreslår å sette opp et nettverk av tilfeldige plasserte kamerafeller i Aremark og Halden for å beregne den årlige tettheten av villsvin. I tillegg er det viktig med rapportering fra jakt på villsvin, med informasjon om tid, sted, jaktform og andre data om de felte individene, for å følge trender i jaktutøvelsen, bestandsstørrelsen, kjønns- og alderssammensetningen og kondisjonen. Det gir oss muligheten til å evaluere om målene blir nådd og effekten av forvaltningstiltak, sier Odden.

Modellert utbredelse av villsvin i Norge. Kartet viser sannsynligheten for at villsvin er til stede i et område. Skalaen går fra blå områder med lav sannsynlighet til røde områder med høy sannsynlighet for villsvin. Modellen er basert på observasjoner av villsvin fra kamerafeller (SCANDCAM), artsobservasjoner, fallviltregisteret og skutte villsvin. Kart: Neri Horntvedt Thorsen, NINA

Kontakt:

John Odden

Jørgen Rosvold

Les rapporten:  Odden, J., Thorsen, N.H., Rolandsen, C.M, Rivrud, I.M., Kindberg, J. & Rosvold, J. 2022. Bestandsovervåking av villsvin – Status og forslag til overvåkingsmetodikk. NINA Rapport 2101. Norsk institutt for naturforskning

Les mer:

Villsvin (nina.no)

Viltkamera (nina.no)

Afrikansk svinepest (Veterinærinstituttet)

NINA utvider overvåkingen av villsvin

Jørn J. Fremstad

2021-04-27T12:19:00.0000000 2023-06-06T11:55:49.0300000

– For å bygge opp kunnskap om villsvinbestanden trenger vi mer informasjon, sier seniorforsker Christer Moe Rolandsen i NINA.

Miljødirektoratet og Mattilsynet har utarbeidet en handlingsplan mot villsvin, hvor målsettingen er færrest mulig villsvin på et minst mulig område. Det vil være viktig å få oversikt over utbredelsen til bestanden og utviklingen i årene som kommer. I et forprosjekt som nylig er gjennomført sammen med Utmarksforvaltningen AS og Veterinærinstituttet, med støtte fra regionalt forskningsfond Oslofjorden, ble det valgt ut tre tema hvor det er særlig behov for mer kunnskap:

1) bestandsstørrelse, utbredelse og reproduksjonsrate
2) helseovervåking, inkludert sykdommer hos villsvin og risiko for smittespredning til annet vilt, husdyr og mennesker
3) villsvinets diett, valg av leveområde og kobling til skader i skog- og jordbruk.

Viltkamera, strekkoder og DNA-analyse

Nå er NINA-forskerne i gang med delprosjektene som skal gi den nødvendige kunnskapen. De skal

• utvide overvåkingen med viltkamera i områder med antatt forekomst av villsvin, men hvor det i dag mangler kamera
• analysere villsvinets diett basert på strekkoding av DNA (metastrekkoding) fra møkkprøver
• bruke DNA-analyser for å undersøke slektskap og genetisk likhet mellom villsvin fra ulike områder.

Systematisk kameraovervåking

Gjennom forskningsprosjektet SCANDCAM (http://viltkamera.nina.no/) blir nå bestanden av villsvin i Norge for første gang systematisk overvåket. Siden 2010 har SCANDCAM utviklet viltkamera som metode for forskning og overvåking av ulike pattedyr, og i dag har prosjektet utplassert kamera på ca. 750 lokaliteter i Norge og Sverige.

–  Dette har gitt oss en unik mulighet til å følge utbredelse og bestandsutvikling hos villsvin. Med de nye midlene kan vi utvide overvåkingen til områder sør i tidligere Hedmark fylke hvor det antakelig fins villsvin, men hvor vi har manglet kamera, sier prosjektleder for SCANDCAM John Odden i NINA.

Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Norges jeger- og fiskerforbund og Utmarksforvaltningen AS, som utfører mye av arbeidet i felten.

SCANDCAM har siden 2015 registrert villsvin 205 ganger (se kart). De fleste observasjonene er gjort langs svenskegrensa i tidligere Østfold, men de siste årene har villsvin i stadig økende grad blitt observert lenger nord i Innlandet. Bilder av villsvinunger er registrert på kamera i Halden, Aremark, Våler og Elverum kommuner.

Viltkamera med observasjoner av villsvin i perioden 2015-2020. I området som er markert søkes det midler til å utvide med ytterligere 40 kamera.

Analyserer slektskap og gener

Forskerne startet innsamling av vevs- og møkkprøver i slutten av juli 2020, i samarbeid med Veterinærinstituttet som samler inn prøver for helseovervåking av en del utvalgte sykdommer/parasitter. I starten av mars hadde de fått inn prøver fra litt over 150 villsvin, og om lag 120 av disse prøvene skal i første omgang analyseres for slektskap/genetisk likhet. Statens veterinärmedicinska anstalt i Sverige bidrar med prøver fra 60-70 svenske villsvin som skal brukes som referanse.

Får vite hva villsvinet spiser

– Vi har i første omgang valgt ut prøver fra 50 villsvin i ulike deler av utbredelsesområdet i Norge for å analysere dietten deres. Disse prøvene blir undersøkt med flere ulike genetiske markører ved hjelp av DNA-metastrekkoding. Målet er å få mer kunnskap om hva villsvin i ulike områder spiser, og vi håper at dette også kan gi kunnskap om innslaget av jordbruksvekster i dietten, forteller Rolandsen.

Landbruks- og matdepartementet har bevilget 1 million kroner i støtte til villsvinprosjektet. Foreløpige resultater vil trolig være klare i løpet av sommeren.

Kontaktpersoner

Christer Moe Rolandsen

John Odden

Oddmund Kleven

Frode Fossøy