NINA-forskere har utviklet en DNA-basert metode som har revolusjonert overvåkingen av insekter i Norge. På to år har de funnet minst 16 000 arter, og over 400 av dem er aldri før registrert her i landet.

Tap av biologisk mangfold er kanskje ikke like lett å se som klimaendringer, men når vi måler status og trender i naturen peker alle pilene nedover. I en ny studie peker forskerne på hva som hindrer Norge i å få til en felles klima og naturkur, og foreslår tiltak for å løse klimakrisa uten å forsterke naturkrisa. 

Denne uka lanseres et  revidert system for kartlegging av naturtyper i ferskvann. Samtidig kommer en metodehåndbok med aktuelle metoder og utstyr for kartlegging i ferskvann.

For at mennesker og ville dyr skal kunne dele på stadig mer pressede arealer, må rammeverket for viltforvaltningen ha rom for ulike interesser og synspunkter. 

Abonnerer du på nyhetsbrev fra oss? Da vil du se at det har forandret seg litt.

På bare ett år ble veksten til villaksen kraftig redusert langs store deler av norskekysten, særlig i bestandene på Vestlandet og i Sør-Norge, viser ny NORCE-ledet studie. Forskerne har også avdekket hvorfor dette skjedde.

Vi legger beslag på stadig større havareal. Behovet for mer energi, mat og økt transport er de tre viktigste årsakene. Et nytt forskningsprosjekt, ledet fra Tromsø, skal hjelpe oss å sikre bærekraftig forvaltning av norske havområder.

Laksen i Tanavassdraget er mindre enn tidligere når den går opp i elva for å gyte. Forklaringene er overraskende.

Reisa Sør kan bli et knutepunkt for fjellreven i nord. Tidlig i februar ble 25 valper satt ut på fem ulike hi, for at fjellreven skal etablere seg i området og etter hvert spre seg videre på Nordkalotten.

Ved hjelp av en mer enn 100 år lang tidsserie på utbytte av jakt på lunde Fratercula arctica på Island har forskere funnet sammenhenger mellom havtemperatur og produksjon av lundeunger.

El-sykler kan gi økt slitasje på naturen og forstyrre dyrelivet. Samtidig gir de nye brukergrupper tilgang til fjellheimen, viser en undersøkelse fra Jotunheimen.

I mange land har myndighetene stengt parker og hindret folk i å bevege seg utendørs for å begrense spredningen av koronaviruset. Men bremset det egentlig smitten?

Hvordan kan vi redusere den negative påvirkningen på planter og dyreliv ved bygging av ny infrastruktur? Dette har vært tema for doktorgradsavhandlingen til Anne Catriona Melhoop, som hun forsvarer 18.februar.

En jobb som er nær umulig fra bakken blir lett når vi kombinerer dronebilder og flybilder med nye metoder for databehandling. En ny NINA-rapport viser hvordan.

Torsdag var Klima- og miljøminister Espen Barth Eide på besøk på NINA-huset i Trondheim. Der fikk han høre mye spennende fra NINAs forskning på naturen, blant annet om overvåking av insekter, havnespy og store rovdyr. 

Grasrotforskere kan bidra til å styrke lokalsamfunnenes tillit til forskning på rovdyr. Forutsetningen er at grasrotforskerne får mulighet til å formidle erfaringer og resultater på uformelle arenaer i nærmiljøet.

Ved å studere folks forestillinger om naturen, kan vi øke vår forståelse av hva som driver konflikter rundt ville dyr og natur. Dette er temaet når Helene figari forsvarer sin doktorgradsavhandling 14.februar.

Det kan koste milliarder å beskytte naturmangfoldet mot fremmede karplanter, men det blir fort dyrt å la være. Et nytt temahefte skal lette arbeidet med å prioritere innsatsen.

Kombinasjonen kamerafeller og jaktstatistikk gir oss muligheten til å overvåke bestanden av villsvin i Norge de kommende årene.

En vannprøve er nok til å avsløre om den uønskede fremmedarten havnespy har etablert seg i et havneområde.