Publikasjon

Tittel Bjørnens predasjon på elg.
Undertittel
Forfattere Swenson, J.E., Dahle , B. & Sandegren , F.
År 2001
Kilde NINA Fagrapport 048: 22pp. Trondheim, Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning.
ISBN, ISSN 82-426- 0805-469
Referat

Bestanden av brunbjørn (Ursus arctos) har økt i størrelse og ut-bredelse i Skandinavia. Nordamerikanske studier har vist at bjør-nen kan være en betydelig predator på elg (Alces alces), da spe-sielt elgkalver. Med denne bakgrunn har vi studert bjørnen som predator på elg i Sverige, ved hjelp av radiomerkede elger og bjørner. I vårt sørlige studieområde i Dalarna, et område med høy tetthet av bjørn og moderat tetthet av elg, tok bjørnen ca 26 % av elgkalvene som ble født. 92 % av predasjonen fant sted i løpet av de 4 første leveukene. Predasjonen var i all hovedsak additiv, og dødeligheten p.g.a. andre årsaker enn bjørnepredasjon var 10 % både i områder med og uten bjørn. En sammenligning av flere studieområder viste at predasjonsraten var inverst tetthets-avhengig. Dødeligheten hos radiomerkede elger = 1 år forårsaket av bjørn var 0.5-1.6 %. Dødelighet p.g.a. trafikk var tre ganger så høy, men jakt var den klart viktigste dødsårsaken. Langs en strekning på 1306 km bjørnespor på vårsnø ble det registrert 23 jaktforsøk på elg, hvorav 3 var vellykkede. Basert på obduksjoner av rap-porterte bjørnedrepte elger eldre enn årskalver viste det seg at fjorårskalver var mest utsatt for predasjon. Bjørnen var en mer effektiv predator på elg i randsonen for bjørnens utbredelse område enn sentralt i utbredelsesområdet. Dette skyldes trolig at elgen i randsonen har levd i fravær fra predatorer og har en mindre utviklet antipredatoratferd som gjør dem mer utsatt for predasjon. Ekskrementanalyser viste at elg var viktig næring for bjørnen om våren (voksen elg) og forsommeren (årskalver). Året sett under ett var elg energimessig det nest viktigste fødeemnet for bjørn i områder uten sau (Ovis aries). Andelen hjortevilt i dietten økte langs en sør-nord gradient, slik at det er rimelig å tro at elg er viktigere føde for bjørnen jo lenger nord i Skandinavia man kommer. Elgkyr som mistet sine kalver før elgjakta produserte 52 % flere kalver etterfølgende år enn de som beholdt sine kalver, slik at netto kalvetap p.g.a. bjørn ble 20 %. I vårt sørlige studieområde viste våre beregninger, som ikke tar hensyn til faktorer som f.eks. stokastisk miljøvariasjon, at vekstraten i elgbestanden var ca 4,2 % lavere ved tilstedeværelse av bjørn enn ved fravær av bjørn. For jegerene i vårt studieområde betyr dette at jaktuttaket må reduseres med 0,4 elg/1000 ha (i all hovedsak kalv).
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning, Naturvårdsverket, Svenska Jagareforbundet, WWW-Sverige, Norsk institutt for naturforskning.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no