I denne strategiske instituttsatsingen vil vi kombinere felt‐ og eksperimentelle studier med økologisk modellering for å oppnå en bedre forståelse for hvilke effekter havbruksnæringa har på ville laksefiskbestander.
AP 1. Økologiske konsekvenser – betydningen av kritiske livsstadier
Her ønsker vi å studere betydningen av kritiske livsstadier og lokal tilpasning av villaksbestander for den genetiske innblandingen av rømt oppdrettslaks under naturlige forhold. Ved NINAs forskningsstasjon på Ims har vi blant annet utført forsøk med fokus på seleksjon ved predasjon på tidlige stadier (i samarbeid med Havforskningsinstituttet), og vi arbeider med statistiske og genetiske analyser av materiale fra forsøk på effekter av skjultilgang og næringstilgang. Disse forsøkene ble delfinansiert av, og koordinert med, NFR-kunnskapsplattformen QuantEscape. Nylig har det også blitt satt i gang et forsøk der vi undersøker effekten av en periode med oksygenfattig vann (hypoksi) under eggstadiet.
AP 2. Seleksjon mot oppdrettslaks i naturlige bestander
I denne arbeidspakken studerer vi seleksjon mot rømt oppdrettslaks i naturlige bestander vha. genetiske markører som kvantifiserer andelen oppdrettsgener i villaksbestander. I de siste årene har vi samlet et stort datasett av individuelle estimat av andel oppdrettsopphav i arvestoffet til ca. 21 000 fisk fra 125 laksebestander. De ville laksebestandene har blitt klassifisert i fire kategorier: 1. Ingen genetiske endringer påvist (44 bestander), 2. Svake endringer indikert (41), 3. Moderate genetiske endringer påvist (9), og 4. Store genetiske endringer påvist (31 bestander). Arbeidet er utført i samarbeid med NFR-kunnskapsplattformen QuantEscape og den nasjonale satsingen på å kvantifisere genetisk integritet til Kvalitetsnormen for villaks.
AP 3. Metodeutvikling for skjellesing og bevaring av arvestoff
Vi ønsker i denne arbeidspakken å tilpasse og videreutvikle metodikken for skjellesing etter at havbruksnæringen har endret sine rutiner for håndtering og utsetting, samt å beskrive rutiner for innsamling og lagring av vev og DNA for å sikre høy kvalitet på prøvene.
AP 4. Spredning av rømt oppdrettslaks
Ved bruk av avansert merketeknologi, og forskjellige fangstmetoder, kan vi undersøke hvordan oppdrettsfisk spres i sjø og elv etter rømming, og hvordan oppdrettslaksens fangbarhet i elv er sammenlignet med villaksens. Første prioritet i denne arbeidspakken har derfor vært å supplere allerede etablerte studier på andel og adferd til rømt oppdrettslaks i fjord og elv, og forbedring av metoder for å estimere andel rømt oppdrettslaks i gytebestandene. Blant resultatene av dette arbeidet kan vi trekke fram at oppdrettslaksen kommer seinere inn i fangstene enn villaksen, at andel oppdrettslaks i kilenotfangstene gir en god indikasjon på andel i elvene samme år, og at en stor andel av oppdrettslaksen vandrer høyere opp i vassdraget enn villaksen men så slipper mange seg nedover igjen før gyteperioden. Mer intensiv overvåkning i sjøen gir muligheter for bedre tiltak for å hindre innblanding av oppdrettslaks i villaksbestander.
AP 5. Effekter av lakselus på villfisk
Fra laboratorieforsøk og feltstudier vil vi i denne arbeidspakken bestemme tålegrenser for lakselus på vill laksefisk. Innsamling av fisk og laboratorieeksperimentet er presentert her. Konsekvenser av ulike nivåer av lakselus på villfiskbestander blir studert gjennom vandringsstudier og modellering. Sjøørret har blitt fanget, merket og satt ut igjen, for så å bli automatisk sporet i et nettverk av lyttestasjoner. Videre er midler fra denne arbeidspakken brukt til å delfinansiere PIT-merkestudier av sjøørret i Romsdalsfjorden. Denne arbeidspakken har blitt samkjørt med vår strategiske instituttsatsing ECOCOAST: Kystøkosystemer i endring.
AP 6. Modellering av konsekvenser for ville bestander av laksefisk
Resultater og data fra de ovennevnte arbeidspakkene vil bli brukt til å forbedre de statistisk-økologiske modellene som vurderer konsekvenser av rømt oppdrettslaks og økt forekomst av lakselus. Mange verdifulle datasett eksisterer allerede så mye av innsatsen i denne arbeidspakken, og i den strategiske instituttsatsingen generelt, settes inn på å få analysert ferdig datasettene og publisert resultatene. Siden sjøørret vil bli brukt som modellart når effekter på populasjoner av vill laksefisk som følge av varierende lakseluspåslag skal studeres, vil det være nødvendig å utvikle en livssyklusmodell for sjøørret under normale betingelser som sammenligningsgrunnlag. En slik modell vil være essensiell også når effekter av andre påvirkningsfaktorer skal evalueres, som f.eks. klimaendringer, vassdragsreguleringer og forurensning.