Barn og unge får fikse ødelagt natur

Trine Hay Setsaas

2026-01-26T08:27:00.0000000 2026-01-26T08:37:42.2670000

Barn og unge involveres i restaurering av natur. Foto: Juliet Landrø/NINA

Skogholtet bak barnehagen er barnas uendelige villmark. Myra ved fotballbanen et naturlaboratorium med frosk og salamander. I enga ved skolevegen blir verdens fineste blomsterbuketter til.  

Men nærnaturen forsvinner.  I Norge mister vi natur tilsvarende to fotballbaner hver eneste dag. Kun elleve prosent av landarealet vårt kan fortsatt regnes som villmark.

Barn som mister nærheten til naturen, mister også en viktig læringsarena for å forstå sammenhengene vi alle er avhengige av.

– Derfor holder det ikke bare å ta vare på naturen vi har igjen. Vi må også reparere ødelagt natur fordi vi har mistet så mye, sier Astrid Skrindo, forsker ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA).

Et kunnskapsløft i kommunene

Akershus fylkeskommune samarbeider nå med forskere fra NINA om å øke kunnskapen om hvor og hvordan man kan reparere ødelagt natur i sine kommuner, såkalt naturrestaurering.

I et bredt kunnskapsløft involveres kommunalt ansatte, frivillige organisasjoner og skoler. Unikt for dette prosjektet er at barn og unge blir tatt med i restaureringsarbeidet.

– Vi ønsket å legge til rette for at barn og unge kan delta i restaurering av natur. Slik får de muligheten til å bidra og få verdifull praktisk erfaring med hvordan vi sammen kan ta vare på naturen for fremtidige generasjoner, sier Liv Dervo, oppdragsgiver hos Akershus fylkeskommune.  

Elevene lærer å se potensialet for natur i sine egne nærområder – og hvordan de selv kan bidra til bedre naturgoder. Foto: Juliet Landrø/NINA

Egne rapporter for barn og unge

Kommunene som deltar er Asker, Ullensaker, Nannestad, Lillestrøm, Lørenskog, Ås og Vestby. Hver kommune har fått en egen rapport rettet mot barn og unge. Her forklarer forskerne hva naturrestaurering er, hvorfor det trengs – og hvordan man kan gjennomføre et restaureringsprosjekt i praksis.

Forskerne fra NINA har valgt ut fem områder i hver kommune som er spesielt egnet for restaurering med barn og unge, men beskrivelsene kan også brukes som inspirasjon andre steder. Rapportene viser i tillegg hvordan man kan søke om økonomisk støtte til arbeidet.

– Barn og unge lærer hvordan naturen faktisk skal være. For selv om det er grønt, betyr det ikke nødvendigvis at naturen har det bra, sier Skrindo.

Naturen tilbake i nærmiljøet

Områdene som er plukket ut er en del av nærnaturen i kommunene.

Ved Åsgård barneskole i Ås foreslås det å restaurere blomstereng og skog. Ved Tofte ungdomsskole i Asker kan eike- og furuskog komme tilbake. Ved Lørenskog videregående skole foreslås det å restaurere blomsterenger i og rundt skolegården.

På videregående skoler har NINA-forskere undervist biologiklasser om restaurering. Elevene har deretter lett etter restaurerbare områder ute i sitt eget nærmiljø.

– Lærerne forteller at dette gir helt nye diskusjoner. Elevene lærer å se potensialet for natur i sine egne nærområder – og hvordan de selv kan bidra til bedre naturgoder, fortsetter Skrindo.

Flere kommuner vil være med

Prosjektet vekker stor interesse. I 2026 skal åtte nye kommuner starte tilsvarende arbeid: Nes, Hurdal, Frogn, Nesodden, Rælingen, Jevnaker, Nittedal og Lunner – alle i Akershus fylke.

– Vi er midt inne i FNs tiår for naturrestaurering, der oppskalering er hovedmålet. Ved å involvere ulike aktører i kommunene og vise konkrete eksempler på hvordan restaurering kan gjennomføres, håper vi terskelen for å komme i gang blir lavere, sier Skrindo.

Prosjektet finansieres av Akershus fylkeskommune og med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB.

Les mer om prosjektet og finn alle rapportene her

Kontakt: Astrid Skrindo

De små muslingene som bærer store økosystemer

Trine Hay Setsaas

2025-12-17T09:36:00.0000000 2025-12-17T09:34:26.2200000

Ferskvannsmuslinger trues av økt næringstilførsel og nedgroing. Foto: Bjørn Mejdell Larsen/NINA

Fascinerende skapninger som få vet om

Over hele verden finnes mer enn 1300 arter ferskvannsmuslinger. I Norge har vi kun 24 arter, enkelt fordelt på de store (Unionidea) og de små (Sphaeriidae) muslingene.

Det meste av livet tilbringer de delvis nedgravd i sand og mudder eller festet til planter i elver, bekker, innsjøer og tjern. Det er lett å gå forbi dem uten å ane hvor mye liv som finnes under overflaten.

Hos de små ferskvannsmuslingene starter livet på en enkel måte. Hunnene slipper ferdig utviklede mini-muslinger rett ut i vannet. Noen fortsetter livet på planter eller på bunnen, mens andre legger ut på en uvanlig reise. De kan nemlig feste seg til fisk, fugl, biller, amfibier eller pattedyr – og bli fraktet med dem over store avstander i løpet av livet.

Hettekulemusling (Sphaerium lacustre) kan klatre og feste seg på planter. Foto: Vincent Prié

Der de små muslingene begynner livet som mini-muslinger, slipper hunnene hos de store ferskvannsmuslingene svømmende larver ut i vannet. Disse må finne seg en fisk å feste seg på mens de utvikler seg til ferdige muslinger. Der henger de, godt skjult, før de en dag er klare til å slippe seg løs og falle til bunnen. Så starter ungmuslingene livet i flere år nedgravd i grusen, før de kommer til syne på overflaten som voksne muslinger.  

Nøkkelarter som holder elvene og innsjøene levende

Nede på bunnen kan én enkelt ferskvannsmusling filtrere 40 liter vann hver eneste dag. Det gir renere vann og bedre leveområder for mange andre arter. Selv er de en viktig matressurs for både fisk, pattedyr og fugl. Faktisk er det slik at områder med mye ferskvannsmusling også har et langt rikere artsmangfold.

Muslingene kan dessuten fjerne forurensning og sykdomsorganismer fra vann. Derfor brukes de både som naturlige filtre for rensing av drikkevann og som verktøy til å måle vannkvalitet. Årringene i skjellene deres kan også avsløre forurensing langt tilbake i tid. Naturen er utrolig.

Ferskvannsmuslinger kan forekomme i store tettheter og filtrere store menger vann. I dette tilfellet elvemusling (Margaritifera margaritifera). Foto: Bjørn Mejdell Larsen/NINA

Når elver og innsjøer skades, forsvinner muslingene

Samtidig er ferskvannsmuslingene en av de mest utsatte dyregruppene i hele verden. Elver, bekker og innsjøer bygges ned. Hele nedbørsfelt påvirkes av forurensing og invasjoner av fremmede arter.  

– 23 av 25 av de store ferskvannsmuslingene i Europa er truet. Tapet av dem forteller mye om tilstanden i elvene og innsjøene våre, forteller Jon H. Magerøy, forsker i NINA.

Magerøy har jobbet med ferskvannsmusling i over 20 år, og beskriver påvirkningene som både mange og kompliserte. Forurensing fra landbruk, skogbruk, kloakk og annen menneskelig påvirkning er en stor utfordring. Det samme er vannkraft, kanalisering og andre fysiske endringer i vassdragene våre.

Noen muslinglarver kan kun bruke én enkelt fiskeart å utvikle seg på. Når veisalt, for eksempel, renner ut i elvene, sliter larvene med å feste seg på fisken. Og forsvinner akkurat denne fisken, forsvinner muslingene.

Også klimaendringer påvirker ferskvannsmuslingene i økende grad. Oftere tørke og flom i større skala enn før leder til massedød av muslinger eller at de rett og slett skylles bort fra sine leveområder.

En flatdammusling (Pseudanodonta complanata) sitter delvis nedgravd i grusen. Foto: Vincent Prié

En europeisk redningsplan for ferskvannsmuslinger

Nå har Magerøy sammen med NINA-kollega Bjørn Mejdell Larsen vært med på å lage en handlingsplan for alle ferskvannsmuslinger i hele Europa. Over 70 forskere fra 28 land har bidratt.

– Vi kan godt kalle den en redningsplan. Mitt viktigste arbeid i hele karrieren, konstaterer Magerøy.

Planen peker på nødvendige tiltak for å sikre muslingenes fremtid: vern av leveområder, redusert forurensning, og bedre kontroll av sykdommer og fremmede arter. Også mer kunnskap trengs om hvordan det står til, spesielt med de små muslingene. Men helt sentralt er å ivareta hele nedbørsfelt – ikke bare enkeltvassdrag.

– Vi ser at vern av vassdrag i Norge i liten grad beskytter muslingene. Vi må ta vare på nedbørsfeltet i sin helhet også her hjemme, understreker Magerøy.

For å lykkes trengs det mer og bedre kunnskap i befolkningen og blant politiske beslutningstakere. Slik kan vi sikre et solid regelverk som følges opp og håndheves, og tiltak som gir resultater for fremtiden.

