Referat
I årene 2002-2005 er det utført undersøkelser i Surna med formål å bedre kunnskapen om bestandsstatus
av laks og sjøørret. Kunnskapen skal brukes i vurderinger av relevante kompensasjonstiltak
for å bøte på effekter av reguleringen av vassdraget ut over dagens utsettingspålegg
av laksunger. Reguleringen ble iverksatt i 1968 og berører vannføringen i ca 2/3-deler av
den anadrome strekningen av vassdraget. Vannføringen i de midtre deler av Surna (mellom
Trollheim kraftverk og utløpet av Rinna) er betydelig redusert, mens elva nedenfor utløpet av
kraftverket er påvirket av avløpsvannet fra kraftverket. Surna ovenfor samløpet med Rinna er
ikke direkte berørt av reguleringene.
Selv om reguleringen av Surna har resultert i et redusert laksefiske, har laksefangstene vært
betydelige også etter reguleringen. Fangstutbyttet i 2003 og 2004 var imidlertid spesielt lavt
(2,0 og 2,8 tonn villaks). 2005 kan karakteriseres som et middels lakseår (5,3 tonn), men den
estimerte fangsten av villaks var fortsatt lav (3,3 tonn). Gjennomsnittsvekten i de rapporterte
laksefangstene er signifikant redusert i løpet av de siste 27 år. Denne utviklingen skyldes ikke
en økende andel smålaks i fangstene eller redusert gjennomsnittsvekt hos slik fisk, men at
gjennomsnittsvekten av laks større enn 3 kg (dvs. mellom og storlaks) er blitt signifikant mindre.
I skjellprøvematerialer av laks innsamlet i sportsfiskesesongen i seks ulike år siden 1989 har
andelen villaks variert mellom 54 og 80 %. De resterende andelene har vært gjenfangster av
utsatt smolt eller parr og rømt oppdrettslaks. Bestanden av villaks er sammensatt av 1-, 2- og 3-
sjøvinter fisk. Smålaks utgjør vanligvis 50-70 % av sportsfiskefangstene. Eldre laks enn 3-sjøvinter
er sjeldne (0-3 %). Slik fisk er vanligvis andre gangs gytere.
Fangstene av sjøørret har økt og utgjør en stadig økende andel av totalfangsten siden begynnelsen
av 1990-årene. Dette er sannsynligvis en følge av økt interesse for sjøørretfiske samt
en forbedring av fangstrapporteringen.
Laks- og sjøørretfangstene ble i årene 2002-2005 i all hovedsak tatt nedenfor Trollheim kraftverk
(96-99 % for laks, 98-100% for sjøørret). Da hovedtyngden av lakseproduksjonen i Surna foregår
i områdene ovenfor kraftverksutløpet og en betydelig andel kan forventes å vandre tilbake til oppvekstområdene
som voksen fisk, tyder de små fangstene i dette området på at reguleringen medfører
forsinkelser i fiskeoppvandringen til områdene ovenfor kraftverksutløpet. Det er grunn til å
anta at laksens vandringsvillighet til områdene ovenfor kraftverket øker etter at fiskesesongen
er over og gytetiden nærmer seg. Dette kan belyses ved at det i 2005 ble observert et langt
større antall gytegroper (379 stk.) enn det ble fanget fisk (33 laks og tre sjøørret) i fiskesesongen
på strekningen. Antallet gytegroper utgjorde 56 % av det samlede antallet på 674 groper
for hele vassdraget. Vi kan imidlertid ikke helt utelukke at fisk kan gå opp i dette området
også i løpet av sportsfiskesesongen, men at den i så måte kan være ekstremt lite fangbar.
I laksefangstene for perioden 1989-2005 var det 10-27 % laks som stammet fra utsatt smolt.
Slik fisk er kultivert fra stedegen stamme, men den gjenfangede fisken var signifikant forskjellig
i størrelse og sjøalderfordeling fra villaksen i Surna. I 2002 og 2003 var den mindre enn villaksen,
mens den i 2004 og 2005 var større. Gjenfangstraten (andelen fisk gjenfanget i forhold til
antallet som ble utsatt) i sportsfisket for smolt utsatt i 2001 og 2002 var relativt lav (0,49 og
0,42 %), men innenfor det som er vanlig ved utsettinger i norske vassdrag og ved utsettinger
av Carlin-merket smolt i Surna i tidligere år. Det foreløpige estimatet for utsettingen i 2003 er
0,39 %.
I årene 2003-2005 var 7-10 % av laksefangsten gjenfangster av ensomrige laksunger utsatt på
ikke-lakseførende strekninger. Fisken vokste godt og vandret i hovedsak ut som 2-års smolt.
Andelen slik fisk i skjellprøvematerialet ble lagt til grunn for estimering av antallet gjenfangster i
sportsfisket. Utsettingene i 2000 og 2001 gav dermed en gjenfangstrate på henholdsvis 0,55
og 0,52 % i Surna elv. Foreløpig gjenfangstrate for utsetting av ensomrig laks i 2002 er 0,20 %.
Denne raten vil øke noe med gjenfangster i form av 3- sjøvinter laks. De estimerte ratene er
trolig minimumsestimat fordi det sannsynligvis er underrapportering av fettfinneklipt fisk i skjellprøvematerialet.
Overlevelsen for ensomrig settefisk synes derfor å være minst like god som
for utsatt smolt.
God vekst og lav smoltalder hos ensomrig settefisk gjør det mulig å sette ut fisk annet hvert år
på ulike ikke-lakseførende strekninger. Fisketettheten året etter utsetting var vesentlig forskjellig
i to ulike utsettinger med samme utsettingstetthet i Rinna (gjenfangstprosenten var 7 % og
32 %). Forskjellen kan sannsynlig tilskrives at fisken i den ene utsettingen led store tap ved en
uvanlig kald vinter med tidlig islegging og liten vannføring og/eller tap ved den uvanlig kraftige
flommen i august 2003. Gjenfangstprosentene året etter utsetting varierte fra 4 til 19 % i andre
utsettingområder (Tiåa, Toråa og Vindøla). Det dårlige resultatet i Tiåa skyldes høyst sannsynlig
konkurranse fra ville laks- og ørretunger. Videre utsettinger i Tiåa anbefales ikke da naturlig
gyting fra vill laks og sjøørret er tilstrekkelig. Mengden fisk som er utsatt på de ikkelakseførende
strekningene synes å være godt tilpasset det tilgjengelige arealet for utsetting.
Tetthet av 0+ laks var lav de fleste årene nedenfor TK og vanligvis lavere enn i områdene
ovenfor TK. Den mellomårlige variasjon i 0+ tetthet av laks kan skyldes i variasjon i gytebestandens
størrelse (som vist ved forekomsten av gytegroper) og/eller variasjon i tetthetsuavhengige
(fysiske) faktorer.
Med unntak av 2003 er de laveste tettheter av eldre laksunger funnet i området nedenfor kraftverket
alle år vassdraget er undersøkt (2002-2005). Dette gjelder også for undersøkelser utført
på 1980- og -90-tallet. Veksten hos fiskunger er også betydelig lavere nedenfor enn i områdene
ovenfor kraftverket. Sammenhengen mellom lavt antall gytegroper registrert i 2003, den påfølgende
lave tettheten av 0+ laks og bedre tetthet av 0+ ørret enn flere andre år det er utført
registreringer nedenfor Trollheim kraftverk, er et uttrykk for at gytebestanden av laks i 2003 var
for liten til en optimal rekruttering av lakseyngel i 2004.
År med relativ god tetthet av 0+ ørret ble fulgt av lav tetthet av 1+ ørret. Dette kan enten forklares
ved at laksen er bedre tilpasset leveforholdene i hovedløpet av Surna og reduserer
mengden ørret ved konkurranse mellom artene, som har overlappende habitatkrav, eller forklares
ved at ørretunger er mer utsatt for stranding.
De to delområdene ovenfor kraftverket stod for hovedtyngden av presmoltproduksjonen i minst
tre av de fire årene som det foreligger undersøkelser. Området nedenfor kraftverket stod disse
årene for henholdsvis 26-28, 25-27 og 19-20 % av produksjonen. Andelene er høyere enn i
tidligere beregninger (7-15 % i 2002 og 2004) som følge av endret beregningsgrunnlag (tilgang
på oppmålt og modellert vanndekt areal under elfisket).
I rapporten er det vurdert hvordan ervervet kunnskap kan brukes for å forbedre situasjonen for
laks og laksefiske i Surna. Det er også pekt på hvordan ytterligere kunnskap kan erverves for
valg av ulike kjørestrategier og fysiske innretninger (inntak i reguleringsmagsinet) som kan påvirke
vanntemperaturen og gi gunstige vannføringer for klekking/”swim-up”, fiskens vekst og
vinteroverlevelse (og dermed smoltproduksjonen). Vi har også beskrevet hvordan kunnskap
kan erverves for å finne kjørestrategier som kan bidra til å redusere stranding av ungfisk og
tørrlegging av gytegroper og å forutsi smoltproduksjonen på strekningen Trollheim kraftverk til
samløpet med Rinna ved ulike alternativ for minstevannføring i dette området. Det er også foreslått
å innhente kunnskap om smoltutvandringen i Surna og slik identifisere en kritisk fase i
laksens liv for om mulig å tilpasse kraftverkets kjøreplaner i den aktuelle perioden for utvandring.
Videre er det foreslått en modellering av fysiske forhold av betydning for fiskeoppgang og
fiske (vannføring og -temperatur) for å kunne vurdere effekten av ulike vannføringsregimer på
fiskeoppgang og fiske i ulike deler av vassdraget. Redusert habitat kvalitet kan også være en medvirkende årsak til lavere produksjon nedenfor kraftverket. Mulige tiltak er kommentert hva
angår dette.
|