Publikasjon

Tittel Utredninger i forbindelse med ny rovviltmelding
Undertittel Store rovdyrs innvirkning på hjorteviltet i Norge: Økologiske prosesser og konsekvenser for jaktuttak og jaktutøvelse
Forfattere Solberg, E.J., Sand , H., Linnell, J.D.C., Brainerd, S.M., Andersen, R., Odden, J., Brøseth, H., Swenson, J.E., Strand, O. & Wabakken , P.
År 2003
Kilde NINA Fagrapport 63: 75pp.
ISBN, ISSN 82-426-1361-3 0805-469X
Referat

Denne rapporten utgjør en del av underlagsmaterialet for kommende Stortingsmelding om store rovdyr. Hensikten med rapporten er å vise hvordan store rovdyr som ulv, bjørn og gaupe innvirker på hjortevilt som elg, hjort, villrein og rådyr, i Norge, og hva som vil bli effekten ved økende antall rovvilt. Samtidig ønsker vi å påpeke hvilke konsekvenser dette vil ha for jaktuttak og jaktutøvelse, og vise til noen avbøtende tiltak som kan iverksettes. Med bakgrunn i generell rovvilt-byttedyr teori viser vi at effekten av rovdyr på en byttedyrbestand er avhengig av 1) antallet rovdyr, 2) hvor mange byttedyr hvert rovdyr slår (predasjonstakt) og 3) hvilken kapasitet (reproduksjonsrate og tetthet) en byttedyrbestand har til å tåle tapet. Avhengig av størrelsen på disse komponentene kan predasjon fra ulv, bjørn og gaupe i prinsippet medføre alt fra liten effekt til total utryddelse av en byttedyrbestand fra et område. Minst effekt på en byttedyrbestand vil store rovdyr ha 1) i områder med høy byttedyrtetthet og/eller høy byttedyrproduktivitet, 2) der andre forhold enn matmangel begrenser antall rovdyr (f. eks. jakt), 3) der rovdyr foretrekker å slå alternative byttedyrarter eller 4) der byttedyrbestander har utviklet en effektiv anti-predator strategi, eksempelvis migrasjon hos reinsdyr. I områder med lav rovdyrbelastning vil en stor andel av den årlige tilveksten av hjortevilt være tilgjengelig for jakt (jaktbart overskudd). Jaktuttaket må likevel reduseres i forhold til en situasjon uten rovdyr med mindre man ønsker at hjorteviltbestanden skal synke. I områder med høyt predasjonstrykk vil det jaktbare overskuddet være lavt, og jaktuttaket må reduseres tilsvarende. I den grad det samlede uttaket (jakt og predasjon) overgår tilveksten av hjortevilt kan en oppleve å se en akselererende reduksjon i hjortevilttetthet som følge av at store rovdyr vil ta en økende andel av tilveksten ved stadig lavere byttedyrtetthet. Ved å forholde oss til erfaringsdata fra studier av aktuelle rovvilt og byttedyr i inn- og utland viser vi at den samlede effekten av store rovdyr på norske hjorteviltbestander er forventet å være lav i forhold til effekten av jakt og andre menneskerelaterte aktiviteter (vei, jernbane). Dette skyldes først og fremst at tettheten av rovvilt er lav, mens tettheten av hjortevilt er historisk høy. Samtidig er tilvekstraten (produktiviteten) i hjorteviltbestandene høy som følge av rettet avskytning (dreiing av kjønnsraten i bestanden mot en overvekt av produktive hunndyr). Så langt er det hovedsakelig elg (predateres av ulv og bjørn) og rådyr (ulv og gaupe) som merker tilstedeværelsen av store rovdyr. I den utstrekning store rovdyr vil bre seg lenger vestover forventer vi at både villrein og hjort i større grad vil bli gjenstand for predasjon. Vi forventer dessuten at både hjort og rådyr vil erfare et meget høyt predasjonstrykk i marginale leveområder (indre strøk) med rovdyr tilstede. Dette som følge av at ulven prefererer både hjort og rådyr fremfor elg og fordi begge arter predateres av gaupe. Fordi rovvilt og hjortevilt ikke fordeler seg jevnt kan den lokale effekten av store rovdyr være større i enkelte områder. Dette gjelder spesielt med hensyn til ulv som har et næringsbehov som overgår gaupa, er kjøtteter hele året (i motsetning til bjørnen) og dessuten kan opptre ved høy tetthet innenfor ulverevir. I områder med lav tetthet av elg kan en ulveflokk (ulvefamilie) ta store deler av den årlige tilveksten. Tilsvarende vil en økning i tetthet av bjørn kunne medføre at bjørn og ulv i kombinasjon kan ta en meget høy andel av tilveksten, og i verste fall ta mer enn tilveksten av elg, med den følge at elgbestanden reduseres. Med dagens tetthet av bjørn i Norge er imidlertid effekten på elgbestanden minimal, med et mulig unntak for Pasvik hvor vi har den tetteste bestanden av bjørn. Den framtidige effekten av store rovdyr på hjorteviltet vil avhenge av hvilke forvaltningsmål som besluttes med hensyn til antallet av- og leveområde for store rovdyr. I tillegg kan endringer i tetthet og/eller tilvekstraten i hjorteviltbestandene, som følge av jakt og endringer i næringstilbudet, påvirke effekten av store rovdyr på hjorteviltet. Jaktuttak og jaktutøvelsen vil antagelig være minst påvirket av en økning i antall gauper og antall bjørn, og størst ved å øke antall ulv. Dette som følge av at ulven har et høyere årlig konsum av vilt (volum kjøtt) enn gaupe og bjørn, opptrer lokalt med høy tetthet, og i stor utstrekning predaterer på elg, - vårt økonomisk viktigste vilt. Innenfor enkelte revir vil ulven kunne redusere det økonomiske utbyttet fra elgjakta vesentlig. Tilstedeværelse av ulv i et område medfører dessuten redusert interesse for småviltjakt med hund som følge av risiko for ulveangrep på hunden. Dette kan ha negative ringvirkninger på økonomiske forhold som utleie av jakt og hytter. Ulven, framfor bjørn og gaupe, synes også å volde mest bekymring blant jaktrettighetshaverne. En rekke avbøtende tiltak er forsøkt for å redusere de direkte og indirekte negative effektene av store rovdyr for jaktrettighetshavere og jegere. Størst suksess så langt har det trolig vært med den såkalte ’ulvetelefonen’, som, ved å bidra med informasjon om posisjonen til radiomerkede ulver, reduserer risikoen for at jakthunder blir drept av ulv innefor ulverevir. I løpet av de siste åra er det også gjennomført en prøveordning med statlig økonomisk kompensasjon for direkte tap av elg innefor ulverevir. Ordningen har vært positivt mottatt innefor prøveområdet og kan være et tiltak for å redusere konfliktomfanget også i andre områder. Ytterligere tiltak kan muligens utvikles på sikt etter hvert som vi får bedre kunnskap om atferd og økologi hos både rovdyr (eks. hvilke ulver dreper hund) og hjortevilt (eks. hvilke elg er mest utsatt for predasjon) i Skandinavia.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no