News article

Nytt kartverktøy viser egnede jervesoner

Publisert 03.10.2018

Det er ønskelig at forvaltningen av jerv i Sør-Norge samordnes mellom rovviltregionene i større grad enn i dag. I den sammenheng har Norsk institutt for naturforskning (NINA) utviklet et nytt kartverktøy som foreslår områder som vil kunne egne seg for en felles sørnorsk jervesone.

Jerv Foto: Viltkamera.nina.no
Jerv Foto: Viltkamera.nina.no

Det nye kartverktøyet skal gi grunnlag for bedre forvaltning av jerven i Sør-Norge enn i dag, og er utviklet av NINA på oppdrag av Rovviltnemnda i Oppland.

Kartverktøyet tar hensyn til lokale forhold, som antall beitedyr og områdets egnethet, og foreslår ut fra dette områder som vil kunne inngå i en eventuell felles sørnorsk jervesone.

For små leveområder

Bakgrunnen for kartverktøyet er at Klima- og miljødepartementet har bedt Rovviltnemnda i rovviltregion 3/Oppland å starte arbeidet med å få en bedre samordning av forvaltningen av den sørnorske jervestammen.

I dag anvender forvaltningen en såkalt geografisk differensiert forvaltning, der husdyrproduksjon holdes adskilt fra områder hvor jerven sikres vern, for å redusere konflikter. Selv om Miljødirektoratet har gitt uttalelse til jervesonene i forvaltningsplanen, har nemndene i stor grad bestemt sonene selv. Involvering av tilgrensende soner har begrenset seg til at de har hatt uttalerett i høringer.

– De regionalt baserte sonene har imidlertid fra et økologisk synspunkt vist seg å være for små og isolerte for jerv, og vil ikke kunne omfavne så store leveområder som arten krever. Det er også vanskelig å forvalte små bestander i slike områder, da tilfeldige hendelser i bestanden kan ha uforholdsmessig store effekter på antall jerv, forklarer John Odden, seniorforsker i NINA.

Anvender lokale forhold

Man ønsker derfor å se på jervens leveområder og forvaltningen av arten i et større bilde. NINAs modell bruker innsamlede data til å finne de best egnede områdene for forvaltning av jerv i én felles jervesone i Sør-Norge, til en lavest mulig kostnad i form av for eksempel skader på sau eller tamrein.

– I et nært samarbeid med rovviltnemndene og regionale forvaltere har vi benyttet arealplanleggingsverktøy som gjør det mulig å integrere hensyn knyttet til jervens økologi, målsetting om antall jerv, med tilstedeværelse av beitedyr på en systematisk måte. Vi har utviklet en rekke scenarioer som kan benyttes som et grunnlag for en videre diskusjon, før endelig konklusjon fattes av politikerne i et krevende spørsmål, forklarer Odden.

Ulike scenarioer

NINA har kjørt en trinnvis tilnærming i prosessen, der flere faktorer gradvis legges til i ulike scenarier.

– Samtlige scenarier vi presentere inkluderte krav om at det skal være én sammenhengende jervesone, at sonen er stor nok og inneholder nok jervehabitat til at dagens bestandsmål på 15 ynglinger kan innfris. Vi benyttet tetthet av lam og rein innenfor ulike områder som et mål på relative kostnader knyttet til tap av beitedyr til jerv. Vi presenterer også scenarier hvor man tar hensyn til målsetting om bevaring av jerv med unikt  genmateriale, og scenarioer der vi tar hensyn til målsetting om forekomst av jerv i nasjonalparker og villreinområder, forklarer Odden.

Arbeidet har vist at bruk av geografiske informasjonssystemer er nyttig i arbeidet med arealdifferensiert forvaltning. For rovvilt kan det brukes til å vise hvordan bestandsmål og rovdyrsoner kan fordeles på ulike arealer.

Nært samarbeid

– Resultatet av analysene og plassering av ulike alternativer for forvaltningssoner vil nødvendigvis avhenge av hvilke hensyn og datagrunnlag som benyttes i beregningene. Vi har derfor diskutert valg av parametere, valg av målsettinger, beregning av sosioøkonomiske kostnader, og aktuelle begrensinger på en framtidig jervesone, både med forvaltningen og de politisk sammensatte rovviltnemdene i rovviltregionen 1,3 og 6., forklarer Odden.

I arbeidet med modellen har forskere, forvaltere og politisk valgte forvaltere jobbet tett sammen, og en framtidig bruk av en modellen vil kunne legge til rette for ulike grupper kan samarbeide om rovviltforvaltningen.

Se kart med ulike soneringsalternativ

Kartet viser et av scenarioene som ble foreslått av kartverktøyet, og som oppfylte flest krav diskutert med rovviltnemndene. Det viser scenarioet og grensene for rovviltregionene. Kart: NINA

Les hele rapporten her:
Sivertsen, R.T., Mattisson, J., Blumentrath, S., Rauset, G.R., Flagstad, Ø. og Odden, J. 2018. Utvikling av planleggingsverktøy for en arealdifferensiert jerveforvaltning i Sør-Norge. NINA Rapport 1538. Norsk institutt for naturforskning.

Kontaktperson i NINA:

John Odden, seniorforsker

 

About NINA

The Norwegian Institute for Nature Research (NINA) is Norway’s leading institution for applied ecological research.

Work in NINA

Do you want to work for NINA? See vacancies.

Projects in NINA

Contact us

 P.O. Box 5685 Torgard,
     NO-7485 Trondheim

 Phone +47 73 80 14 00
 E-mail: firmapost@nina.no

NINA intro
NINA
Bestillngsskjema_MaurINorge
Bestillingsskjema