– Svaret på hvorfor er enkelt: Friske muslinger gir rent vann og friske økosystemer – og til syvende og sist friske mennesker, avslutter Magerøy.

Les handlingsplanen her: European Freshwater Bivalves: Moving from assessment to conservation planning

Kontakt: Jon H. Magerøy

Går det åt skogen med myra?

Jan Arne Stokmo

2025-11-25T11:11:00.0000000 2025-11-25T11:12:05.0400000

Norge har trolig de mest varierte våtmarkene i Europa. Myr utgjør en stor del av disse, sammen med sumpskog og kilder. Hvis vi bygger ned våtmarkene, tørker de ut og kan ende opp med å bli dekt av skog. Så går det åt skogen med myra vår?

– Svaret er ja, hvis vi ser på trenden i naturindeksen. Men vi kan snu skuta ved å restaurere myra, sier NINA-forsker Anders Lyngstad.

Han er en av de som har bidratt med kunnskap om våtmark i Naturindeks for Norge 2025 som nettopp er lansert. Det er den mest omfattende sammenstillingen av data som fins om tilstanden til det biologiske mangfoldet i landet vårt.

Leverer livsviktige tjenester

Biologisk mangfold bidrar med økosystemtjenester som vi mennesker er helt avhengige av, som drikkevann, mat, ren luft, pollinering av planter og regulering av klima. Hvis naturen ikke fungerer som den skal, klarer den ikke lenger å levere disse gratistjenestene til oss.

Vi vet at naturen er på vikende front, men hvor er det mest kritisk? Med Naturindeks kan vi overvåke status og utvikling, og få en oversikt over hvor det bør settes inn tiltak.

– I Naturindeks har vi samlet data fra et stort antall arter, artsgrupper og naturtyper til et tall. Da kan vi peke på økosystemer hvor utviklingen går i feil retning, hvilke områder i landet som er mest utsatt og hvilke påvirkninger som kan ha størst negativ effekt, sier prosjektleder Chloé R. Nater i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Myra jages av fortidens spøkelser

Eksperter fra NINA og flere andre institusjoner har vurdert status og utvikling for arter og naturtyper i sju hoved-økosystemer i landet; skog, fjell, våtmark, åpent lavland, ferskvann, kystvann og hav.

Hvert økosystem gis et tall som forteller noe om tilstanden til økosystemet. Skalaen går fra 0 til 1, der null betyr at økosystemet er helt ødelagt, mens 1 viser intakt natur med lite påvirkning fra mennesker.

Skog og åpent lavland har de laveste indeksverdiene, mens ferskvann, kystvann og hav ligger høyest. Våtmark og fjell er omtrent midt på skalaen. Nedgangen fortsetter for våtmarkene her i landet.

– I Norge har drenering av myrer pågått over lang tid, og både ny og tidligere drenering tørker ut myrene. Selv om bevaring av myr har vært i fokus over en tid nå, så jages de av fortidens spøkelser. Myrene påvirkes også av klimaendringene, sier Anders Lyngstad.

Mulig å forbedre tilstanden

Naturindeks viser at nedbygging av natur, endret bruk av arealer og klimaendringer fortsatt er en stor trussel mot det biologiske mangfoldet i økosystemene i Norge. Beskatning og høsting, forurensning og fremmede arter er også viktige faktorer i noen økosystemer. Men det er mulig å forbedre tilstanden, som for eksempel ved å restaurere myr.

Naturindeks er et verktøy for forvaltningen til å iverksette tiltak for å stanse tapet av arter og naturtyper, som Norge er forpliktet til i internasjonale avtaler.

– Naturindeksen viser at arealbruk er et av de viktigste områdene å fokusere på fremover, dersom målet er å bedre tilstanden til det biologiske mangfoldet. Den understreker også at vi fortsatt må ha søkelys på klimaendringenes rolle i utviklingen av økosystemene, sier Lasse Frost Eriksen som er medprosjektleder fra NINA.

Du kan sjekke selv

Naturindeks skal være lett tilgjengelig og forståelig for politikere, beslutningstakere og allmenheten. På www.naturindeks.no (lenke) kan du gå inn og boltre deg i beskrivelser av arter og miljøtyper.

– I innsynsløsningen kan du lese mer om status for økosystemene, men også for de enkelte artene og naturtypene som inngår i økosystemene. Vi oppfordrer leseren til å utforske nettsiden og blant annet se på utviklingstrender for den enkelte indikator, sier Nater.

Stort samarbeid

NINA har hatt det vitenskapelige ansvaret for arbeidet, på oppdrag fra Miljødirektoratet. I tillegg til Anders Lyngstad på våtmark, har NINA-forskerne Nina E. Eide og Ann Kristin Schartau hatt hovedansvaret for henholdsvis fjell og ferskvann.

En faggruppe som består av eksperter på de ulike økosystemene, fra NINA, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA), har bidratt i arbeidet underveis. Videre har eksperter på arter og naturtyper fra NINA, NIBIO, NIVA, BirdLife Norge og Havforskningsinstituttet (NI) bidratt i arbeidet med enkeltindikatorer.

Du kan lese mer om Naturindeks for Norge 2025, metoder og resultater i NINA Temahefte 97.

Fakta om Naturindeks for Norge 2025:

• Naturindeksen viser status og utvikling for det biologiske mangfoldet i Norge.
• Sju økosystemer er med: skog, fjell, våtmark, åpent lavland, ferskvann, kystvann og hav.
• Hvert økosystem gis et tall som reflekterer tilstanden til økosystemet.
• Skalaen går fra 0 til 1, der null betyr at økosystemet er helt ødelagt, mens 1 viser intakt natur med lite påvirkning fra mennesker.
• Indeksen bygger på 203 indikatorer, det vil si mål som viser tilstanden til en art, artsgruppe eller naturtype i økosystemet. Flertallet av indikatorene er arter.
• Naturindeks kom ut for første gang i 2010 og har blitt oppdatert hvert femte år siden. I år er fjerde utgave.
• Den forteller også noe om hvor vi mangler kunnskap og trenger mer naturovervåking.
• Se www.naturindeks.no for detaljer omkring alle indikatorer og økosystemer.

Kontaktpersoner i NINA:

• Chloé R. Nater, prosjektleder
• Lasse Frost Eriksen, medprosjektleder
• Anders Lyngstad, hovedansvar våtmark i Naturindeks

Er høsting av tang og tare en trussel mot fuglelivet?

Camilla Næss

2024-11-29T07:36:00.0000000 2024-12-09T12:33:56.6230000

Kommersiell høsting av viltvoksende tang og tare er en viktig næring langs norskekysten. Tang og tare er et uunnværlig råstoff i en rekke industrier, fra matproduksjon og dyrefôr til legemidler og bioenergi. 

I Norge er det i hovedsak grisetang og stortare som høstes industrielt. Grisetang vokser på beskyttede steder i den delen av fjæra som blir tørrlagt ved lavvann. Stortare vokser litt lengre ned i fjæresonen, fra 2-20 meters dyp. Her dannes store tareskoger, som huser et rikt antall arter.   

Men til tross for at tang- og tarehøsting ble industrialisert allerede på 1970-tallet vet vi fortsatt lite om hvordan denne næringen påvirker marine økosystemer. I en ny rapport peker forskere på behovet for mer kunnskap om hvilke effekter dette har på sjøfugler og vadefugler. 

Fuglene trenger mat og ro i hekkesesongen

Etterspørselen etter tang og tare øker både i Norge og internasjonalt. Langs norskekysten finner vi de største stortarebestandene i Europa. 
Årlig høster vi om lag 150 000 tonn stortare, det utgjør mindre enn 0,3% av den totale biomassen av stortare i Norge. 

– Det høres jo ikke så mye ut. Men vi ser at tidspunktet for innhøsting sammenfaller med viktige perioder for sjøfugler. Taretråling kan dermed forstyrre fuglelivet i den mest sårbare perioden av året for sjøfugl og i verste fall påvirke mattilgangen, spesielt i områder med stor overlapp mellom høstingsområder og fuglekolonier, sier Nina Dehnhard, seniorforsker i NINA. 

Gristetang utgjør et langt mindre volum, og høsting er mindre regulert enn taretråling. Vi mangler oppdaterte tall for hvor mye biomasse som finnes, og hvor grisetang som høstes årlig i Norge.  

– Høsting av grisetang foregår i perioder hvor fuglelivet er spesielt sårbart. Vår, sommer og høst er kritiske perioder for trekk, hekking og myting for kystnære sjøfugl og vadefugler, som finner maten sin i tangbeltet. Selve tangskjæringen foregår på en måte som ikke bare fjerner plantematerialet, men trolig også snegler og krepsdyr som lever i tangen – de samme organismene som fuglene livnærer seg av, forklarer Dehnhard. 

Spørreundersøkelse avdekker ønsker om bedre vern 

Prosjektet avdekket også skepsis til tang- og tarehøsting blant ulike interessegrupper, inkludert yrkesfiskere, industri, NGOer og offentlig forvaltning. 

–    Vi ble litt overrasket over hvor tydelige resultatene fra spørreundersøkelsen var, sier Dehnhard. Flertallet av respondentene, uavhengig av interessegruppe, var imot tang- og taretråling. De uttrykte et ønske om forbud mot høsting i verneområder, og strengere regulering i perioder og områder som er viktige for sjøfugl og vadefugl.

Etterlyser økosystembasert forvaltning

Rapporten peker på flere kunnskapshull om effektene på tarehøsting på sjøfugler og vadefugler i Norge. Med så lite tilgjengelig kunnskap er det også vanskelig å gi konkrete anbefalinger om hva en bærekraftig høsting innebærer. 

– Kystnære fugler sliter verden over. Med den naturkrisen vi nå står overfor er det viktig å forvalte kystområdene på en måte som tar hensyn til både økosystemene og menneskelig aktivitet som tang- og tarehøsting, sier Dehnhard.  

Les mer: Effects of brown seaweed harvesting on sea- and shorebirds in Norway. Assess-ment of existing knowledge, spatial overlap and attitudes of interest groups. NINA Report 2502. 

Kontakt: Nina Dehnhard 
 

Kina henter kompetanse fra NINA

Jørn J. Fremstad

2023-12-12T09:00:00.0000000 2023-12-12T09:05:46.2830000

Internasjonalt samarbeid er nødvendig for å nå målene både i klimaavtalen og naturavtalen. Med en av verdens største økonomier er Kina nå det landet som står for verdens største utslipp av klimagasser, og store landområder er bygd ut eller blir brukt til jordbruk. Samtidig har kineserne svært offensive mål for å kutte i utslippene, og de er aktive med å bevare naturområder og planlegger store verneområder.

– Derfor vil tiltak Kina gjør påvirke utviklingen i verden i stor grad. NINA er med fordi vi er eksperter på å finne gode løsninger for å restaurere natur og innhente kunnskap om fremmede og truede arter, sier assisterende forskningssjef Jørgen Rosvold i NINA.

Styrker Kina på naturmangfold

Nylig deltok Rosvold på oppstarten av millionprosjektet Conservation of biodiversity in China in the light of climate change i Nanjing. Sammen med kolleger fra NINA, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Miljødirektoratet, som leder den norske delen av prosjektet, møtte han en stor kinesisk delegasjon. Prosjektet går fram til og med 2026.

Målet er å styrke arbeidet i Kina med å ta vare på naturmangfold i lys av klimaendringer, og øke samarbeidet mellom Kina og Norge på dette feltet. Prosjektet skal ende opp i strategier, tiltak og politikk som også kan tas i bruk på nasjonalt nivå.

Påvirker naturavtalen og klimattiltak

– Samarbeid med Kina kan ha stor effekt for å nå målene i FNs naturavtale og følge opp beslutningene som nå tas under klimatoppmøtet (COP28) i Dubai. Å delta i et slikt prosjekt vil også gi forskerne våre verdifull erfaring med å bruke metodene våre på annerledes natur og under andre politiske forhold enn vi har gjort før, sier Rosvold.

Området hvor arbeidet skal foregå ligger langt nord i Kina, på de åpne gresslettene i indre Mongolia. Landskapet her er fra før av tørt og skrint, men situasjonen er forverret  på grunn av  overbeite, drenering av jordbruksland og klimaendringer. Kina ønsker å reetablere vegetasjon i ødelagte områder. Dette er en utfordring på grunn av mangel på vann. I tillegg skal vi se på ulike strategier for å forvalte både trua og fremmede arter i lys av klimaendringer.

NINA-delegasjonen Jørgen Rosvold (f.v.), Dagmar Hagen og Karl-Otto Jacobsen med utsikt over fjelllandskap i Lishui. Området har et av de best bevarte fjell- og skogslandskaper i det østlige Kina.

Hvordan reparere naturen?

De norske forskerne skal veilede kineserne ved hjelp av metoder for å ta vare på naturmangfold og restaurere natur. NINA er blant annet tungt inne i delprosjektet som dreier seg om restaurering.

– Vi skal forklare hvordan vi bygger opp et restaureringsprosjekt, formulere realistiske mål og definere tydelige indikatorer for å måle framgang. For eksempel blir det viktig å finne ut hvilke arter som har levd i landskapet tidligere, og blant annet få frø fra disse artene til å spire igjen, forteller seniorforsker Dagmar Hagen i NINA.

De lokale skal være en ressurs

Hun er opptatt av å involvere lokale krefter i prosessen, og gjøre dem til en ressurs. De skal få en beskrivelse av hvilke tiltak som planlegges, for å øke forståelsen for arbeidet.

– Det er viktig å være pedagogisk og konkret når vi beskriver løsninger. Det vil ha overføringsverdi til prosjekter de seinere skal gjennomføre selv, sier Hagen.

Prosjektet er et samarbeid mellom Norge og Nanjing Instiute of Environmental Sciences (NIES) under Kinas Minsitry of Ecology and Environment (MEE). Det er finansiert av det norske Utenriksdepartementet.

Les omtalen av prosjektet hos Nanjing Institute of Environmental Sciences

Kontakt Jørgen Rosvold

En kalkulator for karbon i torv

Bjørg Bruset

2023-03-02T12:02:00.0000000 2023-03-02T15:11:09.8470000

Tap av myr er en av årsakene til klimagassutslipp. Dette skyldes at karbonrik torv som er lagret gjennom tusener av år i ei vannmettet myr, brytes ned til CO₂ når vannstanden senkes. Bevaring av myr er derfor et viktig bidrag for å bremse klimaendringer, men også naturtap. Allikevel går fortsatt mye myr tapt til blant annet infrastruktur, industriparker og hyttebygging. Vi trenger bedre kunnskap om karbonmengden som er lagret i myr, og enkle verktøy for å se disse utslippstallene i sammenheng med andre utslipp ved utbygging.

CarbonViewer er en app som beregner og visualiserer mengde karbon i torvlaget for et gitt areal av myr. Kalkulatoren estimerer det totale karboninnholdet bundet opp i torv som kan frigjøres som CO₂ dersom myra blir drenert eller gravd ut. Utbygging i myr kan gi høye klimagassutslipp, og formålet med kalkulatoren er å gi beslutningstakere et bedre kunnskapsgrunnlag. Kalkulatoren bør brukes tidlig i planleggingen. Da kan utbyggere unngå å bygge ut i karbonrike områder, og dermed bidra til å redusere klimagassutslippet fra naturinngrepet.  

- Appen har fått et internasjonalt navn – CarbonViewer, men den burde kanskje hete KalkulaTorv på norsk, sier forsker Magni Olsen Kyrkjeeide.

-Kalkulatoren kan bli et lett tilgjengelig, praktisk og nyttig verktøy. Norge mangler et standardisert verktøy som kan beregne nøyaktig karboninnhold for myrarealer som inngår i byggeplaner. De verktøyene som er tilgjengelige i dag, er basert på gjennomsnittsdybder for myr, eller karbontall hentet fra andre land enn Norge, sier Olsen Kyrkjeeide.

For arealplanleggere og utbyggere

Appen er tilgjengelig for alle, men den er lettest å bruke for dem som har litt GIS-kompetanse eller lignende. Og slik kompetanse har målgruppa som er arealplanleggere og utbyggere.

-Et økt fokus på arealinngrep og myr bidrar forhåpentligvis til at flere må ut og gjøre mer nøyaktige målinger av disse områdene tidlig i planprosessen, sier Olsen Kyrkjeeide.

Brukerne av appen må samle data selv for å beregne karbon. Arealet på myra som er av interesse må kartlegges og det må samles data om torvdybder for å beregne volum, gjerne så tett som hver 20 meter i et rutenett. Dette gir bedre nøyaktighet i utregningene. Karbonkalkulatoren beregner volum og karbonmengden kalkuleres basert på dette og et innebygd datasett med torvegenskaper.

Ideelt kan brukeren selv samle data om karbonegenskapene til torva i akkurat den myra de trenger data for, men siden det krever utstyr og labanalyser så vil det fort bli nedprioritert. Det er derfor laget et datasett for dette som er innebygd i kalkulatoren.

-Arealplanlegging som tar hensyn til karbonrike områder er et viktig bidrag for å bremse klimaendringer, men det aller beste for klima og natur er jo å la myra stå i fred, sier Olsen Kyrkjeeide.

Appen er utviklet på NINA Miljødata, med forskere fra NINA og Marte Fandrem, stipendiat ved NTNU Vitenskapsmuseet. Arbeidet har vært en del av forskningsprosjektet GRAN (NFR 282327), finansiert av Statnett og Forskningsrådet og ledet av Statnett, som har studert hvordan anleggsarbeid kan planlegges og gjennomføres på en mer miljøvennlig måte. Vitenskapen bak kalkulatoren vil nå bli publisert i et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift.

CarbonViewer (nina.no)

Kontakt Magni Olsen Kyrkjeeide

Rømt oppdrettslaks i elvene kommer stort sett fra nærområdet

Juliet Landrø

2022-07-12T09:26:00.0000000 2022-07-12T09:36:43.0900000

Ifølge forskeren er det en sammenheng mellom hvor mange oppdrettslaks som rapporteres rømt i et produksjonsområde for akvakultur, og andel rømte oppdrettslaks i elvene.

– Men vi ser også at de rømte fiskene kan ha svømt et stykke før de går opp i elva, og på veien kan de ha krysset grensen for produksjonsområdet, sier han.

Dette kommer fram i de første og foreløpige analysene av hvor rømt laks i elvene kommer fra, og er inkludert i årets rapport om rømt oppdrettslaks i vassdrag. Rapporten er en bestilling fra Fiskeridirektoratet.

