Skal arter kunne forflytte seg mellom sine leveområder, er det nødvendig å ta vare på landskapsøkologiske sammenhenger som del av arealplanleggingen. Samarbeidsprosjektet GreenPlan skal utarbeide kartverktøy gjennom modellering sammen med sentrale brukere.

En ny studie åpner muligheter for bedre forvaltning av havområder som har avgjørende betydning for en av våre mest karakteristiske sjøfugler.

Har vi kommet så langt at vi kan erstatte lupe med DNA-analyser når vi skal kartlegge hvilke småkreps og bunndyr som finnes i en innsjø?

Tonnevis med plast flyter rundt verdenshavene og truer sjøfugl, fisk og andre dyr. Nå ønsker forskerne hjelp fra fiskere til å kartlegge plast i havet og hvordan plastavfall påvirker sjøfuglene.

Hva bør vi la stå i fred for at naturen skal gjøre klimajobben for oss? På hvilken arena står kampen om arealene og hvordan skal vi forholde oss til FN-rapportenes mål om gjennomgripende endringer? Det er noen av spørsmålene vi prøver å svare på i den nye podkastserien om bærekraft.

Norske fjell er full av tidskapsler, der tusenvis av år med menneskelig og økologisk historie er bevart. Nå smelter denne kunnskapen vekk, med mindre vi tar grep.

I vinter har det vært et stort utbrudd av fugleinfluensa blant trekkende hvitkinngås. Meld fra til Mattilsynet om du ser syke eller døde gjess.

For første gang er det gjort en samlet vurdering av tilstanden i våre største villreinområder. Bare fire av de ti nasjonale villreinområdene tilfredsstiller minstemålet i kvalitetsnormen for villrein.

Modellering av data fra nær en halv million laks levner liten tvil: Jo mer lakseoppdrett i et område, desto mer genetisk påvirket er villaksen.

I fjor bidro folkeforskning med nesten 400 000 observasjoner av marianøkleblom. Nå ber forskerne oss om å gå ut og lete etter marianøkleblom igjen!

Det er ikke bare storslåtte landskap og adrenalinfylte naturopplevelser som brenner seg fast i minnet til ungdom som driver med organisert friluftsliv.

Har du funnet døde salamandere, frosker eller padder? Eller kanskje en slange? Da kan du hjelpe forskerne med å samle inn viktig kunnskap om amfibier og reptiler.

Forskerne i HydroCen skal bruke miljø-DNA for å finne ut hvordan ulike former for vannkraft påvirker artene som lever i elva. Målet er å hjelpe vannkraftbransjen med å produsere fornybar energi på en mer bærekraftig måte. 
 

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har vurdert tilstand og påvirkninger for sjøørret i hele 1279 vassdrag.

NINA-forskere har utviklet en DNA-basert metode som har revolusjonert overvåkingen av insekter i Norge. På to år har de funnet minst 16 000 arter, og over 400 av dem er aldri før registrert her i landet.

Tap av biologisk mangfold er kanskje ikke like lett å se som klimaendringer, men når vi måler status og trender i naturen peker alle pilene nedover. I en ny studie peker forskerne på hva som hindrer Norge i å få til en felles klima og naturkur, og foreslår tiltak for å løse klimakrisa uten å forsterke naturkrisa. 

Denne uka lanseres et  revidert system for kartlegging av naturtyper i ferskvann. Samtidig kommer en metodehåndbok med aktuelle metoder og utstyr for kartlegging i ferskvann.

For at mennesker og ville dyr skal kunne dele på stadig mer pressede arealer, må rammeverket for viltforvaltningen ha rom for ulike interesser og synspunkter. 

Abonnerer du på nyhetsbrev fra oss? Da vil du se at det har forandret seg litt.

På bare ett år ble veksten til villaksen kraftig redusert langs store deler av norskekysten, særlig i bestandene på Vestlandet og i Sør-Norge, viser ny NORCE-ledet studie. Forskerne har også avdekket hvorfor dette skjedde.

