Publikasjon

Tittel Effekter av rettet avskyting på elgbestanden på Vega.
Undertittel
Forfattere Sæther , B.-E., Heim, M., Solberg, E.J., Jakobsen , K., Stacy , J., Sviland , M. & Olstad , R.
År 2001
Kilde NINA Fagrapport 049: 39pp. Trondheim, Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning.
ISBN, ISSN 82-426- 0805-469
Referat

Effekten av endringer i kjønnsforholdet og i alderssammenset-ningen blant oksene ble undersøkt i elgbestanden på øya Vega i Nordland fylke. I den første fasen av prosjektet beskrev vi varia-sjonen i reproduktiv suksess både blant okser og kyr i det vi anså å være en tilnærmet naturlig sammensatt elgbestand. I den neste fasen fjernet vi alle voksne okser og lot i de to etterfølgen-de brunstsesonger all bedekning skje av unge (? 2 år gamle) okser. I den siste fasen av prosjektet (fra og med brunstsesongen 1997) dreide vi så kjønnsforholdet i den voksne bestanden til ca. 25 % okser. I den første prosjektfasen fant vi stor variasjon mellom oksene i parringssuksess. En stor andel av denne variasjonen var knyttet til vekt: store okser var mer suksessrike enn små. Den seksuelle seleksjonen i en naturlig sammensatt elgbestand er derfor sann-synligvis svært sterk, og representerer en viktig mekanisme for evolusjonære endringer. Endringer i kjønnsforholdet i bestanden eller i alderssammenset-ningen blant oksene hadde direkte konsekvenser for egenska-pene til bestanden. (1) Kjønnsforholdet blant kalvene endret seg signifikant mellom de ulike prosjektfasene. I perioden hvor all bedekning ble besørget av bare unge okser, sank andelen okse-kalver signifikant. I den siste perioden økte andelen oksekalver igjen, men nådde likevel ikke opp til nivået som ble observert i den første fasen. Siden andelen oksekalver økte med alderen til faren, tolker vi dette som en effekt av endringer i alderssam-mensetningen i oksesegmentet. (2) Forløpet av kalvings-sesongen endret seg mellom de ulike fasene av prosjektet. Kal-vingen skjedde seinere i de to periodene av prosjektet med rettet avskyting mot oksene. I den siste perioden med skeivt kjønns-forhold økte også lengden av kalvingsperioden vesentlig. Sam-menholdt med de lange vandringene til kyr som fødte seint, anser vi dette å være en konsekvens av kuas problemer med å finne en attraktiv parringspartner under brunsten. (3) Den po-tensielle vekstraten i bestanden økte etter at sammensetningen av oksesegmentet var endret, hovedsakelig som en effekt av endringene i kjønnsforholdet blant kalvene. Ingen effekter ble funnet på den aldersavhengige variasjonen i oksevekt i bestanden som følge av endringer i alderssammen-setning blant oksene eller av kjønnsforholdet i bestanden. Indirekte effekter på bestanden som ikke gav seg utslag på be-standsnivå, ble også funnet. En stor del av variasjonen i kalve-vektene kunne forklares som en følge av forskjeller i moras vekt og i forekomst av ulike vegetasjonstyper med stor fôrproduksjon innenfor sommerleveområdet. I tillegg var seintfødte kalver sig-nifikant lettere om vinteren enn tidligfødte. Dette innebærer at den forsinkelse i kalvingstidspunkt som en endring av sammen-setning av oksesegmentet innebærer, også vil kunne ha langsik-tige demografiske effekter gjennom en reduksjon av den gjen-nomsnittlige kalvevekten i bestanden. En slik reduksjon i vekt vil kunne medføre at en økende andel unge kyr ikke blir kjønns-modne og vil dermed redusere vekstraten i bestanden. Disse resultatene viser at påvirkninger av oksesegmentet vil kun-ne ha demografiske konsekvenser og må derfor vurderes nøye når slike endringer foreslås som et målrettet forvaltningstiltak.
Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannen i Nordland, Vega kommune.

Kontakt

Norsk institutt for naturforskning
Biblioteket
N-7485 TRONDHEIM
  Tlf. +47 404 69 176
  Fax. +47 73 80 14 01
  e-post: biblioteket@nina.no