Nyheter

 

Naturen kan ordne opp selv

Published on: 3. April 2012
Author: Jan Arne Stokmo

Utslipp av klimagasser gjør at vi i framtiden trolig vil få mer nedbør, oversvømmelser, løsmasseskred og jorderosjon. Nå viser forskning at vi kan begrense omfanget av slike hendelser ved å ta vare på viktige økosystemtjenester.

Naturen kan ordne opp selv
Naustdal kommune i Sogn og Fjordane. Foto: Odd Terje Sandlund/NINA.

– Heldigvis har naturen en egen evne til å begrense effektene av ekstremvær, og til å motvirke og redusere økningen i globale klimagassutslipp, sier Graciela Rusch, som er forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I en ny NINA-rapport fremhever hun sammenhengene mellom klima og økosystemtjenester, og viser hvordan god forvaltningspraksis kan redusere effekten av - og øke samfunnets evne til å takle klimaendringer.

– Men det vil kreve en helhetlig tankegang av oss mennesker, poengterer hun.

Vil påvirke livet på jorden

Det er mye usikkerhet når det gjelder fremtidige klimaendringer. Likevel er det generell enighet blant forskere om at utslipp av klimagasser i atmosfæren vil ha betydelige konsekvenser for klimaet og livet på jorden.

– Situasjoner med mye nedbør, oversvømmelser, løsmasseskred og økt jorderosjon vil sannsynligvis opptre hyppigere og være mer alvorlige i framtida, sier Rusch.

Verdifulle økosystemtjenester

Ifølge NINA-forskeren kan deler av måten vi møter disse utfordringene på ligge i alle de grunnleggende goder som naturen forsyner oss med, og som vi ofte har en tendens til å ta for gitt.

– Økosystemtjenester er et samlebegrep for alle disse godene og et begrep som er på vei inn i norsk naturforvaltning. Begrepet gir et felles teoretisk rammeverk som hjelper oss med å se de ulike godene i en sammenheng og til å oppdage synergier og avveininger. Det kan også bidra til å synliggjøre eller vurdere hvordan menneskelige aktiviteter påvirker godene, og synliggjør valg som har betydning for naturen og naturressurser, sier Rusch.

For det er til syvende og sist avveininger og valg det handler om, mener hun.

Karbonfangst og lagring

En mulighet kan være å ta vare på spesielle naturområder som fanger og lagrer klimagasser. CO2-konsentrasjonen i atmosfæren har økt kraftig siden førindustriell tid og dagens nivå er langt over den naturlige variasjonen de siste 650 000 årene.

Økosystemer lagrer store mengder organisk karbon i vegetasjon, torv og jordsmonn, og spiller derfor en viktig rolle som en kontroll av klimagasser i atmosfæren.

– Skog og myrer er de største karbonlagrene i Norge. I tillegg har skogen en viktig rolle som karbonsluk, og tar årlig opp store mengder CO2 fra atmosfæren, forklarer hun.

Motkjemper skred og flom

Skog spiller også en viktig rolle i flom- og skredkontroll. Økte nedbørsmengder kan i visse områder føre til hyppigere flom, og være en utløsende faktor for løsmasseskred og jorderosjon.

– Skogen regulerer nedbøren både ved å binde og fordampe regn eller snø som dermed ikke når bakken. Samtidig gjør skogens rotsystemer jorda mer porøs, så vannet trenger lettere gjennom. Dype røtter stabiliserer dessuten jorda og reduserer faren for erosjon og løsmasseskred, forklarer Rusch.

Kan erstatte kunstige løsninger

Teknisk infrastruktur er et vanlig tiltak for å forhindre flom i Norge. Det å finne kunstige løsninger på naturlige funksjoner er imidlertid ikke bare teknisk utfordrende, men også kostbart, påpeker Rusch.

– Vi ser for eksempel at flere blir oppmerksomme på de positive virkningene av å forvalte våtmark for å kontrollere flom. Elvesletter og økosystemene langs elvebreddene er allment kjent som et av våre viktigste vern mot flomødeleggelse og erosjon av elvebredder, sier Rusch.

Viktig med helhetlig økosystemforvaltning

I NINA-rapporten fremheves nettopp de fordelene som oppnås ved å inkludere flere aspekter av naturverdier i planlegging og forvaltning av natur. Rusch viser at arealplanlegging av et flerfunksjonelt landskap er et viktig verktøy der arealer med ulike egenskaper og kvaliteter til sammen kan oppfylle ulike funksjoner og yte et mangfold av goder.

– Det å bare ta hensyn til et snevert formål, som for eksempel karbonbinding, er ikke tilstrekkelig for å håndtere den naturlige kompleksiteten i forvaltningen av naturressursene. Hvis vi har en helhetlig økosystemforvaltning kan det bidra både til kontroll av klimagasser og flom, og i tillegg ha en positiv effekt på naturmangfoldet, sier Rusch.

Hun vektlegger at vi kan få en større effektivitet når alle viktige forvaltningsmål integreres i en helhetlig planlegging.

Les hele NINA-rapporten:
NINA Rapport 792 Klima og økosystemtjenester - Norske økosystemers potensial for avbøting av og tilpasning til klimaendringer

Kontaktperson i NINA:
Print
Søk etter nyheter

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: