News

NINA news

Vil overvåke plast i gulp og skit fra sjøfugler

Published on: 22. November 2019
Author: Anne Olga Syverhuset

Store mengder plast flyter rundt i havet. Det meste i form av mikroplast, som ofte havner i magen til sjøfugler. Nå vil sjøfuglforskere overvåke plastmengden i gulp og avføring.

Vil overvåke plast i gulp og skit fra sjøfugler
På lang sikt ønsker forskerne å undersøke om inntak av mikroplast påvirker hekkesuksessen og overlevelsen av sjøfugl. Foto: RosalieR / Pixabay

I begynnelsen av oktober samlet 14 sjøfuglforskere, miljøkjemikere og øko-toksikologer seg på Framsenteret i Tromsø for å diskutere hvordan de kan inkludere overvåkning av plast i overvåkningsprogrammet SEAPOP, som siden 2005 har overvåket og kartlagt norske sjøfuglbestander.

–  På workshopen diskuterte vi blant annet hvilke arter som er mest interessante å studere, basert på hvor og hva de spiser, slik at vi inkluderer arter som representerer et stort område, forteller NINA-forsker Nina Dehnhard, som var initiativtager til workshopen.

Forskerne som deltok på workshopen var fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk Polarinstitutt (NP), NILU - Norsk institutt for luftforskning, NTNU og University of the Highlands and Islands i Skottland.

Forskerne diskuterte også hva slags prøver de burde samle inn.

– Vi vurderte hva som ville være minst mulig negativt for fuglene og samtidig nyttig, og kom fram til at avføring og matprøver i form av gulp og mat som fuglene bærer med seg i nebbet for å mate ungene med, vil være det mest hensiktsmessige å samle inn.

Indikator på plast i omgivelsene

Forskerne vil se spesielt på mikroplast, fra 200 mikrometer og oppover i størrelse. Dette er plast som fuglene får i seg samtidig med byttedyrene de spiser.

– Vi vil se på om fuglene kan brukes som indikatorer på plast i omgivelsene og se på hvor mye plast som hoper seg opp i næringskjeden. Dette er også viktig for oss som spiser fisk, sier Dehnhard.

Setter i gang med pilotstudier neste år

Forskerne har planlagt noen mindre pilotstudier før de håper å kunne sette i gang med langsiktig overvåkning.

– Vi vet ikke hvor mye plast vi vil finne i gulp og avføring fra de ulike artene, og må få en idé om det først for å kunne avgjøre hvor mange prøver vi må samle inn for å kunne si noe om utviklingen, sier Dehnhard.

Hun forteller at de antar at fugler som spiser mest i overflaten får i seg mer plast enn fugler som dykker og spiser lenger ned i vannmassene. 

I pilotstudiene vil forskerne også se på om mengden plast varierer gjennom sesongen, og over år.

– Vi vil prøve å starte innsamlingen av prøver allerede neste år, men trenger ekstra finansiering for å kunne gjennomføre alle undersøkelsene, forteller Dehnhard.

Laura Monclús, post doc ved NTNU, vil i tillegg se på innhold av plast i mageinnholdet og av ftalater i vev til sjøfugler som har blitt fanget som bifangst i fiske. Ftalater er stoffer som tilsettes som mykgjørere i plast. Noen av disse er vist å kunne skade hormonreguleringen i pattedyr.

– På lang sikt ønsker vi å undersøke om inntak av mikroplast påvirker hekkesuksessen og overlevelsen av sjøfugl og til slutt populasjonsutviklingen. For å nå dette målet vil dataene om sjøfuglbestander fra SEAPOP være viktige, forteller Dehnhard. 

Et fremtidig steg vil også være å finne ut hvor mye av plastpartiklene som blir værende igjen i fuglene, men det er mer krevende. Da må de undersøke døde fugler og screene for veldig små plastpartikler (≤ 10 mikrometer), noe som er veldig dyrt og krevende. 

Les rapporten som oppsummerer workshopen: «NINA Report 1719 – Seabirds as indicators of distribution, trends and population level effects of plastics in the Arctic marine environment”. 

Workshopen ble finansiert av Framsenterets forskningsprogram «Plast i Arktis». 

Kontakt: Nina Dehnhard

Print
Search for articles

Norwegian Institute for Nature Research

NINA is an independent foundation for nature research and research on the interaction between human society, natural resources and biodiversity.
Follow us on: