Nyheter

 

Klassifisering av 104 laksebestander etter kvalitetsnorm for villaks

Published on: 8. February 2016
Author: Camilla Næss

Ny rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. 

Klassifisering av 104 laksebestander etter kvalitetsnorm for villaks
www.vitenskapsradet.no

Anon. 2016. Klassifisering av 104 laksebestander etter kvalitetsnorm for villaks. Temapport nr 4, 85 s. 

Sammendrag fra rapporten

I 2013 ble det i statsråd vedtatt en kvalitetsnorm for villaks under Naturmangfoldloven. Formålet er å bidra til at ville bestander skal ivaretas og gjenoppbygges til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innenfor arten og utnytter laksens produksjons- og høstingsmuligheter. Normen er retningsgivende for myndighetenes forvaltning. For at en laksebestand skal nå målet om tilstrekkelig god kvalitet så må den ikke være genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks eller andre menneskelige påvirkninger, den må ha nok gytefisk (ha nådd gytebestandsmålet), og den må ha et normalt høstbart overskudd. 

I rapporten er 104 norske laksebestander vurdert etter kvalitetsnormen. Av disse hadde 23 bestander (22 %) god eller svært god kvalitet, 29 bestander (28 %) moderat kvalitet og halvparten dårlig eller svært dårlig kvalitet. Det vil si at 81 bestander (78 %) ikke nådde kvalitetsnormens mål om minst god kvalitet. Laksebestandene i Rogaland og Nord-Trøndelag hadde best kvalitet, mens de i Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms hadde dårligst kvalitet.

De aller fleste bestandene nådde gytebestandsmålene, slik at årsaken til at mange bestander ikke nådde god kvalitet var at de var genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks og/eller ikke hadde et normalt høstbart overskudd. Når bestander ikke har et normalt høstbart overskudd tyder det på at menneskeskapte faktorer i vassdraget eller sjøen har påvirket dem negativt. Vitenskapsrådet vil i 2016 analysere hvilke faktorer som har påvirket disse bestandene.   

En tredel av villaksbestandene (33 bestander) var så genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks at de ble klassifisert til å ha svært dårlig eller dårlig kvalitet. Ytterligere en tredel (35 bestander) ble klassifisert til moderat kvalitet på grunn av genetisk påvirkning av oppdrettslaks. Bare en tredel av bestandene (36 bestander) hadde ikke genetiske spor av rømt oppdrettslaks. 

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning  

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhengig råd, opprettet av Direktoratet for naturforvaltning (DN, nå Miljødirektoratet), som har som hovedoppgaver å: 

  • beskrive bestandsstatus for laks i forhold til gytebestandsmål og trusselnivå
  • utarbeide prognoser for innsig av laks
  • gi råd om beskatningsnivået
  • gi råd om andre spesifiserte tema

Medlemmene er oppnevnt av Miljødirektoratet. Rådet er sammensatt slik at de viktigste problemstillingene som skal belyses er dekket med minst ett medlem med spesialkompetanse innenfor feltet. Medlemmene er personlig oppnevnt og representerer ikke den institusjonen de er ansatt i. Norsk institutt for naturforskning (NINA) ivaretar sekretariatsfunksjonen.


Les mer på nettsidene til Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. 

Kontakt: 

Torbjørn Forseth, leder for Vitenskapelig råd for lakseforvaltning 
Tlf. 92 64 34 37
E-post: torbjorn.forseth@nina.no
 

Print
Søk etter nyheter

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: