Limingen

Grårøye, normalrøye og dvergrøye fra Limingen. Foto.
Grårøye, normalrøye og dvergrøye fra Limingen. Foto: Aslak Sjursen, NTNU-VM.  


Last ned faktaark om Limingen (pdf)

Innsjømiljø

Limingen er en dyp, svært klar og kalkfattig innsjø omgitt av skog. Den er regulert 8,7 meter. Opprinnelig hadde Limingen avløp til Ångermanälven i  Sverige, men ved reguleringen i 1953 ble det bygd tunell til Tunnsjøen i sør-vest slik at Limingens hovedavløp nå går via Tunnsjøen og Tunnsjøelva til Namsen. Pungreka Mysis relicta ble introdusert i Limingen i 1969. 

Fiskesamfunnet

Limingens fiskefauna består av aure, røye, trepigget stingsild og ørekyt. De to siste artene er innført i løpet av de siste tiårene. Det har også blitt fanget enkelte eksemplarer av den innførte nordamerikanske Canadarøya, men det finnes neppe noen etablert bestand av denne arten. 

Fangstene av laksefisk i prøvefisket med bunngarn bestod av 83 % røye og 17 % aure. I tillegg ble det fanget et stort antall ørekyt og ei stingsild. Fangstene i de åpne vannmassene bestod utelukkende av røye, og inkluderte årsyngel. Fordelingen av artene i dypet langs bunnen fulgte det vanlige mønsteret, med aure for det meste grunnere enn 10 meter, mens røya ble fanget i alle dyp ned til mer enn 50 meter, men i størst antall dypere enn 30 meter. 

Røyebestanden i Limingen består av tre ulike økologiske former: normalrøye, dvergrøye og grårøye. Normalrøya fantes i størst tetthet i 20-30 meters dyp, og var den eneste røyeformen i de åpne vannmassene. Både dvergøye og grårøye fantes bare langs bunnen, og i størst tetthet dypere enn 30 meter. Normalrøya blir gytemoden i 6-8 års alder og opptil 30-35 cm,  dvergrøya blir gytemoden ved 2-4 år og opptil 20 cm, og grårøya blir gytemoden ved 4-6 år og ca. 25 cm. 

Graf som viser vekst hos røye i Limingen. Figur.

De tre røyeformene skiller seg i hvilke byttedyr de spiser. Normalrøya hadde spist mest dyreplankton og noe Mysis. Dvergrøya hadde spist mest Mysis, men også mye bunndyr og dyreplankton, mens grårøya hadde spist mest fisk og Mysis, men også noe dyreplankton.

Auren i Limingen har moderat til dårlig vekst; sjuårig fisk er ca. 25 cm. Auren i Gjersvika, som er en avsnørt bukt med liten vannstandsvariasjon, vokser bedre og når ca. 40 cm ved samme alder. Aurens diett er for det meste overflateinsekter og noe dyreplankton. 

Det er gjennomført prøvefiske i Limingen i mange om-ganger helt siden før reguleringen ble satt i verk i 1953. Det er brukt garnserier som er forskjellige fra de nordiske oversiktsgarna som brukes i dag, men en samlet vurdering tilsier at fangsten av aure gikk ned med 70-80 % fram til 2006, men siden har holdt seg nokså stabil. Fangstene av normalrøye gikk også kraftig ned fram til 1995.  

Beregnet total fiskemengde i de åpne vannmassene i Limingen er 3,5 tonn, som tilsvarer ca. 0,4 kg/ha.

Fangst av de tre røyeformene i Limingen i ulike dybdesoner.

 

Flora og fauna 

I juli-oktober er vannmassene i Limingen nokså tydelig delt i et relativt varmt overflatelag kalt epilimnion (opptil 11 °C) ned til 20 meter og et kaldere bunnlag kalt hypolimnion (4-5 °C) på dypere vann.  

Limingen er svært næringsfattig, med lavt fosforinnhold og liten produksjon av planteplankton. Dyreplanktonet er artsfattig og med liten tetthet. Lave tettheter av dafnier (store vannlopper), som er attraktiv føde for fisk, kan være et resultat av lav produktivitet i vannet så vel som av predasjon fra røye og Mysis

Det er få arter småkreps, noe som delvis kan skyldes reguleringen av innsjøen. Reguleringen er også den viktigste årsaken til at det er få arter vannplanter. 

Samlet sett tyder dette på at Limingen er et utarmet system som har blitt mindre produktivt over tid. En slik utvikling vil skje på grunn av at reguleringen har utarmet strandsona og også bidratt til utfelling av næringssalter fra vannmassene.  

Økologisk tilstand

Den store reguleringen av Limingen fører til en næringsmessig utarming som gjør at klassifiseringssystemet som skal vurdere effekter av næringssalttilførsel og forsuring ikke blir pålitelig. Reguleringen fører imidlertid til at en vurdering på grunnlag av vannplanter tilsier ‘moderat’ tilstand, mens tilstanden for fisk vurdert i forhold til nedgang i bestandsstørrelse tilsier ‘dårlig’ tilstand. Dette passer med at Limingen er klassifisert som en ‘sterkt modifisert vannforekomst’.

 

Konklusjon

Både aure og røye har gått mye tilbake i antall i Limingen på grunn av reguleringen. De tre økologiske formene av røye finnes fremdeles i levedyktige bestander. 

 

Limingen ble i 2016 undersøkt for fysisk-kjemiske forhold, planteplankton, vannplanter, småkreps og fisk. Undersøkelsene inngår i et langsiktig overvåkingsprogram som skal følge den økologiske utviklingen i innsjøen. Prøvefisket ble utvidet i forhold til standard overvåking gjennom tilleggsfinansiering fra regulanten NTE.

BELIGGENHET:
Lierne/Røyrvik, Trøndelag

VANNREGION/-OMRÅDE:
Trøndelag / Namsen

HØYDE OVER HAVET:
418 m (409-417,7 m)

INNSJØAREAL:
93 km2

MAKS DYP:
192 m

NEDBØRFELT:
675 km2

Limingen er en ‘sterkt modifisert vannforekomst’. Den store reguleringen har ført til at både røye- og aurebestandene har gått kraftig tilbake i forhold til før reguleringen. Sett i forhold til andre påvirkningsfaktorer er tilstanden god, men reguleringen har ført til at vannkjemi, plante- og dyreplankton, vannplanter og småkreps er noe utarmet i forhold til en uregulert innsjø.

Kontaktinfo:

Miljødirektoratet

NINA

NIVA

Lenker til mer informasjon

Fiskebiologiske undersøkelser i Limingen, Nord-Trøndelag, 2016

Metodeutvikling: overvåkning av fisk i store innsjøer (FIST) i 2016

ØKOSTOR: Basisovervåing av store innsjøer 2016