News article

Kartlegger svømmetrekk hos alkefugl med alternativ bruk av teknologi

Publisert 06.02.2019

I perioder med midnattssol klarer ikke lysloggere å beregne fuglenes posisjon, med ved å kombinere loggerdata med temperaturgradienter i Barentshavet får vi ny kunnskap om svømmetrekkene til lomvi og andre alkefugler.

Denne saken ble først publisert på seapop.no

Lomvi, polarlomvi og alke foretar et svømmetrekk med ungene sine etter at de har forlatt kolonien. Hastighet, lengde og retning på disse trekkene har i stor grad vært ukjente og vanskelige å identifisere. Ved å sammenligne temperaturdata fra lysloggere påmontert voksne lomvi med temperaturgradienter i Barentshavet har forskere utviklet en modell for kartlegging av alkefuglenes svømmetrekk, som foregår i en svært sårbar periode for bestandene.

En farefull ferd

For flere arter av alkefugl er de første to månedene etter avreise fra hekkekoloniene en kritisk periode. Ungene forlater hekkehyllene før de er flygedyktige, og foreldrene tar dem med på et svømmetrekk vekk fra kolonien for å bringe dem til et gunstig oppvekstområde. Ungene trenger beskyttelse og hjelp til å finne føde, og i tillegg gjennomgår de voksne fuglene myting (skifte av fjærdrakt) etter å ha nådd oppvekstområdet, noe som setter dem ut av stand til å fly i en periode. Dette gjør fuglene svært sårbare overfor naturlige og menneskeskapte trusler, men på tross av dette vet vi svært lite om hvor og hvordan svømmetrekkene foregår. 

Alternativ bruk av teknologi

Lysloggere, som i de senere årene har gitt ny innsikt i fuglenes trekkruter, er ikke i stand til å beregne posisjon i perioder med midnattssol og rundt vår- og høstjevndøgn. For sjøfugl som hekker i arktiske strøk foregår trekket fra kolonien fra slutten av juli til midten av september – altså et ugunstig tidspunkt for bruk av lysloggere. Men lysloggerne kan også måle andre parametere, som trykk og temperatur. I tillegg har mange modeller en sensor som kan fortelle om loggeren er i luft eller vann. I et forskningssamarbeid mellom NINA og Norsk Polarinstitutt har man tatt i bruk data fra SEAPOP og SEATRACK for å utvikle en modell som kan beregne fuglenes svømmetrekk. I modellen benyttes trykk- og temperaturdata fra lysloggere og sjøtemperaturdata fra satellitter, og metodikken ble nylig presentert i NINAs rapportserie.

Les hele rapporten: Modellering av svømmetrekket til lomvi (Uria aalge) fra Bjørnøya til norskekysten. Utvikling av ny metodikk for bruk av lysloggere (GLS), dykkeloggere (TDR) og sjøtemperaturer (SST) til kartlegging av svømmetrekket hos alkefugl.

Verdifullt verktøy for forvaltningen

Metodikken ble testet på lomvi som trakk fra Bjørnøya til det sørøstlige Barentshavet i 2011, 2012 og 2015, og svømmetrekkets lengde ble beregnet til henholdsvis 470 km, 580 km og 522 km i disse årene. Gjennomsnittlig hastighet var 37 km pr dag, og data fra dykkloggere viste i tillegg at lomviungene er avhengige av fedrenes hjelp til å finne føde i om lag 60 dager etter at de forlater kolonien. 

Utviklingen av denne metodikken åpner for å tette viktige kunnskapshull når det gjelder alkefuglenes svømmetrekk fra et stort antall kolonier og forbedrer ytterligere miljøforvaltningens forutsetning for å treffe riktige beslutninger for å ivareta sjøfuglbestandene og habitatene de er avhengige av i sårbare livsstadier.

Kontaktperson SEAPOP: Kjell Einar Erikstad, NINA

Les hele rapporten: Modellering av svømmetrekket til lomvi (Uria aalge) fra Bjørnøya til norskekysten. Utvikling av ny metodikk for bruk av lysloggere (GLS), dykkeloggere (TDR) og sjøtemperaturer (SST) til kartlegging av svømmetrekket hos alkefugl.

 

 

About NINA

The Norwegian Institute for Nature Research (NINA) is Norway’s leading institution for applied ecological research.

Work in NINA

Do you want to work for NINA? See vacancies.

Projects in NINA

Contact us

 P.O. Box 5685 Torgard,
     NO-7485 Trondheim

 Phone +47 73 80 14 00
 E-mail: firmapost@nina.no

NINA intro
NINA
Bestillngsskjema_MaurINorge
Bestillingsskjema