Nyhetsartikkel

Forskere knekker koder for å overvåke insekter

Publisert 02.04.2020

Miljø-DNA er den mest kostnadseffektive måten å identifisere insekter på. Det viser et pilotprosjekt som skal bane vei for en løpende overvåking av insekter over hele landet.

Disse malaisefellene brukes til å fange insekter i prosjektet. Her testes feller av ulik fabrikat og farge. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA
Disse malaisefellene brukes til å fange insekter i prosjektet. Her testes feller av ulik fabrikat og farge. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA

NINA har testet hvilke typer feller som bør benyttes for å fange inn insekter, hvordan fellene skal driftes og hvor effektive de er for å kartlegge insektene i området. Å identifisere individene ved hjelp av miljø-DNA viste seg mest kostnadseffektivt for å artsbestemme insektene som ble fanget inn.

– Vi mangler data for å påvise forandringer i norsk insektfauna over tid. Internasjonalt er det rapportert om dramatiske endringer de siste årene, og vi mistenker at det samme skjer i Norge. Det som trengs er en løpende og bred overvåking av insekter i ulike miljøer over hele landet. I dette prosjektet har vi testet ut ulike måter å etablere og gjennomføre et slikt opplegg i stor skala, sier Åström.

Bruker strekkoder

Teknologien kalles DNA-metastrekkoding, og den er blitt stadig mer brukt de seneste årene. Strekkoder er kjent fra varehandelen, hvor alle varer er utstyrt med en unik kode. Strekkoden gjør det mulig å identifisere akkurat dette produktet fra de andre som er registrert i databasen.

Sterkt forenklet bruker forskerne samme prinsipp for å identifisere arter, men de sammenligner insektsprøvene som samles inn med DNA fra kjente arter i et kvalitetssikret internasjonalt DNA-bibliotek. Sluttproduktet er ei liste over alle arter som befant seg i prøven. Å ta i bruk metodikken i stor skala for en så artsrik gruppe som insekter krever imidlertid en del uttesting av nye løsninger.

Fant 3 000 arter i Malvikmarka

– Fortsatt må resultatene kvalitetssikres av en ekspert på artsbestemmelse av insekter, men det nye teknologien sparer oss for mye arbeid. Bare langs en strekning på 7 kilometer i Malvikmarka i Trøndelag fant vi i fjor ca. 3 000 forskjellige arter, og da krever det svært mye tid og ressurser å identifisere artene manuelt. Ved hjelp av DNA kan vi identifisere de fleste av disse raskt, forteller prosjektleder Jens Åström i NINA.

Fortsatt er ikke DNA-bibliotekene komplette. Det gjør at forskerne ikke alltid får treff på en kjent art, men dette forbedres for hver art som får sin egen strekkode.

Utfører viktige tjenester

Insekter spiller en avgjørende rolle i de fleste økosystemer på kloden. De bryter ned plantemateriale, slik at næringsstoffene kan brukes på nytt, og er føde for andre dyr og fugler. I tillegg utfører insektene sentrale tjenester som pollinering og regulering av skadedyr. Konsekvensene av store reduksjoner av insekter er vanskelige å forutse og er potensielt katastrofale.

Derfor er det viktig å skaffe seg oversikt over tilstanden til insektene, men fordi de varierer stort i mengde, forekomst og antall arter er det krevende å identifisere, kartlegge og overvåke dem. I likhet med de fleste andre land, har Norge lite grunnleggende kunnskap om dette. Det gjør det vanskelig å ta vare på mangfoldet og iverksette gode og kostnadseffektive tiltak. 

Metodene i felt ble utprøvd i Midt-Norge sommeren 2019. Resultatene viser at innsamlingen i de ulike områdene bør gjøres gjennom hele sesongen, fordi hvilke insekter som er aktive varierer mye gjennom sommerhalvåret. Arbeidet er gjort på oppdrag for Miljødirektoratet over to år. Det er gjort i samarbeid med NTNU Vitenskapsmuseet, NMBU og Menon.

Her er fangsten fra en insektfelle som har stått ute i to uker. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA

Starte med jordbruk og skog

Forskerne anbefaler at et stort overvåkingsprosjekt begynner med å undersøke jordbruksområder og skog, og etter hvert utvides til fjell og urbane områder. For å ha nok data til å kunne si noe statistisk om endringer over tid bør fellene stå i ca. 200 områder i hver av disse økosystemene, spredt over hele landet.

– Vi har også undersøkt hvordan denne overvåkinga kan samkjøres med andre overvåkingsprogram som skal utføres over store deler av landet. Ved å koble et slikt prosjekt med andre prosjekter, kan vi samkjøre feltaktiviteten. Da blir den mer kostnadseffektiv, og vi får data på endringer i vegetasjonen som er verdifulle for å forstå endringer i insektbestandene, sier Åström.

Et nasjonalt insektprosjekt vil, i tillegg til resultatene fra metastrekkodingen, skape et enormt innsamlet materiale som det kan gjøres mye annen forskning på, men det er utfordringer i hvordan alt dette skal lagres over tid. Overvåkingen er essensiell for at vi i det hele tatt skal være i stand til å oppdage nedganger i insektfaunaen før det er for sent.

Kontakt Jens Åström

Les rapporten Forslag til nasjonal insektovervåking

Les mer om overvåking av insekter

Miljø-DNA avslører blindpassasjerer på hageplanter

   Motta nyhetsbrev fra nina