Hotspots for truede sopp

Gul snyltekjuke. Sopp. Foto.
Gul snyltekjuke. Foto: Siri Lie Olsen, NINA.  

Det er påvist over 8000 arter av sopp i Norge. De er viktige nedbrytere, bidrar til lagring av karbon og inngår i livsviktige samspill med andre arter, for eksempel i form av mykorrhiza, som er et samliv mellom sopp og planterøtter. Ifølge Norsk rødliste for arter 2015 er 446 sopparter truet av utryddelse. Tap av leveområder er den viktigste årsaken.

Hotspots for truede arter

Hotspots for truede sopparter er konsentrert til områdene rundt Oslofjorden og ellers spredt langs kysten nord til Trøndelag, i Nordland
og i dalstrøkene på Østlandet, særlig i Gudbrandsdalen (Figur 9). I slike lavereliggende områder med høyt kalkinnhold, kortvarig snødekke og stedvis høy nedbør har soppene gunstige vekstforhold. Truede sopp har dessuten større forekomster nær veier – men fjernt fra bebyggelse og andre typer infrastruktur.

Truede sopp omfatter både jordboende arter som vokser på bakken, og vedboende arter som lever på levende eller dødt trevirke. Disse to gruppene har ulike krav til levestedene sine, og det påvirker plasseringen av hotspots. For eksempel skiller et større område øst i Hedmark seg ut som en viktig hotspot, først og fremst på grunn av vedboende arter.

Hotspots for truede arter av sopp (topp 10 %, 5 % og 1 % av områdene med høyest predikert forekomst).

Hotspots for truede ansvarsarter

Hotspots for truede ansvarsarter følger i hovedsak det samme mønsteret som hotspots for truede arter, med unntak av forekomsten øst i Hedmark (Figur 10). Dette skyldes sannsynligvis at de truede ansvarsartene hovedsakelig er jordboende sopp, hvorav over halvparten er slørsopper. Ikke overraskende er faktorer som kalkinnhold i jorda og snødekkets varighet viktig for disse artene. Det er også større forekomster av truede ansvarsarter nær områder preget av menneskelig aktivitet, for eksempel veier.

Hotspots for truede ansvarsarter av sopp (topp 10 %, 5 % og 1 % av områdene med høyest predikert forekomst).

Overlapp med verneområder

Hotspots for truede arter og truede ansvarsarter av sopp overlapper i relativt liten grad med eksisterende verneområder (Figur 11 og 12). Igjen reflekterer dette den vidt forskjellige geografiske plasseringen av hotspots og de store verneområdene. Det betyr at disse artene er sårbare for arealbruksendringer og andre tekniske inngrep, noe som blir understreket av at det er større forekomster av både truede arter og truede ansvarsarter av sopp i nærheten av området preget av menneskelig aktivitet.

Der vi finner overlapp mellom verneområder og hotspots (både for truede arter og truede ansvarsarter), er det i første rekke naturreservater, landskapsvernområder og nasjonalparker som overlapper. Graden av overlapp er større for truede arter av sopp enn for truede karplanter, insekter og edderkoppdyr og moser, så truede sopp-arter er derfor bedre beskyttet mot arealbruksendring enn flere andre artsgrupper.

Øverst: Prosentandel overlapp mellom ulike typer verneområder og hotspots (topp 10 %, 5 % og 1 %) for truede arter av sopp. Nederst: Prosentandel overlapp mellom ulike typer verneområder og hotspots (topp 10 %, 5 % og 1 %) for truede ansvarsarter av sopp.