– Kunnskap om hvordan rømt oppdrettslaks sprer seg etter en rømming er viktig for å vurdere risikoen for laksevassdrag og utvikle effektive tiltak for å fjerne rømt oppdrettslaks når rømmingen først har skjedd, sier Wennevik.

Svømmer all rømt laks opp i elvene?

Om en rømt oppdrettslaks svømmer opp i elvene er avhengig av hvilken årstid den rømmer og hvor stor den er.

– Oppdrettssmolt som rømmer om våren går ut i havet på samme måte som villsmolt. Selv om dødeligheten er høy, kan de komme tilbake til elvene for å gyte året etter, sier Wennevik.

Samtidig er fiskene som har vært en periode i havet bedre rustet til konkurransen på gyteplassen enn nylig rømt fisk.

– Men også stor fisk som rømmer om sommeren eller tidlig på høsten kan bli gyteklare og gå opp i elvene og delta i gytingen.

Generelt lite rømt oppdrettslaks

– Resultatene fra overvåking av rømt oppdrettslaks i vassdragene i 2021 viser at det er lave andeler rømt oppdrettslaks i de fleste vassdragene, sier Wennevik.

I 140 av de 178 vurderte laksevassdragene har forskerne klassifisert innslaget av rømt laks som lavt. Likevel påpeker Wennevik at det fortsatt er en del vassdrag med høyt innslag.

– I disse vassdragene er det høy risiko for genetisk påvirkning på villaksbestanden fra rømt oppdrettslaks som deltar i gytingen. Vassdrag med høyt innslag av rømt oppdrettslaks finnes i flere fylker, blant annet i Vestland og i Nordland, sier han.

Referanse:

Wennevik, V. m.fl, Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2021 — Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet. Rapport fra havforskningen 2022-21.

Podkastserie om bærekraft

Juliet Landrø

2022-04-29T14:00:00.0000000 2022-06-28T12:13:43.8270000

I tillegg serverer forskerne «Lure løsninger» som er utviklet, og som allerede nå kan bidra til mer bærekraftig bruk av naturen.  Podkasten er tilgjengelig i iTunes, Spotify og alle steder der man kan laste ned podkaster. Det går også an å lytte direkte i fra nina.no/podkast

1. La stå! 

Første episode handler det om den enkleste - men også vanskeligste klimaløsningen: Å la naturen stå. Skog, myr, tareskog og elvedelta er eksempler på naturtyper som både samler og lagrer store mengder klimagasser, men som også blant annet bidrar til å redusere flom og er hjem for titusen av arter. 

Det å la naturen stå, trenger ikke nødvendigvis å bety vern sier forskerne i podcasten, men kan for eksempel bety at skogen får stå lenger før den blir hugget eller at områder blir brukt til fiske og friluftsliv i stedet for å bygge industri eller veier.  

Her kan du laste ned og lytte til NINA-forskerne Magni Olsen Kyrkjeeide, Rannveig Jacobsen, Jon Museth og Sigrid Engen i podkasten Naturligvis.

2. Kampen om arealene 

Når det er så store fordeler både økonomisk, og for mat- og samfunnssikkerhet å la natur stå, så kan man kanskje spørre hvorfor vi hver dag bygger ned ny natur. Nåde her i Norge og i resten av verden. I episode to forklarer Audun Ruud og Astrid Skrindo hvordan lover og regler fungerer på en måte som ikke tar hensyn til natur. For selv om naturen ikke stopper ved kommunegrensene, så gjør ofte samarbeidet det.  

Selv om alle trenger naturen, så er det i dag lite samarbeid mellom sektorene i for eksempel landbruk, samferdsel, forsvar, arbeid, likestilling og så videre. Vi har både Naturmangfoldsloven og Plan og bygningsloven som skal sørge for at vi bruker naturen på en bærekraftig måte, men i prioriteringene mellom natur og andre goder i samfunnet er det nesten alltid naturen som taper, forteller forskerne.  

Episoden kan lastes ned der du finner dine podkaster eller i podkastspilleren på www.nina.no.

3. Kan vi forandre systemet? 

Så da blir spørsmålet i episode tre: Kan vi forandre oss? Kan vi endre måten vi opererer i samfunnet i Norge og verden slik at vi bruker naturen på en sånn måte at mennesker kan leve godt på kloden i mange generasjoner til? 

Både Naturpanelet IPBES og Klimapanelet IPCC, sier at vi må ha gjennomgripende endringer hvis vi skal ha rent vann, mat og luft i årene som kommer. Da må vi sørge for at mindre natur blir bygget ned, og at vi restaurerer mer natur og sørger for at vi ikke utrydder flere arter. Er det mulig? 

«Ja», sier NINA-forsker Håkon Stokland. Det blir ikke nødvendigvis så lett, men han mener vi allerede er i gang med å forandre oss. Dessuten påpeker sjefen for SABIMA, Christian Steel, vi faktisk gjort gjennomgripende endringer mange ganger før i menneskets historie, så det er ikke så umulig som man kanskje skulle tro. 

Her kan du lytte til episoden med SABIMA-sjef Christian Steel og NINA-forsker Håkon Stokland! 

4. Lure løsninger 

I forrige episode argumenterer Håkon Stokland for at de største endringene må gjøres på et politisk og statlig nivå. I denne episoden får vi høre ni lure løsninger som politikere, forvaltning og vanlige folk allerede kan begynne å bruke for å bidra til at naturen får gjøre jobben sin.  

Vindturbiner kan males for å hindre fugledød, naturrestaurering kan reparere ødelagt natur, miljøDNA kan finne selv de minste artene i naturen så vi vet hva vi har å miste, miljødesign kan bidra til at vi både har en sunn elv og kan produsere vannkraft, og mye mer.  

Her får du 9 lure løsninger servert av Dagmar Hagen, Line Sundt-Hansen, Frode Fossøy, Bård Stokke, Trond Simonsen, Torbjørn Forseth og Arnstein Staverløkk.

Forskerne regner på grønnest mulig energi

Juliet Landrø

2021-12-12T07:30:00.0000000 2021-12-15T13:20:59.5470000

Samfunnet står overfor to store kriser. Naturkrisa og klimakrisa.  

– Så det er to store vitenskapelige utfordringer vi må finne ut av. Den ene er overgangen fra fossil til fornybar energi på grunn av klimaendringene. Den andre er å sørge for at arealbruk til fornybar energiproduksjon påvirker naturmangfold og økosystemtjeneseter så lite som mulig, sier prosjektleder Brett Sandercock, som er seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA). 

Vann-, vind- og solenergi er nødvendig for å erstatte fossil energi når vi går over til et grønt energisystem, men man må ha bedre kunnskap om avveiingene mellom de ulike mulighetene når man planlegger utbygging i naturen. 

– Vårt ultimate mål er å utvikle nye verktøy som kan geleide oss gjennom overgangen fra fossilt til fornybart samfunn, samtidig som vi minimerer påvirkning på naturen, sier Sandercock. 

I det nye storprosjektet «Footprint and Impacts of Renewable Energy: Pressure on Lands Under Growth (FIREPLUG)”, som NINA leder, vil forskere fra tre forskningsinstitusjoner samarbeide med fem miljøorganisasjoner  og NVE for å finne ut hvilke avveininger som må gjøres når vi skal gå over til et fornybart energisystem. 

Fornybar energi eller uberørt natur? 

De siste årene har motstanden til vindkraft økt, og flere mener at utbygging i villmarksområder ikke er forenelig med kultur og naturvern. 

Vannkraft er den desidert største kilden til strøm i Norge, og nylig har det vært stor debatt rundt blant annet oppgradering av vannkraft og utbygging av vindkraft. Men i dag har vi ikke nok kunnskap til å vurdere de to opp mot hverandre. Forskerne vil derfor lage ulike scenario der de blant annet vurderer oppgradering av vannkraft opp mot ny utbygging, ulike plasseringer av vindturbiner og for bygging av kraftnett i klynger fremfor dagens «korridorer». 

– Hvis vi skal vurdere ulike alternativer, må vi ha en bedre forståelse for hvordan de påvirker ulike områder, karbonbudsjett og naturmangfold. Derfor skal vi utvikle og bruke avanserte datamodeller og dataprogrammer som kan bli et helhetlig regnskap, sier Sandercock.  

Hvordan vil det lønne seg? 

Forandring kan være ubehagelig. Og overgangen fra fossil til fornybar betyr betydelige endringer både for samfunnet og økonomien. Men ofte kan det vise seg at endring ikke var så ille som fryktet. Det kan være fordi man ikke helt vet hva det kostet før, og hva man potensielt kommer til å tjene på å gjøre ting på en ny måte. Forskerne vil derfor også sjekke hvilke økonomiske incentiver som skal til for å virkeliggjøre de alternativene som er best for samfunnet og for naturen.  

Vi vil derfor vurdere skattepolitikk og mulige økonomiske insentiver for å finne de beste scenariene og utvikle nye politiske anbefalinger for beslutningstakere i Norge, sier Sandercock. 

Råd til forvaltning og myndigheter 

Målet er å gi alternativer og finne verdifulle nye løsninger for fornybar energi og for arealer under press i Norge. 

Vi ønsker at kunnskapen vi nå utvikler kan brukes til å gi råd til politikere og forvalting, slik at de kan ta bedre avgjørelser når det gjelder arealbruk og fornybar energi, sier Sandercock 

Håpet er at man kan ende opp med et mer fullstendig regnskap av avveininger når det gjelder arealbruk, karbonbudsjetter og påvirkninger på biologisk mangfold enn det som er gjennomført tidligere.Prosjektet vil også bygge infrastruktur for forskning på fornybar energi som et bredt samarbeid mellom økologer, ingeniører, samfunnsvitere og økonomer med komplementære ferdigheter.  

Samarbeidspartnerne vil bruke nye verktøy for å utforske et bredere spekter av alternativer for utbygging av fornybar energi og vurdere scenarier som er relevante for miljøgrupper i Norge.   

– Drømmeresultatet for dette prosjektet er å finne nye og uventede løsninger for utvikling av fornybar energi som ikke har blitt vurdert før, som alle interessenter kan enes om, sier Sandercock. 

FIREPLUG-prosjektet er et 4-årig prosjekt finansiert av Norges forskingsråd (NFR) under Land Under Pressure-programmet. Prosjektet ledes av Norsk institutt for naturforskning (NINA), med forskningspartnere ved Norges teknisk -naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Center for International Climate Research (CICERO).  

Deltakende interessenter inkluderer miljøorganisasjonene Naturvernforbundet, Norsk Friluftsliv, SABIMA, WWF-Norge og ZERO, samt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som reguleringsmyndighet for konsesjoner.  

Kontakt:

Brett Sandercock, NINA

Les mer på prosjektets nettside

NINAs fagseminar tilgjengelig som webinar

Juliet Landrø

2021-11-26T13:00:00.0000000 2021-11-26T13:36:46.6730000

Nå er alle foredragene tilgjengelig: 

Arealer under press

Arealer under press er den største trusselen mot naturmangfold i verden – og her i Norge. Det blir mindre og mindre plass til natur i naturen, og det fører til utfordringer på mange plan. Det handler om bærekraft, klima og natur. Hvilken kunnskap trenger vi for å bruke arealene på best mulig måte slik at vi ikke sløser bort naturen?

Nina Eide, Joachim Paul Töpper og Brett Sandercock sine foredrag handler om akkurat dette:

Økosystem, økosystemforvalting og regnskap

Kan vi gjøre det lettere for kommuner og gjøre gode, miljøvennlige valg? For å unngå å sløse med naturen må vi ha et regnskap. Og nå har FNs statistiske byrå utviklet nettopp det! Men, helt konkret, hvordan skal vi bruke det?

Signe Nybø, Anders Kolstad, Håkon Aspøy og John Linnell tar oss med ut i kommunenorge, til politikere, forvaltere og selvsagt til artene selv:

Fornybar energi og miljødesign

Vi trenger mer fornybar energi for å løse klimakrisa – det er vi alle enige om. De tre forskerne som kommer nå vil vise hvordan vi ved å bruke ny kunnskap kan finne gode løsninger for mer fornybar energi, klima OG natur.  

Line Sundt-Hansen, Torbjørn Forseth og Diego Pavon-Jordan presenterer flere løsninger for dette:

Naturrestaurering

Vi har sløst en del med naturen. Vi har manglet både kunnskap og verktøy. Og nå har FN funnet det nødvendig å lansere et tiår for naturrestaurering. NINA har tatt en aktiv rolle i arbeidet med den norske planen for naturrestaurering – og utviklet kunnskap og metoder. Internasjonalt har også NINA fått oppmerksomhet for hvordan ny kunnskap blir satt ut i den virkelige verden med gravemaskinførere, forvaltere og folk flest. Dagmar Hagen, Megan Nowell og Kristine Bakke Westergaard går fra store Svea, til de små pollinatorene og helt ned på de bittesmå genene i disse tre foredragene – alle en viktig rolle i naturrestaurering:

Nye metoder  i naturforskningen

Det nyeste av avansert teknologi, analyse av store datamengder og måleutstyr har blitt en helt nødvendig del av naturforskninga. Forskere i NINA har vært med på å utvikle og ta i bruk nye metoder som effektivt gir oss mye mer nøyaktig kunnskap, uten at det har ført til forstyrrelser for de artene vi forsker på. Klimakrisen har gitt oss nye utfordringer, og er i gang med å finne kunnskap om hvordan vi kan måle naturen egen evne til å lagre og binde karbon. 

Her presenterer Øystein Flagstad, Robert Lennox, Børge Moe, Hanna M. Silvennoinen og Carolyn Rosten høyteknologiske metoder for å få mer kunnskap om naturen:

Naturregnskap – hva er det og hvordan kan det brukes? CIENS frokostwebinar 24.11

Bjørg Bruset

2021-11-18T13:11:00.0000000 2021-11-18T15:36:48.2970000

Arrangør er CIENS ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) - meld deg på her 

Begrenset antall plasser. Arrangementet er gratis. Det vil bli gjort opptak av webinaret. Opptaket vil bli tilgjengelig på denne siden etter webinaret

Program

Møteleder – Kristin Teien, Forskningssjef, NINA

08:30 – 08:35   Velkommen og introduksjon, Kristin Teien, Forskningssjef, NINA

08:35 – 09:00   Hva er naturregnskap og hva kan det brukes til? David Barton, seniorforsker, NINA

09:00 – 09:15   Hva er et arealregnskap og hvordan kan det utvikles? Trond Simensen, forsker, NINA

09:15 – 09:30   Bruk av fjernmåling og modellering og muligheter i arbeidet med naturregnskap, Zander Venter, forsker, NINA og Markus Sydenham, forsker, NINA

09:30 – 09:45   Hva er tilstandsregnskap og hvordan kan det utvikles? Anders Kolstad, forsker, NINA

09:45 – 10:00   Spørsmål

10:00               Avslutning og info om neste frokostseminar

Kontakt Kristin Thorsrud Teien

Må forsterke koblingen mellom natur og klima

Juliet Landrø

2021-10-11T09:51:00.0000000 2021-10-11T10:40:21.5300000

En av de store hendelsene siden den forrige langtidsplanen for forskning er lanseringene av Klimapanelet (IPCC) sin spesialrapport om klima og landarealer og Naturpanelet (IPBES) sin globale analyse.  

Begge ekspertpanelene understreker viktigheten av bedre arealforvaltning for å håndtere klima- og naturkrisa. Landområder bidrar både til utslipp og opptak av CO2, og infrastruktur og næringsutvikling som krever mye areal kan være lite bærekraftig dersom man ikke er oppmerksom på dette.  

Les høringsuttalelsen fra NINA til den neste Langtidsplan for forskning. 

Naturinngrep er en trussel 

I tillegg sier IPBES at tap av natur er en like stor trussel for menneskeheten som klimaendringene, fordi mennesker er avhengig av naturens goder for å overleve. Naturinngrep og forringelse av naturområder er den største trusselen mot artsmangfold i Norge.  

I lys av disse viktige globale syntesene må LTP sørge for at forskning og innovasjon knyttet til natur og artsmangfold blir en integrert del i en helhetlig satsing på det grønne skiftet. Ettersom vi ikke kan løse klimakrisa uten samtidig å løse naturkrisa, er det ikke tilstrekkelig å forske fram nullutslippsteknologi eller nye biobaserte verdikjeder uten samtidig å vurdere konsekvensene av arealbruk og effektene på naturmangfold.  

Kunnskap om natur, restaurering og karbonlagring 

For å sikre en bærekraftig arealforvaltning kreves kunnskap om naturens betydning i klimatilpasning og kunnskap om hvordan natur kan restaureres, slik at naturens evne til karbonlagring opprettholdes og naturmangfoldet bevares. Norske forskningsmiljøer bidrar sterkt både til arbeidet i IPBES og til IPCC. Vi har forskningsmiljøer som er fremragende, og i den internasjonale forskningsfronten, men det tar lang tid å bygge forskningsmiljøer på internasjonalt høyt nivå, og det er avgjørende med langsiktig og trygg finansiering av slik forskning. 

Mangel på samarbeid fører til mindre kunnskap 

I dag brukes en for stor andel av forskningsmidlene på kunnskapsbehov innenfor hvert enkelt departement, mens de gjennomgripende utfordringene knytta til klima- og naturkrisa som går på tvers av sektorer ikke får tilstrekkelige ressurser eller er tilstrekkelig koordinert. Dette svekker måloppnåelsen innenfor det overordnete målet i Langtidsplanen for forskning om å «møte store samfunnsutfordringer». Derfor foreslår NINA i høringsuttalelsen flere konkrete tiltak: 

• Norge trenger en samlet forskningsstrategi på tvers av fag og sektorer og en mer strategisk bruk av ressursene rettet mot de store samfunnsutfordringene og FNs bærekraftsmål. Departementenes forskingsprioriteringer og finansieringsbidrag må koordineres for å sikre helhetlig, tverrfaglig forskning som tas i bruk for å øke takten i samfunnets omstilling.  

• Alle departementer må dimensjonere sine forskningsmidler i henhold til den akutte situasjonen Norge og verden står overfor, det vil si at mange departementer må øke sin finansiering til forskning som bidrar til løsninger på klima- og naturkrisene. 

• Alle porteføljestyrer i Forskningsrådet må ha ansvar for hvordan klima- og naturkrisene skal følges opp innenfor sine temaområder. Forskningsrådet må merke sine tildelinger i Prosjektbanken slik at det er mulig å gjøre en porteføljeanalyse på tvers av programmer og sektorer for å måle om dette følges opp.  

• Forskningsrådet må øke bruken av fellesutlysninger på tvers av programmer og sektorer (slik som f.eks. Arealer under press) for å øke andelen prosjekter som er rettet mot å svare på de store samfunnsutfordringene.  

• I FNs tiår for naturrestaurering (2021-2030) bør Norge ha en egen satsning på forskning knytta til hva som skal til for å gjennomføre vellykka naturrestaurering. Mange departementer bør bidra til denne satsningen, ettersom naturrestaurering angår mange sektorer og krever forskning innenfor en rekke fag og disipliner. Skal Norge bidra til FNs tiår kreves samarbeid mellom næringslivet, offentlig sektor, forskningsmiljøer og samfunnet ellers. 

Her kan du lese flere konkrete forslag og innspill til Langtidsplanen for forskning, der NINA også foreslår at prioriteringene knytta til klima og natur oppdateres med nye kunnskapsbehov og møter dagens virkelighetsforståelse der det er godt etablert at vi har både en klimakrise og en naturkrise.  

Kontaktperson: Ingeborg Palm Helland 

Lokalt samarbeid og god planlegging gjør gåsejakt mer effektiv

Juliet Landrø

2021-07-06T08:00:00.0000000 2021-07-06T12:04:28.0130000

Høstjakt på gås kan regulere bestandene slik at beiteskader og konflikter med landbruket blir redusert.

Nylig stod en tverrfaglig gruppe forskere og interessenter bak en studie som viser hvordan dette kan gjennomføres.

– Aktiv lokal deltakelse fra grunneierlag reduserte den samlede forstyrrelsen for gjessene fordi det ble færre dager med jakt, likevel økte jaktuttaket for jegerne fordi de fikk flere fellinger per jakt, sier seniorforsker i NINA, Ingunn Tombre, som har ledet studien.

Organisert jakt i kornåkre

Trøndelag er et fylke med mye gåsejakt, og over flere år har både grunneiere, som har jaktrett, og jegerne bygget opp en betydelig kompetanse på hvordan jakten kan optimaliseres i kulturlandskapet. I denne regionen innebærer dette jakt i høstede kornåkre.

Gåsejakt med lokkegås i høstet kornåker.Foto: Fredrik Fredriksen

– I dette studiet har vi gjennom intervjuer, spørreundersøkelse og samtaler med lokale aktører samlet kunnskap over en tiårsperiode, sier Ingunn Tombre.

– Et grunneierlag har samlet jakt- og jegerstatistikk i samme periode i et jaktområde i Egge i Steinkjer, og vi har hatt et jaktlag som har jaktet og samlet verdifull kunnskap i samme periode, sier hun.

Hovedfunn fra studien viser at om målet er å øke uttaket av gjess kan en følge noen hoved-regler:  

• Flere grunneiere bør samarbeide om jakta slik at store nok områder er tilgjengelig for gjessene (alltid arealer uten jakt som gjessene kan benytte).

• Det bør ikke jaktes hver dag, men helst være noen dagers mellomrom mellom hver jakt.

• Når det jaktes må det til enhver tid være arealer det ikke jaktes i, slik at gjessene ikke forlater området på grunn av jaktforstyrrelser.

Dette er et studie som demonstrerer det som tidligere har vært anbefalt basert på en modell og feltregistreringer i GOOSEHUNT-prosjektet, som også er gjennomført i Trøndelag.

– Det er fint å se at dette under de rette omstendighetene faktisk kan fungere, sier Tombre.

– Og studiet viser ikke bare hvordan jakten kan organiseres, den viser også hvor bra det kan være med lokal medvirkning med tanke på datainnsamling og aktiv prosjekt-involvering.

Studien, som nylig er publisert i journalen Ambio er finansiert av Norges Forskningsråd (prosjektene GOOSEHUNT og Geese Beyond Borders), Miljødirektoratet, Framsenteret i Tromsø (Terrestre Flaggskip) og Statsforvalteren i Trøndelag (tidligere Fylkesmannen i Nord-Trøndelag), og kan leses her.

Mer detaljer om hvordan grunneierorganisert gåsejakt kan gjennomføres finnes også i en veileder utarbeidet av Norges Bondelag og Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold, med innspill fra NINA.

• Podkast om gjess: Klimaopprør blant unge gjess
• Les artikkelen: Population control by means of organised hunting effort: Experiences from a voluntary goose hunting arrangement

Kontakt:

Ingunn Tombre, seniorforsker, NINA

Skog er mer enn tømmer og trær

Jørn J. Fremstad

2021-06-22T08:17:00.0000000 2021-06-22T16:06:23.1170000

Produksjonen av tømmer er bedre enn på lange tider i norske skoger, målt i volum. Samtidig har skog mange viktige økologiske funksjoner for blant annet naturmangfold og klima. På oppdrag fra Miljødirektoratet har forskere fra Norsk institutt for naturforskning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Sveriges landbruksuniversitet vurdert den økologiske tilstanden i rapporten Vurdering av økologisk tilstand for skog i Norge i 2020.

– Skog er mer enn tømmer og trær. I en naturskog i god tilstand består om lag en tredel av skogen av død ved. Døde og gamle trær er alene livsmiljø for flere tusen arter, spesielt sopp og insekter. Dagens skog har bare rundt 20 prosent av mengden død ved som vi kan finne i naturskog. For 85 prosent av de truede artene i skog, er mangel på død ved og gammel skog hovedårsaken til at de faktisk er truet, sier seniorforsker Erik Framstad i NINA.

Tidenes første av sitt slag

Rapporten oppsummerer den første nasjonale vurderingen av økologisk tilstand i skog. Vurderingen er basert på 13 indikatorer som representerer skogens struktur, funksjoner og produktivitet. Verdiene for disse 13 indikatorene er skalert til en felles skala, hvor 1 indikerer et intakt økosystem og 0 en svært forringet økologisk tilstand. Deretter er de sammenstilt til en indeks for tilstanden.

Økologisk tilstand for skog i hele Norge er beregnet til 0,42. Det er klart lavere en grenseverdien for god tilstand, som er satt til 0,6. God tilstand tilsvarer at skogen er i stand til å levere naturgoder på lang sikt. Grenseverdien skiller god tilstand fra forringet tilstand. Den samme grenseverdien er allerede brukt i Vannforskriften, som er gjennomføringen av EUs vanndirektiv i norsk regelverk. Det er vurdert som hensiktsmessig å bruke samme skala for skog som for vann.

Det er særlig seks indikatorer som trekker tilstandsverdien ned: bestandsnivå for rovdyr (med verdi 0,05), mengde grov død ved (0,04), mengde død ved totalt (0,13), volum av rogn, osp og selje (0,15), arealandel uten tekniske inngrep (0,18) og arealandel av biologisk gammel skog (0,24).

Hovedårsaker til lavt tilstandsnivå

Ti av indikatorene er knyttet til arealbruk og inngrep, med en samlet tilstandsverdi på 0,39. Ulike effekter av skogbruk, samt påvirkning fra bygninger, veier og kraftlinjer, er ansett som hovedårsakene til at tilstandsnivået er lavt. Forurensning har mindre betydning for skogens økologiske tilstand enn fryktet på 1980-tallet. Klimaendringer vil imidlertid påvirke tilstanden mer på sikt. Framstad regner med at vi om 20-30 år vil se tydeligere spor etter klimaendringene også i skogen.

Den økologiske tilstanden for skog de neste ti årene vil trolig forverres ved videreføring av dagens politikk for skog- og utmarksnæringer, klima, transport og arealbruk.  Det er opp til myndighetene å fastsette forvaltningsmål som avveier ulike hensyn.

– Vår jobb er å vurdere den økologiske tilstanden, sier Framstad.

Mye felles med Sverige og Finland

I rapporten har forskerne også sammenlignet forholdene i norsk skog med skogen i nabolandene Sverige og Finland, og finner at det er mange fellestrekk. En noe mindre andel av skogarealet i Norge er påvirket av intensivt skogbruk, men samtidig har Norge strengere regulering av bestandene av store rovdyr.

– Det er behov for å videreutvikle systemet for å vurdere økologisk tilstand, dels ved å supplere indikatorsettet for å få en mer balansert dekning av økosystemets egenskaper, og dels for å forbedre og kvalitetssikre fastsatte referanse- og grenseverdier for indikatorene, konkluderer Framstad.

Les rapporten Vurdering av økologisk tilstand for skog i Norge i 2020

Kontakt: Erik Framstad

Seminar om skogbruk, artsmangfold og karbon

Juliet Landrø

2021-05-28T09:30:00.0000000 2021-11-10T09:26:44.0630000

Akkurat nå er det flere store forskningsprosjekter på i gang i Norge der forskerne samarbeider med skognæring og interesseorganisasjoner for å finne gode løsninger og ny kunnskap.

Onsdag 2. juni arrangerer vi sammen et åpent, digitalt seminar, der temaet er økt kunnskap og bedre dialog om norsk skog.

Program

• Hva vet vi allerede? Hva vil forskerne finne ut i de prosjektene som nå er i gang?
• Innlegg fra ulike aktører utenfor forskningen, både skogbruket og miljøorganisasjoner. Hva er hovedutfordringer og kunnskapshull?
• Debatt der vi utfordrer politikere til å diskutere og reflektere over sammenhengen mellom kunnskap og politikk - når det gjelder norsk skog: Hvordan bør forskere og politikere jobbe sammen for få til god forvaltning av skog? Hvordan kan vi bidra til at politikerne bruker forskningen i utforming av skogpolitikk?

Seminaret arrangeres av NINA, NMBU, NIBIO, UiO, WWF, SABIMA og NORSKOG.

Utvikler verktøy for å sikre bærekraftige verdensarvområder

Jørn J. Fremstad

2021-02-26T11:37:00.0000000 2021-03-01T13:26:59.0830000

– Vi skal blant annet lage modeller for grønn infrastruktur. Det gjør vi for å kunne forutsi hvilke deler av landskapet som er viktigst for artene som lever der, og hvordan disse områdene er forbundet med hverandre, sier forsker Manuela Panzacchi i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Forutser hvordan arter påvirkes

Verktøyene NINA-forskerne jobber med skal sikre at økologisk bærekraft blir en viktig del av Twin Fjord, og bidra til gode avgjørelser om hvor utbygging skal skje eller hvor det er gunstig å bevare eller restaurere naturområder. Metoden gjør det dessuten mulig å forutsi hvordan landskaps- og klimaendringer kan påvirke forekomster av ulike arter.

Bidragene fra NINA skal kobles opp mot modeller for transport, utslipp av klimagasser osv. utviklet av andre partnere i prosjektet. Det dreier seg om forskningsinstitusjoner og offentlige og private aktører som sitter tett på disse problemstillingene.

Prosjekt til 15 millioner

Twin Fjord tar utgangspunkt i områdene rundt Geirangerfjorden, og Norges Forskningsråd har bevilget 15 millioner kroner til prosjektet. Den nye teknologien skal gjøre informasjonen mer visuell og tilgjengelig, og dermed blir det lettere å ta beslutninger for bærekraftig arealplanlegging og forvaltning.

Turisme, næringsliv, verdensarv, naturvern, ras og flodbølge. Dette er eksempler på hensyn Fjord og Stranda Kommune må ta når de forvalter sine arealer. Utvikling innen transport, energi og bygg kan skape behov for arealendringer, og det er viktig å forstå hvilke konsekvenser arealendringer medfører med hensyn på bærekraft.

Skaper en komplett modell

I et interaktivt, visuelt verktøy er det lettere å involvere flere typer aktører og skape kreative prosesser for å løse problemer knyttet til arealbruk. Håpet er at verktøyet skal skape dialog og samhandling. Selv om det finnes digitale verktøy i dag, er det forventninger om at Twin Fjord skal være en mer komplett modell for mange ulike variabler.

NINA-forskerne bidrar med et nytt verktøy utviklet for å modellere grønn infrastruktur (lenke), sett i sammenheng med den samlede belastningen av menneskelig aktivitet. Nettverket av områder med høy kvalitet, og som er forbundet med andre viktige områder slik at arten kan forflytte seg mellom dem, kalles «grønn infrastruktur». Grønn infrastruktur er blitt et sentralt begrep for å beskrive viktige landskapsområder med hensyn til både kvalitet og tilgjengelighet (konnektivitet) samtidig.

Utbygging eller restaurering

– Resultatet er kart som viser nettverket av korridorer og områder som fyller viktige funksjoner for artene, og som videre kan brukes for å både beregne konsekvensene av arealutbygging og identifisere de beste områdene for restaurering. I den nye metoden ser vi på kvaliteten og konnektiviteten av landskapsområdene som kontinuerlige variabler, og vi får et mer nyansert resultat, sier Panzacchi.

Modelleringsmetoden kan anvendes til stort sett alle mulige dyre- eller plantearter. Forskerne kan bruke GPS-data eller andre artsobservasjoner for å lage modeller som kvantifiserer funksjonaliteten til et område. Verktøyet er utviklet etter et flere års samarbeid i et stort nasjonalt og internasjonalt forskningsteam med kompetanse innen økologi, informatikk, og matematikk.

Videoen viser eksempel på visualisering av data i digital tvilling for Geiranger. NTNU / OSC 2019.

Stort samarbeidsprosjekt

Prosjektet ledes av Institutt for internasjonal forretningsdrift ved NTNU. Blant samarbeidspartnerne fra offentlig og privat sektor er Fjord og Stranda kommune, Stranda Hamnevensen, Stiftelsen Geirangerfjorden Verdsarv, Fjordhagen, Offshore Simulator Centre, Ålesund Kunnskapspark, Møre og Romsdal Fylkeskommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. I tillegg er NINA og Norges Universitet for Miljø- og Biovitenskap (NMBU) og Universitetet i Bonn med som forskningspartnere.

Kontakt:  Manuela Panzacchi og Bram Van Moorter

Les mer hos NTNU:  15 millioner til forskning i verdensarvområder

COVID-19 har satt fart i kartlegging av friluftsaktiviteter

Anne Olga Syverhuset

2021-02-05T09:00:00.0000000 2021-03-10T14:55:45.0570000

Data fra treningsapplikasjonen STRAVA og automatiske tellere langs stier i Marka viste en økning i utendørsaktiviteter til fots og sykkel i Oslo etter nedstengingen i mars 2020. Det høye aktivitetsnivået fortsatte utover hele høsten i fjor, viser en ny gjennomgang av STRAVA-data. STRAVA-brukerne utgjør imidlertid bare noen få prosent av innbyggerne i Oslo, og forskning pågår om i hvilken grad de kan indikere endringer i fysisk aktivitet for hele befolkningen.

Forskning.no har rapportert om data fra brukere av treningsappen Fitbit som viser at aktiviteten har gått ned for de fleste gruppene, bortsett fra hos middelaldrende menn, som har beveget seg mer. 

– Forklaringen kan ligge i ulikheter i kjønn, alder og treningsvaner inne og ute i de ulike brukersegmentene for ulike applikasjonene, sier David Barton, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Bruk av data fra STRAVA for å avdekke aktivitetsmønstre utendørs viser noen av mulighetene som ligger i å hente ut aktivitetsdata fra ulike digitale datakilder, og sjekke dem mot data fra tellere på bakken.

NINA har i en ny rapport sett nærmere på ulike typer såkalte stordata som kan egne seg til å måle fysisk aktivitet i befolkningen, og hvordan vi kan koble sammen data om egenskaper ved uteområder, fysiske aktivitetsdata og helseeffekter.

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet, som en følge av at Regjeringen i juni 2020 lanserte en nasjonal handlingsplan for fysisk aktivitet, hvor ett av tiltakene er å gjøre lokasjonsdata og andre digitale datakilder mer tilgjengelig for kommunene til bruk i planlegging.

– Vi skriver at hovedproblemet med å integrere kunnskap om friluftsliv i kommunene er mangel på gode arealdata på ferdselsmønstre.  Vi tror kommunene kunne ha god bruk for data som kan inkluderes i fysisk planlegging og forvaltning av naturområdene rundt byer og tettsteder.  Stordata ser lovende ut for å utvikle denne type indikatorer, sier Barton.

To grupper er særlig diskriminert i både tradisjonelle datasett og STRAVA-data

Barton sier at barn og eldre er befolkningsgrupper som er dårlig representert blant STRAVA-brukerne. Barns og ungdoms interesser er ofte ikke representert i tradisjonelle datasett som spørreundersøkelser.

Samtidig er tenåringer og unge voksne aktive bruker av sensorer og medier, og potensialet for å finne ut mer om denne viktige gruppen er derfor i aller høyeste grad tilstede. 

– Å bruke denne type stordata vil være en god anledning til å sammenligne med data fra spørreundersøkelser som ofte forteller at barn og ungdom blir stadig mer inaktive, og ikke minst gi kunnskap om hvilke situasjoner de er aktive, forteller Barton.

Mulig å finne ut hva korona har betydd for fysisk aktivitet over hele landet

Så langt har NINA-forskerne konkret kun sett på aktiviteten i Oslo ved hjelp av STRAVA-data, men de tar til orde for å gjøre tilsvarende analyser for flere byer.

– Analysene kan gjennomføres for alle norske byer og tettsteder, slik at vi kan se på hva korona har betydd for fysisk aktivitet for ulike deler av befolkningen, med ulike grader av tilgang til naturen, sier Barton.

Han fortsetter:

– Pandemien i året 2020 har gitt oss erfaringer med sammenkobling av mobildata, treningsapplikasjonsdata og geografiske informasjonssystemer for å studere fysisk aktivitet og mobilitet under nedstengingstiltak. Nå vil vi bygge videre på disse «naturlige eksperimentene» med prosjekter som demonstrerer anvendelse av stordata for fysisk aktivitet på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

NINA har også et eget satsingsprosjekt som ser på hvilken effekt korona har på friluftsliv og turisme, spesielt i fjellområdene.

Behov for nasjonal strategi og statistikk basert på ulike typer stordata

På lengre sikt tar Barton og kollegene til orde for en nasjonal strategi, og de har i rapporten sett nærmere på hva som bør kjennetegne nasjonale indikatorer for friluftsliv. Han forteller at det i liten grad er tallfestet hvor mye vi beveger oss, men at det er mulig å lage et regnskap over aktivitet i friluft ved hjelp av data fra ulike kilder.

– Koronasituasjonen har ettertrykkelig vist oss hvilke store fordeler vi har i Norge med så mye natur, både til bruk i hverdagen og for å gjennomføre fritidsreiser innenlands. Dette må vi ikke ta for gitt når vi sammenligner oss med utviklingen i andre land og også det arealpresset som er på naturområdene i Norge i dag. Tilgang til natur og gode naturopplevelser er det de fleste nevner som viktig for «det gode liv». 

Les mer:
Bruk av stordata i arbeidet med å tilrettelegge for fysisk aktivitet. Kunnskapsstatus og forslag til anvendelse i Norge.

Kontakt: David N. Barton og Vegard Gundersen
 

Urban natur i krisetider

Camilla Næss

2020-05-28T17:10:00.0000000 2020-05-29T17:13:00.0000000

Naturlig eksperiment

COVID-19 og de mange tiltakene som er innført i kjølvannet av pandemien kan ses som et stort, naturlig eksperiment. Nå dukker stadig flere forskningsresultater opp, på ulike fagområder. 

Reduksjoner i fly- og veitrafikk, kraftproduksjon og industriaktivitet i verden som en følge av de mange tiltakene mot COVID-19 har ikke bare bremset spredningen av koronaviruset, men også ført til en kraftig reduksjon i luftforurensning. Det har gitt positive helseeffekter, og hindret flere tusen dødsfall.
Motsatt kan langvarige isolasjon ha en rekke negative følger for folkehelsa. Myndigheter verden over har iverksatt ulike grader av tiltak for å redusere smittespredningen, og siden midten av mars har halvparten av verdens befolkning mer eller mindre levd bak stengte dører. I Norge har tiltakene vært mindre rigide, og befolkningen har fått anledning til å bevege seg utendørs. 

Hvordan har hjemmekarantene og sosial distansering påvirket bruken av Oslos grøntarealer? Det har en gruppe forskere ved NINA undersøkt ved hjelp av mobile sporingsdata delt av tusenvis av Osloinnbyggere i treningsapplikasjonen STRAVA. De fant en økning i friluftsaktiviteter på nærmere 300% sammenliknet med samme periode i årene før covid-19-utbruddet. 

–    Vi har sett en økning i alle former for utendørsaktiviteter, både løping, fotturer og sykling, og alle deler av byen og omegn tas i bruk. Den største økningen fant vi likevel på avsidesliggende stier. Det tyder på at tilgang på grøntarealer både demper de negative effektene av isolering, gjør det lettere å overholde retningslinjer om sosial distansering og muligens reduserer risikoen for smitteoverføring, sier Zander Venter, en av forskerne bak studien. 

Innenfor bykjernen var økningen størst i grønne nabolag og parker. Det er et signal vi må ta på alvor i byplanleggingen, mener forskerne. Tilgang til grøntområder i bykjernen er avgjørende for enkelte grupper av befolkningen, som barn, eldre og andre med begrenset mulighet til å bevege seg fritt rundt, bruke bil eller kollektiv transport. 

Covid-19-pandemien har tvunget oss til å tenke nytt om mangt. Det viser seg imidlertid at når det kommer til stykket tenker de fleste av oss forbausende likt. Når alt det vante stenges ned trekkes vi mot det grønne: Videoen viser tydelig endring i bruk av grøntområder i Oslo og omegn etter lockdown.

Bynatur og ‘grønne tilfluktsrom’

NINAs forskere har jobbet med verdsetting av økosystemtjenester fra urban natur i en årrekke. Tallrike forskningsstudier har vist at slike naturgoder er viktige også i byer. Grøntområder har stor betydning for både fysisk og mental helse, men forskere har i liten grad brukt mobilitetsdata for å bekrefte dette. 

–    Våre funn viser verdien av bynatur i en krisetid, og forsterker det forskere har sagt hele tiden. Tilstrekkelig tilgang på naturlige rom gjør byer mer robuste. ‘Grønne tilfluktsrom’ hjelper oss å takle pandemien som vi nå opplever. Grønne rom i tett by koster, men vi ser tydelig at det er en forsikringspremie vi bør ta oss råd til for fremtiden. For ikke å nevne alle de andre godene bynaturen omgir oss med i det daglige, sier David Barton.  

Ved hjelp av liknende mobilitetsstudier gir NINA-forskerne og kolleger i Oslo, Stockholm, Berlin, New York og Barcelona lokale perspektiver på viktigheten av grøntområder under pandemien fra sine respektive arbeidssteder. Og selv om det blir feil å direkte sammenlikne Oslo med andre storbyer kan vi høste lærdom fra vår egen by, mener Barton.

–    Tettere byer har ofte høyere smitteandel av COVID-19. Dette kan føre til strengere restriksjoner. For Oslo tror jeg det har vært viktig å ha tilgjengelige grøntområder som tilrettelegger for sosial distansering og samtidig letter opplevelsen av å være isolert. 

Pandemien tvinger dermed fram nye måter å se på våre omgivelser, og stiller spørsmål ved hvordan vi kan planlegge robuste og bærekraftige byer i framtida. 

Kontakt:

• Zander Venter
• David N. Barton

Les mer: 

Urban nature in a time of crisis: recreational use of green space increases during the COVID-19 outbreak in Oslo, Norway

Kina og India leder an i forgrønningen av jorda

Jørn J. Fremstad

2019-02-13T09:00:00.0000000 2019-02-18T09:43:01.0000000

Hvert år blir et areal på omlag 5,5 millioner kvadratkilometer grønnere. Det vil si at plantenes bladverk totalt har økt med nesten 5 prosent siden tidlig på 2000-tallet (2,3 prosent per tiår). Hovedårsaken til at jorda blir grønnere er intensivert utnyttelse av landarealer i verdens to mest befolkede land, Kina og India.

– Resultatet er uventet. Deler av den samme forskningsgruppen kom fram til at 18 millioner kvadratkilometer landareal hadde blitt grønnere og frodigere fra 1982 til 2015, og at 70 prosent av denne vegetasjonsveksten skyldtes gjødsling i form av økte CO2-konsentrasjoner i atmosfæren, sier seniorforsker Hans Tømmervik ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

NINA med i internasjonalt team

Tømmervik er en del av et internasjonalt forskerteam ledet av Professor Ranga Myneni ved Boston Universitet. De har publisert artikkelen “China and India lead in greening of the World through land-use management” (Kina og India leder an i forgrønningen på jorda ved hjelp av aktiv arealbruk innenfor jord- og skogbruk) i den høyt rangerte journalen Nature Sustainability.

Den nye studien baserer seg på data fra NASAs MODIS-satellitter kombinert med data fra bakken. Den  fokuserer på hvilken rolle endret arealbruk har i det globale klimasystemet. Satellittobservasjoner av klodens areal siden år 2000 viser et økt bladverk og dekke av vegetasjon.

–  En tredel av denne økningen har skjedd i Kina og India. Disse landene rommer kun 9 prosent av jordas landområder som er dekket av grønne vekster. Dette antyder at endringer i arealbruk, i stedet for globale fenomener som gjødsling med karbondioksid eller klimaendringer, er den viktigste faktoren, sier Tømmervik.

Mer intensivt landbruk

Analysene viser et stadig mer intensivt landbruk i Kina og India, hvor målet er å skaffe føde til landenes økende befolkning. Samtidig driver Kina en ambisiøs planting av trær i det såkalte «Green Great Wall»-prosjektet, for å avbøte jorderosjon, luftforurensing og klimaendringer.

I India er det intensivert jordbruk som står bak mesteparten (80 prosent) av vegetasjonsveksten, mens  planting av trær er den dominerende faktor (42 prosent) i Kina. Matproduksjonen i disse landene har økt med 35-40 prosent siden 2000. En viktig årsak til at dette har vært mulig er omfattende bruk av gjødsel og grunnvann, noe som har gitt muligheten til flere høstinger hvert år innenfor ett og samme areal.

EU rangert som nummer tre

– Også EU viser en positiv utvikling i form av økt mengde bladverk siden år 2000, og EU-landene er i denne studien rangert som nummer tre etter Kina og India. For EU er hovedårsakene intensivert landbruk (55 prosent) og økt planting av trær (34 prosent). Land som Brasil, Argentina, Kongo og Indonesia viser derimot ingen eller bare en marginal økning i bladareal/dekke av vegetasjon. Store områder avskoges i disse landene hvert år, forteller Tømmervik.   

I Arktis og de boreale (øvrige nordlige) områdene er det det også økning i bladverk, men den er generelt mindre enn i de tempererte og tropiske sonene. Her er det en tendens til reduksjon i vegetasjonen (spesielt lynghei) som følge av tine-fryse-skader på lyng i de kystnære nordområdene, inkludert Svalbard og Nord-Norge, de senere år. I tillegg har Nordkalotten hatt store lauvmakkangrep som har redusert bjørkeskogen vesentlig etter årtusenskiftet. Disse stressfaktorene kan delvis være grunnen til den observerte reduksjonen i bladareal i deler av Skandinavia, som vises på det globale kartet.

Skalaen viser prosentvis reduksjon og økning i plantedekke ulike steder på jorda per tiår i perioden 2000 til 2017. Grafen under kartet viser prosentvis økning per tiår i ulke land.  

Kontaktperson: Hans Tømmervik

Les nyhetsmelding i Nature Sustainability

Les vitenskapelig artikkel i Nature Sustainability

Nature Sustaninability

Grafikk og tilleggsinformasjon

NASAS omtale av studien

Les mer om vegetasjonsutviklingen i de polare områder siden 1982