Publikasjon

Tittel Persistente organiske miljøgifter i rovfuglegg i Norge.
Undertittel
Forfattere Nygård, T., Skaare , J.U., Kallenborn , R. & Herzke , D.
År 2001
Kilde NINA Oppdragsmelding 701: 33pp. Trondheim, Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning.
ISBN, ISSN 82-426- 0802-4103
Referat

1992-93 ble dvergfalken tatt inn som overvåkingsart i TOV. Egg og fjær fra hele landet ble undersøkt med hensyn på organiske miljøgifter og tungmetaller. Analysene viste at dvergfalken fort-satt hadde store miljøgiftproblemer, men det var tegn som tydet på bedring. I 1999 og 2000 ble det innsamlet nytt materiale av egg på landsbasis. I tillegg presenterer vi analyser av egg fra andre arter av rovfugl som er samlet inn fra hele landet over en lengre periode. Eggskalltykkelsen hos rovfugl er en god indikator på miljøgiftbe-lastningen, da den påvirkes av p,p’-DDE, som igjen er godt kor-relert med mange andre miljøgifter. De hardest rammete artene har vært vandrefalk, dvergfalk og fiskeørn. Det er liten tvil om at eggskallfortynning forårsaket av DDE-belastning bidro sterkt til bestandsnedgangen hos disse artene i perioden 1950-90. Det ser ut til å være rovfugl som lever av andre fugler som har størst skallfortynning, mens de som lever av planteetere har lavere nivåer, eksempelvis kongeørn, lavere belastningsnivåer. Dette skyldes trolig leveområdet (innlandet) og næringen (mye plante-etere). Kongeørn fra kysten har imidlertid høyere belastningsni-våer og lavere reproduksjonssuksess enn i innlandet. Dataene tyder på at kongeørn kan være mer følsom enn andre arter, hvor negative effekter på reproduksjonen opptrer allerede ved 1 ppm DDE. Miljøgiftnivåene viser fallende tendenser over tid, men det er ulikheter artene i mellom. DDE-nivåene har falt markert hos dvergfalk. Hos kongeørn er det ikke noen klar utviklingstrend over tid verken for DDE eller polyklorerte bifenyler (PCB). For-skjellen mellom artene kan skyldes ulik økologi og næringsvalg Det var få klare geografiske trender i materiale. Nivåene av DDE, HCB og HCH var økende mot nord i kongeørnegg. PCB-nivåene og kvikksølvnivåene avtok fra sør til nord hos havørn. Hos dverg-falk var det derimot økende kvikksølvnivåer mot nord. Bare hos kongeørn ble det funnet signifikante kyst/innland-forskjeller; nivåene av DDE, PCB, klordaner og kvikksølv avtok fra kyst til innland. For første gang er det målt konsentrasjoner av bromerte flammehemmere (polybromerte bifenyler og polybromerte difenyletere (PBB og PBDE)) i egg av norske rovfugler. Nivåene er relativt høye, riktig nok ca en tierpotens under det som er vanlig for DDE, men høyere enn for mange av de andre vanlige miljøgiftene. Det er forskjeller mellom artene, og minner om de vi ser for DDE og PCB. Toksafennivåene i åtte havørnegg ble analysert. Det ble påvist konsentrasjoner helt opp til 0,5 ppm, og seks av åtte hadde over 0,1 ppm på våtvektsbasis. Toksafennivåene er lavere enn DDE og PCB, men på nivå med klordaner, og høyere enn både dieldrin, HCB, HCH og mirex. Generelt kan en si at miljøgiftnivåene ser ut til å avta hos rovfugl i Norge, og skalltykkelsen er på bedringens vei. Ny analysemeto-dikk har gjort det mulig å finne ’nye’ miljøgifter, som viser seg å være til stede i overraskende høye konsentrasjoner i eggene. Eventuelle miljøeffekter av disse er imidlertid dårlig kjent. Vi vet heller ingen ting om trender for disse giftene, all den stund vi først nå har hatt mulighet til å måle dem. Det er derfor nødven-dig å følge disse giftene nøye i åra framover.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no