Er det mulig å forstå et kvidder av hva fuglene synger om? NINA-forsker Carolyn Rosten fanger lyd fra fugler og andre dyr for å finne ut mer om hvordan ting henger sammen i naturen.

I MARCIS-prosjektet ønsker vi å forstå hvordan sjøfugler påvirkes av menneskelige stressfaktorer i marine områder. For å gjøre det, trenger vi kunnskap om hvordan de bruker leveområdene sine. Siden sjøfugler tilbringer mesteparten av livet langt ute på havet, er dette ingen enkel oppgave.

Den skandinaviske brunbjørnen tilbringer lite tid på fjellet, men tilgang på nyfødte reinkalver kan få bjørner til å ta turen ut av skogen. Forskning viser at reinen er mest utsatt midt i kalvingsperioden. Dette er viktig kunnskap når forvaltningen skal oppdatere erstatningsordningen for tap av tamrein til rovvilt.

I mange år har parklindetrær fått skylda for at humler dør i hopetall, men årsaken er neppe så enkel som vi trodde. Humlene ser ut til å sulte i hjel, dø av alderdom eller ende som fuglemat. En mer spennende teori er at humla blir avhengig av koffein fra trærne.   

– Foreløpige analyser viser at rømt laks som svømmer opp i elvene kommer fra nærområdet – men ikke nødvendigvis samme produksjonsområde, sier havforsker Vidar Wennevik.

Kan en klimaløsning være så enkel som å gjøre ingenting? Ja, faktisk er det kanskje den aller beste - men vanskeligste - av dem alle.

Overutnyttelse av ville arter og menneskeskapte endringer av økosystemer, er viktige grunner til tap av artsmangfold. Vi må bruke ressursene på en mer bærekraftig måte, viser den store rapporten som Naturpanelet (IPBES) lanserte i dag.

Balansegangen mellom naturopplevelser og å ta vare på naturen er godt synlig i Rondane. De besøkende vet lite om den truede villreinen, men er likevel opptatt av å ikke forstyrre.

Over halvparten av observert sjøørret på Vestlandet har så mye lakselus at den risikerer problemer.

Sjøørret vokser vanligvis raskere, blir større og produserer flere egg enn ørret som holder seg i ferskvann hele livet. Men det er også store forskjeller mellom sjøørreter. Forskning viser at selve utvandringstidspunktet har stor betydning for vekst og overlevelse.

NINAs forskning er etterspurt når vår tids største samfunnsutfordringer skal løses.

Europeiske ferskvannsmuslinger er blant ofrene for naturkrisen. Forskere fra hele Europa har derfor gått sammen for å lære mer og finne løsninger som kan hjelpe muslingene.

To nye prosjekter skal se på hvilke konsekvenser storstilt utbygging av havvind har for trekkfugler og livet i havet.

Er du redd for å møte bjørn i skogen? Turer i bjørneterreng kan hjelpe mot frykten.

I 2021 ble 21 661 hjortedyr testet for skrantesjuke, og myndighetenes mål om testing av omkring 22 000 hjortedyr ble dermed nådd. Veterinærinstituttet og NINA har samarbeidet om å utføre det praktiske arbeidet på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet.

Forskere ved NINA og NTNU har utviklet en ny metode for å overvåke lakseluslarver langs kysten. Nå testes lusefangeren i Hardangerfjorden.

Det grønne skiftet må derfor inneholde naturbaserte løsninger, som utnytter naturens naturlige prosesser samtidig som det tas vare på naturmangfoldet. Adm. direktør Norunn Sæther Myklebust oppsummerer året som gikk i NINAs årsmelding for 2021. 

Ringmerking kan brukes til å bestemme hvordan marine stressfaktorer påvirker sjøfuglenes evne til å overleve.

Zofie Cimburova har i doktorgradsarbeidet sitt utviklet metoder for å modellere naturgodene vi får fra bytrær med kartverktøy. Den 17. juni forsvarer hun oppgaven sin ved NTNU.

NINA har gjennom mange år deltatt i utvikling av metoder og uttesting av naturregnskap. I dag møttes sentrale aktører og ulike sektorer til frokostseminar og forskningskonferanse om temaet.