First Outcomes from the PLANET4B Project Shed Lights on Theories and Methods Explaining Biodiversity Decision-Making 

Bare halvparten av villreinområdene i Norge oppfyller kvalitetsnormen for hvor god tilstand et villreinområde skal ha. Ekspertgruppa som nå har vurdert samtlige 24 villreinområder er tydelige på hva som er de største utfordringene.

Nytenkende offentlig forvaltning, tverrfaglig forskningskompetanse, KI-genererte muligheter og 19 millioner fra Forskningsrådet, det er oppskrifta på hvordan vi kan få en arealbruk som tar hensyn til natur og klima.

Ved å kombinere etablert overvåking, fjernmåling, kunstig intelligens og maskinlæring, har forskere utviklet nye indikatorer for å måle den økologiske tilstanden til naturen.

Hva bedrer livet mest for villreinen av å fjerne infrastruktur ved Bjørnhollia, Peer Gynt-hytta eller Mysusæter? Nye analyser ga svar på hvilke tiltak som er mest effektive.

Kina har store planer for å ta bedre vare på naturen og redusere utslippene av klimagasser. Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) skal veilede kineserne i et nytt prosjekt.

Hvis du bygger ei hytte på 100 kvadratmeter, kan du påvirke 15 ganger så mye natur. Fortetting og infrastruktur som krever mindre areal må til for å redusere naturinngrepene, anbefaler forskere i ny rapport.

Med hele 26 vitenskapelige publikasjoner på to år, stakk Zander Venter av med NINAs Nåløyepris. Godt lagarbeid og ei hengekøye i marka er gulloppskriften.

Produksjonsområdet 3 fra Karmøy til Sotra er i kategorien med høyest sannsynlig dødelighet av utvandrende villaks forårsaket av lakselus. Områdene 2, 4, 5, 6 og 7 ligger i den mellomste kategorien, mens de resterende syv områdene er vurdert til å ha lav sannsynlig dødelighet.

Levende organismer i elver, bekker og innsjøer er truet. Ny forskning viser at biologisk mangfold økte i Europa fra slutten av 1960-tallet og frem til 2010. Etter 2010 har forbedringen stoppet opp.

Færre simler får kalv, og antall tonn slaktet rein går ned. Klimaendringene betyr trolig tøffere tider for reinen og reindriften.

Tidlig på høsten kan du ofte se elgen ute på jordene, men hvor har den gjort av seg nå? Skjønner elgen at det er jakttid? Forsker Erling Solberg svarer i NINA-serien «Spør en naturforsker».

Store gjedder vil ha større fisk enn laksesmolt på menyen. Å fiske dem kan likevel forverre situasjonen for laksesmolten i Tanavassdraget.

Har vi nok kunnskap, mangfold og mot til å finne løsninger for natur og klima?

Larven skulle bli en vakker sommerfugl en dag, men ble stukket av en parasittveps som la egg inni den. Larven blir istedet spist levende.

Med mål om å finne ut hvilke beiteområder som er viktige for teist (Cepphus grylle) langs kysten har forskere i SEAPOP undersøkt næringssøk og habitatbruk til teist ved tre ulike hekkelokaliteter. Selv om det var ulikheter i beiteadferd og habitatbruk mellom lokalitetene var det én faktor som fremstod som aller viktigst.

Med årets rekordlave laksefangster kan det være behov for å innføre strengere regulering av fisket. Men funker det? Det kan vi teste i en datamaskin!

Hvordan påvirker smågnagerne samspillet i økosystemet i fjellområdene våre, og hva vil klimaendringene bety? Hundretusener bilder av lemen og mus vil gi verdifull kunnskap om dette.

Elisabeth Veivåg Helseth disputerte forrige uke etter å ha skrevet doktorgrad om hvilke verdier som dominerer skogforvaltning og lokal samfunnsutvikling.

Jo lenger fra land vi bygger ut havvind, jo bedre for sjøfuglene. Det viser et kart Norsk institutt for naturforskning (NINA) har laget for å beskrive effekten vindturbiner til havs vil ha på sjøfugl.