Vi legger beslag på stadig større havareal. Behovet for mer energi, mat og økt transport er de tre viktigste årsakene. Et nytt forskningsprosjekt, ledet fra Tromsø, skal hjelpe oss å sikre bærekraftig forvaltning av norske havområder.

Laksen i Tanavassdraget er mindre enn tidligere når den går opp i elva for å gyte. Forklaringene er overraskende.

Reisa Sør kan bli et knutepunkt for fjellreven i nord. Tidlig i februar ble 25 valper satt ut på fem ulike hi, for at fjellreven skal etablere seg i området og etter hvert spre seg videre på Nordkalotten.

Ved hjelp av en mer enn 100 år lang tidsserie på utbytte av jakt på lunde Fratercula arctica på Island har forskere funnet sammenhenger mellom havtemperatur og produksjon av lundeunger.

El-sykler kan gi økt slitasje på naturen og forstyrre dyrelivet. Samtidig gir de nye brukergrupper tilgang til fjellheimen, viser en undersøkelse fra Jotunheimen.

I mange land har myndighetene stengt parker og hindret folk i å bevege seg utendørs for å begrense spredningen av koronaviruset. Men bremset det egentlig smitten?

Hvordan kan vi redusere den negative påvirkningen på planter og dyreliv ved bygging av ny infrastruktur? Dette har vært tema for doktorgradsavhandlingen til Anne Catriona Melhoop, som hun forsvarer 18.februar.

En jobb som er nær umulig fra bakken blir lett når vi kombinerer dronebilder og flybilder med nye metoder for databehandling. En ny NINA-rapport viser hvordan.

Torsdag var Klima- og miljøminister Espen Barth Eide på besøk på NINA-huset i Trondheim. Der fikk han høre mye spennende fra NINAs forskning på naturen, blant annet om overvåking av insekter, havnespy og store rovdyr. 

Grasrotforskere kan bidra til å styrke lokalsamfunnenes tillit til forskning på rovdyr. Forutsetningen er at grasrotforskerne får mulighet til å formidle erfaringer og resultater på uformelle arenaer i nærmiljøet.

Ved å studere folks forestillinger om naturen, kan vi øke vår forståelse av hva som driver konflikter rundt ville dyr og natur. Dette er temaet når Helene figari forsvarer sin doktorgradsavhandling 14.februar.

Det kan koste milliarder å beskytte naturmangfoldet mot fremmede karplanter, men det blir fort dyrt å la være. Et nytt temahefte skal lette arbeidet med å prioritere innsatsen.

Kombinasjonen kamerafeller og jaktstatistikk gir oss muligheten til å overvåke bestanden av villsvin i Norge de kommende årene.

En vannprøve er nok til å avsløre om den uønskede fremmedarten havnespy har etablert seg i et havneområde.

Døde lomvier på strendene i flere europeiske land har vakt oppsikt. Samarbeid om datainnsamling og analyser gir nå klare indikasjoner på hva fuglene døde av.

Bildekk inneholder et kjemikalie som omdannes til et stoff som kan være svært giftig for fisk, viser amerikanske undersøkelser. Norske forskere har i en mindre studie avdekket overraskende mengder av giftstoffet i avrenningsvannet fra veinettet.  

Hvordan finner sjøfuglene mat nok for å overleve vinteren? I en studie av kolonier i Storbritannia, Island og Norge har forskere ved hjelp av lysloggere avdekket at toppskarv har ulike strategier for å takle mørketiden.

In response to a warming climate, many species are shifting their range norhtwards. Protected areas play an important role in helping bird species to adjust - if the sites follow a clear management plan.

I dag lanseres Marihøner på Artsdatabankens sider Arter på nett. Her kan du bli nærmere kjent med alle de norske marihønene.

Molteplukkernes storhetstid står for fall, men det er vårt minste problem hvis vi ikke greier å redde myrene.

Å restaurere ødelagt natur er like viktig som skrutrekkeren i verktøyskrinet når vi skal løse klima- og naturutfordringer. 

I en kronikk publisert i Morgenbladets nettutgave skriver en gruppe samfunnsforskere i NINA at kunnskapsgrunnlaget for norsk skogforvaltning er segmentert. 

Leirbekken er et av fire sidevassdrag i Orkla som nå restaureres tilbake til levende ørretbekk, uten at det går på bekostning av annen arealbruk i nærområdet.

Den første vurderingen av økologisk tilstand i norske fjell viser at tilstanden er god. Så vidt.

NINA og Miljødirektoratet inviterte til åpen fagdag 12. januar 2022. Her presenterte vi dagens status og nyheter fra fjellrevarbeidet i Norge. 

Kristin Evensen Mathisen er økolog og har i en årrekke arbeidet ved Høgskolen i Innlandet. Fra nyttår overtok hun stillingen som forskningssjef ved NINAs avdeling på Lillehammer.

Vi ønsker alle ei riktig god jul og et godt nytt år. 

Villaks med oppdrettslaks i slekta vokser raskere, drar til sjøs tidligere og kommer fortere i puberteten – og blir dårligere tilpasset livet i sin elv. 

Villrein og ferdsel har vært et høyaktuelt tema i lang tid. Nå er en rekke artikler om temaet fra perioden 2009 til 2021 samlet i et nytt temahefte, hvor en rekke NINA-forskere er blant forfatterne.

Med mye nerding, og litt flaks, kan Arnstein Staverløkk føye til to nye insekter på lista over norske arter.

Ny studie viser at rømt oppdrettslaks fra Norge gyter i vassdrag på den svenske vestkysten og krysser seg med lokale villaksbestander.

Flere elver med kraftproduksjon kan få time hos doktoren.Med høyteknologiske metoder og tett samarbeid med kraftselskap og lokalsamfunn har HydroCen-forskerne vist at miljødesign kan brukes til mye mer enn å «bare» få mer laks og mer kraft. 

Fiske har historisk hatt stor verdi for vagværane. No er dette dokumentert grundig og vel i ei ny bok om fiske i Vågå og Jotunheimen, heile femti fiskevatn er omtalt. Dette omfattar også Gjende, sjølve dronninga blant vatna i dette fjellriket.

Elgbrems og andre parasitter kan komme til å øke i forekomst i Skandinavia. Noe av årsaken er kombinasjonen høy tettet av hjortedyr og klimaendringer.

Forskerne vil kombinere tekniske, økologiske og økonomiske hensyn for å finne ut hvor det er best å bygge ut fornybar energi uten å ødelegge natur.

Hva spiser oter i Sør-Norge? Er det forskjell på dietten til lirype og fjellrype? Hvordan kan vi best påvise fiskearter fra vannprøver? Hvilke blindpassasjerer følger med importerte hageplanter? Det skal studentene finne svar på ved hjelp av DNA-metastrekkoding.

I sin doktorgrad har NINA-forsker Neri Horntvedt Thorsen undersøkt hvordan ulv, bjørn og gaupe responderer på menneskelig aktivitet og infrastruktur. Han finner at de store rovdyrene klarer å tilpasse seg flerbrukslandskapet på en måte som muliggjør sameksistens med oss mennesker, blant annet ved å unngå oss. Hvor godt samlivet blir avhenger trolig mer av om vi tolererer at rovdyrene er der. 

Få arter i norsk natur vekker så sterke følelser som ulven. På onsdag klokka 11 vil du få servert kunnskap fra NINAs forskning på denne myteomspunnede arten. Husk at du også kan stille spørsmål til forskerne!

Kunstige elver har gitt forskerne ny innsikt i hvordan rasktvoksende laks kan påvirke mer enn bare fisk.

Bærekraft, arealer under press, økosystemtjenester, naturregnskap, fornybar energi, naturrestaurering og høyteknologisk naturforskning er noen av stikkordene fra NINAs fagseminar 2021. 

Utmarka i Norge går gjennom store endringer og stadig flere blir berørt og interessert i hvordan utmarksområdene både brukes og forvaltes. Nå kommer ei ny bok på temaet, hvor NINA-forsker Odd Inge Vistad har skrevet om Stien i endring. 

Er det mulig å stoppe tap av natur?

Situasjonen har ikke blitt bedre for villaksen, til tross for flere tiltak, skriver Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. De publiserer i dag årets statusrapport for villaks i Norge.

NINA Oslo kunne endelig samles og feire sine flotte, nye lokaler på Ullevål – et drøyt år etter planlagt åpning. Fredag ble begivenheten feiret med gjester og samarbeidspartnere.

I år vedtok FN en internasjonal standard for naturregnskap (ecosystem accounting). På dette seminaret vil NINA fortelle om hva det er og hvordan det kan brukes, basert på en rekke prosjekter NINA har jobbet med de senere årene.

Produksjonsområdene 3 fra Karmøy til Sotra og 4 fra Nord Hordaland til Stadt er i kategorien med høyest sannsynlig dødelighet av villaks forårsaket av lakselus. Områdene 5 og 7 ligger i den mellomste kategorien, mens de resterende ni områdene er vurdert til å ha lav sannsynlig dødelighet.

Eksisterende sperregjerder i Nordfjella sone 1 er ikke nok for å hindre rein i å  vandre mellom ulike områder. Det viser en ny studie hvor viltkameraer er brukt til å overvåke strekninger med gjerder.

Onsdag klokka 11 sendte vi et nytt rovdyrwebinar og denne gang var tema beitedyr og rovvilt. 

Antall rein som lever i et område har mye å si for størrelsen dyrene oppnår. Det bekrefter en ny vitenskapelig studie, som dermed tar livet av myten om at sammenhengen mellom reintetthet og slaktevekter er svak.

Isen rommer mer liv enn vi hittil har trodd. Nye funn gjør at vi må tenke nytt om disse artene – før de forsvinner.

Gikk du glipp av NINAs rovdyrwebinar som handlet om "Møter med rovdyr"? Frykt ikke! Her kan du se hele webinaret i opptak.

Forskning viser at vårens lyder er i endring. Fuglesangkoret blir både svakere og mindre variert mange steder i verden, det påvirker også vårt forhold til naturen.

Meld deg på det tradisjonsrike fagseminaret på NINA-dagan mandag 8. november 12.30 til 15.30 på Scandic Lerkendal i Trondheim. I år ønsker vi å vise mangfold, bredde og aktualiteten i NINA sin forskning. 

Turister etterlater seg «hotspots» med mye avføring i naturen. Nå har forskerne også funnet E.coli i bekker hvor turistene fyller drikkeflaskene sine i forbindelse med et innledende avfallsstudie i Kvalvika i Lofotodden nasjonalpark.

Årets ungfiskundersøkelser i Driva bekrefter at klorbehandling har god effekt på lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Fordelene med å trekke nordover har blitt mindre for migrerende fugler og dyr.

Hvordan skal vi håndtere klima- og naturkrisa? NINA har flere konkrete forslag til hvordan forskning kan bidra. 

Hjortejakta er i gang for fullt, og snart er elgen i siktet. Hvilken avskytingsstrategi bør forvaltningen velge for å oppnå det målet de har satt seg?

Sommerens utsetting av havørn fra Norge i Irland og Spania er en milepæl i gjenetablering av arten i Europa.

Bøndene har påpekt det lenge; gjess på enga er «no!» Nå kan forskerne med sikkerhet fastslå at det er tilfelle.

Den årlige globale rapporten om klimaets tilstand ble nylig publisert. For Arktis viser rapporten at tundraen har blitt betydelige grønnere fra 2019 til 2020.

Forskerne tar i bruk nye metoder i kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Et prøveprosjekt med klorbehandling av den nasjonale lakselva Driva har gitt svært gode resultater.

Mer enn to tusen norske arter er truet av utryddelse fra Norge. Et nytt verktøy kan bidra til å snu trenden for noen av dem. 

Feltrapport: Kartlegging av norsk natur sender teknikerne og forskerne våre midt inn i de tykkeste kratt og opp i de bratteste skråningene.

Også i år har frivillig personell taksert de norske hønsefuglbestandene. Resultatene viser at det går mot en bra rypehøst i mange deler av landet, selv om det også i år er områder med relativt lave tettheter. På landsbasis er høstens rypebestand blant de største som er målt de siste tretten årene.

Innsikt i faktorene som styrer genflyt og populasjonsstruktur hos sjøfugler i tilbakegang kan være av stor betydning for forvaltning av artene. En ny studie på lunde gir viktig kunnskap om den genetiske strukturen til arten og indikerer at en rekke økologiske faktorer hindrer genetisk drift over ulike geografiske skalaer.

Fri avskyting av hjortekalv ga økt uttak i to av tre forsøkskommuner det første året. Med hjortejakta er prosjektet FriKalv i gang igjen i Kvinnherad, Aurland og gamle Flora kommune.

Storskarven er en fiskespisende art som har blitt beskyldt for å ha store negative effekter på lokale fiskebestander. Nylig har forskere fra SEAPOP undersøkt gulpeboller fra storskarv samlet inn langs norskekysten og avdekket at storskarvene spiser like mye leppefisk som fiskeriene fanger.

Forskningstorget er en del av Aqua Nor 2021. Her holdes miniseminarer på stand og digitalt.

Havisen rundt Nordpolen smelter og gjør stadig større områder tilgjengelige for fiske. Forskerne frykter at trålingen kan komme til å renske deler av de artsrike områdene for liv.

Det er allerede fanget minst 70 000 pukkellaks i Norske elver i 2021, og ennå er ikke sesongen over. Dersom utviklingen de siste åra fortsetter, vil pukkellaks på sikt kunne bli den dominerende laksefisken i elvefangstene i det nordligste fylket vårt i oddetallsår.

Det ble et fruktbart år for fjellrevene i avlsstasjonen på Sæterfjellet. Samtlige seks par ynglet, og 30 valper løper nå rundt og gjør revestreker.

Hvor mange elgkalver blir født, og hvor mange av dem dør i perioden fram til jaktstart? Å finne svarene er blant målene i NINAs merkeprosjekter på elg.

Når forskere og forvaltere fra hele verden denne uka samles virtuelt for å dele kunnskap om overvåking og forvaltning av besøkende i verneområder, står både norsk villrein og naturrestaurering på programmet.

Et nytt klimautvalg skal vise hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn i 2050. Signe Nybø, forskningssjef i NINA, skal være med og sikre at omstillinga også ivaretar naturmangfoldet.

Norsk natur er fin på Instagram, men glansbildet er i ferd med å slå sprekker. Under Arendalsuka vil NINA-forskerne fortelle hvordan restaurering kan gjøre sliten natur til en god plass å leve for planter, dyr og mennesker. 

Hva gjør du hvis villreinen i siktet har en radiosender rundt halsen? Det er fullt lovlig å trekke av, men forskerne bak merkeprosjektet på Hardangervidda ser helst at akkurat disse dyrene spares.

Satsingen på fjellreven på Hardangervidda ser endelig ut til å bære frukter. Så langt i år er det registrert 12 ungekull med totalt 76 valper, som er det beste resultatet på årtier i dette området.

Mange besøkende og intensiv bruk etterlater dype spor i naturen – og i ferieminnet til turistene. Lofotodden nasjonalpark går foran med å finne løsninger på avfallsproblemet.

Hva skjer med laksesmolten når den forlater elvene og vandrer til havs? Tråling etter gode svar viser at Norskehavet er et viktig oppvekstområde for laksen.