«Sjøfugl i Norge» er SEAPOPs årlige rapport om tilstanden i sjøfuglkoloniene langs kysten og på Svalbard og Jan Mayen. Den baserer seg på siste års overvåkingsdata og gir også et innblikk i noen av de nyeste forskningsresultatene som har framkommet gjennom arbeidet med sjøfugl både på og utenfor nøkkellokalitetene den seneste tiden. 

Tidligere jordbruksområder gror igjen. Med litt hjelp kan noen av de gjengrodde områdene tilbakeføres til de artsrike edelløvskogene som vokste der før jordbrukets inntog.

Samfunnet kan spare millioner av kroner på å oppdage fremmede planter og insekter før de får fotfeste i norsk natur. NINA tester metoder for mest mulig presist å kartlegge artene som invaderer oss.

Når det drypper fra nesa og klør i øynene kan du trøste deg med at all denne blomstersexen gir oss en grønnere planet! I nyeste episode av NINA-podkasten Naturligvis forteller forsker, botaniker og allergiker Kristine Bakke Westergaard om de utallige metodene plantene har for å formere seg.

Er det mulig for norsk laks å utvikle motstandsdyktighet mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris? Ja, men det ville tatt flere hundre år, konkluderer ekspertgruppe.

Naturen er ikke bare et hjem for dyr, planter og insekter, den er også leveområdet og livsgrunnlaget for oss mennesker. Et nytt verktøy viser hva som skjer i naturen når vi bruker den til både kraftproduksjon, skogbruk og turområde - samtidig.

Korona-pandemien vil føre til store inntektstap for de som selger fiskekort eller driver med fisketurisme.

Covid-19 kaster nytt lys over verdien av bynatur; under pandemien har grøntområder i Oslo tjent som grønne tilfluktsrom for befolkningen, og kan indirekte ha dempet spredningen av viruset.

Last spring Atlantic salmon were tagged with satellite tags in Southern Norway. Now they have phoned home.

Unødvendig forskning er dårlig bruk av penger. Det er mye å hente på en bedre prosess før spørsmålene stilles.

I fjor vår sette havforskarane satellittmerke på villaksar i Sør-Norge. No har dei ringt heim.

Mens andre rovdyr ofte må jage og drepe byttedyr når de er sultne eller skal mate ungene, kan jerven hente kjøttbiter fra et av sine matlager. Den bruker gjerne kjølige steder i naturen til å lagre kjøtt fra byttedyr eller åtsler, viser studie.

Beverdemninger ser ikke ut til å påvirke tilstanden til ung laks og sjøørret i alle elver og bekker der beveren etablerer seg. En studie fra norske elver viser at fisken kan greie å ta seg forbi demninger.

Hvordan finner fremmede arter veien ut i norsk natur, og hvordan sprer de seg videre? Forskere i NINA gjør opp status for spredningsveier for fremmede arter i Norge. 

NINA, NIBIO og NTNU Vitenskapsmuseet har utarbeidet metodikk for å vurdere om tiltakene for å ta vare på truede arter og naturtyper har ønsket effekt.

Gribber og andre åtseletende fugler sirkler rundt i lufta og speider etter kadaver når de skal finne mat, trodde vi. Ny forskning viser at gribben også bruker hørselen når den jakter på et måltid.

Lyst til å lære mer om fugler? NINAs fugleeksperter har bidratt med ny informasjon på Artsdatabankens side Arter på nett: Artsbeskrivelser av fugler tilpasset et liv i og ved vann. 

For å følge med på tilstanden til norsk natur overvåkes økosystemer og enkeltarter både på land og i vann gjennom en rekke overvåkingsprogrammer. Ett av programmene, «Overvåking i referanseelver», undersøker den økologiske tilstanden i elver og bekker som har en antatt liten grad av menneskelig påvirkning. Programmet finansieres av Miljødirektoratet og er en del av myndighetenes basisovervåking – en type overvåking som gjennomføres for å følge med på den generelle miljøtilstanden i Norge. NIVA, NINA, Akvaplan-niva og NORCE – med god hjelp fra lokale vannprøvetakere – har gjennomført tre år med overvåking og nå er resultatene fra 2019 klare.

Utilsiktet bifangst i fritidsfisket forstyrrer den naturlige reetableringen av oterbestanden i Norge.

Forskere skal i nytt prosjekt undersøke samfunnsmessige barrierer som gjør det vanskelig å forvalte skogen i Norge på økosystemnivå.