NINA-forskere skal bidra til å redde Estlands aller siste elvemuslinger.
Elvemuslinger fra en levedyktig bestand i Nord-Trøndelag. Foto: Bjørn Mejdell Larsen / NINA.
Estland har kun én eneste elv der det fortsatt finnes elvemusling, elva Pudisoo. Og selv i denne elven ser det ikke lyst ut. I samarbeid med NINA har Estlands miljødirektorat, Keskkonnaamet, derfor fått midler til å starte et restaureringsprosjekt i elva, basert på den estiske handlingsplanen for elvemusling.
Norsk ekspertise
I slutten av august var NINA ansvarlig for en workshop i Palmse i Estland for å lære bort metoder for overvåkning av elvemusling i forbindelse med åpningsseminaret til prosjektet, "Restoration of habitats of freshwater pearl mussel".
Norge har fortsatt mange lokaliteter med elvemusling med varierende grad av levedyktighet, og har derfor også muligheten til å studere elvemuslinger i områder der det står bra til.
- Det setter oss i en særstilling og gjør at vi kan bidra med kunnskap til Estland, forteller NINA-forsker Bjørn Mejdell Larsen, som holdt foredrag under åpningsseminaret.
Siden 1997 har NINA arbeidet med å bygge opp kunnskap om elvemuslingen i Norge, og NINA er ansvarlig for det nasjonale overvåkningsprogrammet og den faglige delen av handlingsplanen for elvemusling.
- Kunnskapsoverføring er NINAs viktigste bidrag i dette samarbeidsprosjektet i Estland, sier Larsen.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Maili Lehtpuu fra det estiske miljødirektoratet studerer elva som huser deres siste elvemuslinger. Foto: Bjørn Mejdell Larsen / NINA.
Bevertrøbbel
Mye bever er ett av problemene i den estiske elva som huser landets siste elvemuslinger.
- Det er tett med beverdammer slik at elva delvis er demt opp, forklarer Larsen.
Oppdemmingen medfører to hovedproblemer. For det første fører dette til stillestående vann og nedslamming av elvebunnen. For det andre skaper det problemer for ørreten som blir stengt inne mellom dammene og får ødelagt gyte- og oppvekstområdene sine.
En karismatisk parasitt
Som larve lever elvemuslingen som parasitt på gjellene til fisk. Dette gjør at en god bestand av ørret er livsviktig for muslingene i elva Pudisoo. Etter å ha festet seg på gjellene, blir den kapslet inn. Den lever på vertsfisken over vinteren, før den slipper seg ned på elvebunnen som en liten musling på knapt en halv millimeter.
Under normale omstendigheter ser det ikke ut til at vertsfisken tar skade av haikeren. På lang sikt drar fisken sågar nytte av å ha elvemusling i elva, for en voksen elvemusling kan rense hele 50 liter med vann i døgnet. Det bedrer leveforholdene for fisken og bunndyrene som fisken lever av. Det er derfor prosjektleder og NINA-forsker Ingeborg Palm Helland kaller elvemuslingen for en «karismatisk parasitt».
Begravd i sand
Beveren er ikke det eneste problemet i elva. Erosjon er også en utfordring, og kan medføre at de bittesmå muslingene blir begravd i slam og fin sand, og ikke får puste.
Fangdammer for å samle opp dette før det havner i elva er derfor ett av tiltakene esterne har planlagt for å hjelpe elvemuslingen. Beverjakt er et annet tiltak som står på planen.
Flomstor elv stoppet workshopen
Dagene før workshopen regnet det som besatt, noe som ga utfordringer for de aktivitetene som skulle foregå i elva.
Det var null sikt i vannet, og det gikk ikke å jobbe hverken med dykkerutstyr eller vadebukser i den flomstore elva. Forskerne måtte derfor holde seg på land.
Panu Oulasvirta fra Finland forsøker seg med dykkerdrakt i vannmassene, men elva var for stri til at det var mulig å holde seg i posisjon. Foto: Mareile Michelson / Keskkonnaamet.
- Den praktiske delen av workshopen måtte utsettes til senere, men vi hadde gode diskusjoner i elvekanten og det var nyttig å se hvordan elva på kort tid ble mørkt sjokoladebrun, oppsummerer Larsen.
Neste år kommer dessuten en håndfull estere på besøk til Norge for å se hvordan våre livskraftige bestander har det.
Diskusjoner i elvekanten. Hvordan ta vare på Estlands siste elvemuslinger? Foto: Mareile Michelson / Keskkonnaamet.
Kontaktperson: Bjørn Mejdell Larsen