Nyheter

 

Tilrår tiltak mot rømt rhododendron

Published on: 15. April 2019
Author: Jørn J. Fremstad

Rhododendron i hager gleder de fleste. På feil sted kan den vakre planten bli dyr for samfunnet.

Tilrår tiltak mot rømt rhododendron
Skadelige krysninger av rhododendron skaper store områder med tett dekke som utkonkurrerer stedegne arter, som her i Tipperary i Irland. Foto: Kieran Caplice

Bekjempelse av rhododendron i naturen koster millioner av pund årlig på de britiske øyer. Forebyggende tiltak mot «rømlinger» fra hagene kan bidra til at kostnadene blir en brøkdel av dette i Norge.

Hybrider (krysninger) av ulike typer rhododendron utgjør det alvorligste problemet når det gjelder invaderende planter nord og vest i Storbritannia og i Irland. Også i Benelux-landene, Tyskland, Danmark, Frankrike og New Zealand har slike krysninger spredt seg. Årlig beløper utgiftene med å bekjempe disse plantene seg til flere millioner pund, og det er registrert store økonomiske tap som konsekvens av spredningen.

De skadelige krysningene av rhododendron skaper store områder med tett dekke som utkonkurrerer stedegne arter. De er uspiselige for beitedyr og er et reservoar for en sopplignende bakterie som blant annet forårsaker sykdommer på lerk og eik. I Norge har det på langt nær utviklet seg så langt – i hvert fall foreløpig.

Utrydde ville populasjoner

– Noen små populasjoner av slike krysninger, som har forvillet seg ut i naturen, finnes allerede i Norge. De bør identifiseres og utryddes, og det vil være relativt billig på det stadiet vi er her i landet nå, sier forsker Duncan Halley i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Han står bak rapporten Taksering av potensielt invasive Rhododendron på Vestlandet og betydningen for forvaltning.

Klimaet og geologien i det vestlige og nordlige Storbritannia, og i Irland, kan sammenlignes med vi det finner i vestnorske områder, og de invaderende variantene av rhododendron er vanlige på ulike steder med kaldere klima enn kystnære områder i Norge. I de siste tiårene er ulike krysninger av rhododendron blitt vanlig som prydplante på Vestlandet, ofte i nærheten av egnete naturlige habitater (leveområder).

 Greit som prydbusk

– Å ha rhododendron i hagen som prydbusk er helt greit men det er viktig at de ikke etablerer seg i naturen. Når invaderende krysninger av rhododendron får fotfeste, vil de være kostbare å bekjempe og nærmest umulig å utrydde. Av og til kan vi forvente nye forekomster, og de bør elimineres etter hvert som de oppstår, forteller Halley.

Han legger til at NINA har god og konstruktiv dialog med Det norske Rhododendronforening i diskusjoner om viltlevende rododendron.

Første studie i sitt slag

I juni i fjor ble seks linjer av vegetasjon undersøkt, i tilknytning til hager der områdene rundt kan egne seg for spredning av rhododendron. Dette er den første studien på varianter av rhododendron som er vanlige i landlige områder.

Variantene av rhododendron som vanligvis er plantet på Vestlandet, er ikke arter i tradisjonell forstand. De er kompliserte krysninger som i mange tilfeller er utviklet i over 150 år, og samtlige har genetisk materiale fra to eller flere ville arter. De kan som regel krysse med hverandre og genererer store mengder frø med ulike gener som spres med vinden hvert år.

Fantes i sju av ti hager

70 prosent av de undersøkte hagene inneholdt en eller flere varianter av rododendron. Den vanligste typen er en gruppe som kalles parkrododendron i Norge. Nær halvparten av alle registrerte rododendroner tilhørte denne gruppen krysninger.

Den ville typen av rhododendron (R. ponticum baeticum), som er utgangspunktet for de invaderende krysningene på de britiske øyer, er ikke hardfør i et oseanisk klima. Krysninger basert på den og andre arter kan derimot tilpasse seg klimaet, og frøene fra disse plantene kan spre seg til potensielle leveområder i naturen. De som er mest tilpasningsdyktige får flest etterkommere, som arver egenskapene.

– Det bør utformes protokoller på norsk om bruk av effektive teknikker som allerede er utviklet, for å fjerne invaderende rhododendron, sier Duncan Halley.

Studien er finansiert med tilskudd til tiltak mot fremmede organismer fra Miljødirektoratet.

NINA er interessert i å få vite om områder med viltlevende rhododendron, gjerne dokumentert med bilder. 

Kontaktpersoner i NINA: Duncan Halley og Rakel Blaalid

Les rapporten Taksering av potensielt invasive Rhododendron på Vestlandet og betydningen for forvaltning

Les mer om fremmede arter her

Tidslinjen viser prosessene som førte til at en svært invaderende form for Rhododendron etablerte seg i Storbritannia og Irland. Sannsynlig stadium for krysninger av Rhododendron i Norge per i dag er lagt inn i figuren.

Tidslinjen viser prosessene som førte til at en svært invaderende form for Rhododendron etablerte seg i Storbritannia og Irland. Sannsynlig stadium for krysninger av Rhododendron i Norge per i dag er lagt inn i figuren.

 

Print
Søk etter nyheter

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: