Nyheter

 

Flere vil samarbeide om gåsjakt

Published on: 22. June 2015
Author: Frid Kvalpskarmo Hansen

En spørreundersøkelse gjort i Nord-Trøndelag viser at flere ønsker å organisere jakten på gås over flere eiendommer. Det er noe som vil bidra til en mer effektiv jakt.

Flere vil samarbeide om gåsjakt
Kortnebbgjess. Foto © Ingunn M. Tombre.

Spørreundersøkelse ble gjennomført høsten 2014 blant grunneiere i Nord-Trøndelag som har kortnebbgjess på eiendommen om våren og/eller om høsten. Formålet var å få informasjon om grunneiernes holdninger til gåsejakt, kartlegge jaktorganiseringer og få kunnskap om deres synspunkter på gåseforvaltning.

Undersøkelsen har blitt ledet av Norut Alta, og er en del av forskningsprosjektet Geese Beyond Borders. Prosjektet har fokus på den lokale implementeringen av en internasjonal forvaltningsplan for kortnebbgjess. Et av målene har vært å redusere bestanden ned til et nivå på 60 000 gjess, og ordinær høstjakt i Norge og Danmark har vært virkemiddelet. Studier viser at det felles flere gjess dersom jakten er organisert over flere eiendommer, og dessuten administreres i soner med og uten jakt.

–  Undersøkelsen viser at det i dag er 26 prosent av de 323 spurte grunneierne som er med i slike jaktorganiseringer, og ytterligere 32 prosent er interessert i et slikt samarbeid.

Det forteller Ingunn M. Tombre, seniorforsker i NINA og prosjektleder for Geese Beyond Borders

Stubbåker med spillkorn er den viktigste matkilden til kortnebbgjess på høsttrekk i Nord-Trøndelag. Foto © Ingunn M. Tombre.Stubbåker med spillkorn er den viktigste matkilden til kortnebbgjess på høsttrekk i Nord-Trøndelag. Foto © Ingunn M. Tombre.

– Fordelen med større jaktenheter er ikke bare at det felles flere gjess, det letter også kommunikasjonen mellom forvaltning, forskning og grunneierne.

Forskeren legger til at et slikt samarbeid også gjør at et nettverk kan etableres, noe som vil være viktig i den fremtidige forvaltningen av kortnebbgås.

– Selv om bestandsmålet nå er nådd, vil det fremdeles være viktig med god kommunikasjon om hvilke tiltak og føringer forvaltningsmyndighetene til enhver tid gir. Den internasjonale forvaltningsplanen er adaptiv og dynamisk, så tiltakene vil kunne endres fra år til år.

Les også: Forvaltningssuksess på kortnebbgås.

På Norut Alta sine nettsider kan du lese mer om undersøkelsen og last ned rapporten. Mer om prosjektet Geese Beyond Borders finner du på AEWA sine nettsider.

Kontakt: Ingrunn Tombre

Print
Søk etter nyheter

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: