News

NINA news

Hjelp oss å samle data om marianøkleblom!

Published on: 23. April 2021
Author: Anne Olga Syverhuset

Marianøkleblom er et kjært vårtegn, og folkeforskning fra Estland har vist at den kan fortelle oss hvordan naturen har det. Nå kan du bidra med norske data til prosjektet.

Hjelp oss å samle data om marianøkleblom!
Marianøkleblom er en viktig næringskilde til insekter på våren. Foto: Kaarel Kaisel.

Marianøkleblom i blomst er veldig fin å se på, men hvordan blomstene er utformet kan faktisk også antyde hvordan naturen i et område har det.

Saken er at denne plantearten har to typer grifler, den delen av blomsten som løfter opp arret som tar imot pollenkorn for befruktning. Noen planter har kort griffel og noen har lang griffel. Når bestøvende insekter på jakt etter nektar besøker blomstene så havner pollen fra de to ulike blomstertypene på ulike steder av kroppene deres. Dette gjør at pollen overføres kun mellom planter med motsatt griffellengde.

Griffelen i en blomst av marianøkleblom kan være lang (t.v.) eller kort (t.h.). Forskjellen er som regel ganske tydelig å se. Foto: Tsipe Aavik (sjekk også på prosjektsiden www.cowslip.science).

Griffelen i en blomst av marianøkleblom kan være lang (t.v.) eller kort (t.h.). Forskjellen er som regel ganske tydelig å se. Foto: Tsipe Aavik (sjekk også på prosjektsiden www.cowslip.science).

Charles Darwin beskrev dette som en strategi for å unngå selvbefruktning – og dermed sikre større genetisk variasjon. Vanligvis er andelen planter med kort og lang griffel 50:50 i en populasjon av marianøkleblom. Men forskere har oppdaget at dette forholdstallet kan endre seg, spesielt i mindre populasjoner som har lite kontakt med andre populasjoner via bestøvende insekter.

På sikt vil en endring i forholdet mellom kort- og langgriflede blomster kunne redusere reproduksjonen og dermed størrelsen på populasjonene, med ringvirkninger til for eksempel bestøvende insekter som lever av blomstenes nektar. Avviket i andelen blomster med lang og kort griffellengde gir altså en indikasjon på om et naturområde er under press når det gjelder habitatstørrelse og om habitatet er forbundet med andre egnede habitater og populasjoner.

From Estonia, with love!

Siden forskjellen i de to blomstertypene i marianøkleblom er ganske enkel å se, har forskere i Estland med hell brukt folkeforskning for å kartlegge nettopp disse blomstene på stor skala. I det estiske prosjektet kunne man som turgåer via telefonen registrere et par enkle observasjoner av marianøkleblom på prosjektets nettside. Takket være nesten 1700 registreringer over hele Estland fant forskerne ut at fragmentering av leveområder legger press på reproduksjonen i populasjonene av marianøkleblom.

Som neste steg rulles dette folkeforskningsprosjektet nå ut over hele Europa, med nettsiden oversatt til flere språk, og Norge skal også være med. Her kan alle som liker å være ute i naturen hive seg på og oppgradere en spasertur i vårsolen til en artig forskningstur. Og hva om du ikke vet om et sted med marianøkleblom?

Bare gå inn på artskart og legg "marianøkleblom” inn i søkefeltet, og vipps så ser du hvor arten finnes. Med over 3700 funn i Norge er det en god sjanse for at det er noe i nærheten av deg. Og finner du en populasjon som ikke er i artskart? Bare registrer den, så har du ytt et dobbelt bidrag til forskning og overvåking av naturen vår.

Les fortsettelsen i blogginnlegget "Oppgrader spaserturen i vårsolen til en artig forskningstur" på Plantepressa, som denne teksten er hentet fra.

Print
Search for articles

Norwegian Institute for Nature Research

NINA is an independent foundation for nature research and research on the interaction between human society, natural resources and biodiversity.
Follow us on: