Rhododendron er en populær og vakker hageplante, men kan bli et problem dersom den forviller seg ut i norsk natur. NINA lanserer nå en informasjonskampanje med tips og tiltak for å bekjempe forvillet rhododendron.

NINA-forsker og genetiker Øystein Flagstad har forandret måten vi overvåker rovdyr på i Skandinavia, men selv han har aldri sett en ulv ute i naturen. I den nyeste episoden av NINA-podkasten Naturligvis forteller han hvordan det er å jobbe med et fagfelt som vekker stor debatt og sterke følelser. 

Norge har stadig flere svin på skogen. Norsk institutt for naturforskning (NINA) er i ferd med å etablere et system for å overvåke bestanden av villsvin.

Marianøkleblom er et kjært vårtegn, og folkeforskning fra Estland har vist at den kan fortelle oss hvordan naturen har det. Nå kan du bidra med norske data til prosjektet.

De strenge miljøkravene ble en styrke for prosjektet da Kartverket bygde ny forskningsstasjon i Ny-Ålesund.

En spørreundersøkelse om hvordan fuglekikkere artsbestemmer fugler i flukt skal bidra til automatisk gjenkjenning av fugler registrert med kamerasystemer.

I år lanseres en stor kampanje i Nordvest-Russland med mål om å forhindre spredning av fremmede arter til russiske deler av Arktis. Forskerne frykter at frø, insekter og parasitter skal etablere seg i de sårbare nordområdene, og ber reisende ta grep.

Sannsynligheten for at du skal bli angrepet av ulv er over null, men altfor liten til at den kan beregnes.

Soppen Bd tar livet av amfibier i store deler av verden. Nå ønsker NINA-forsker Annette Taugbøl hjelp til å kartlegge både soppen og genene til amfibier i Norge.

Fremmede planter invaderer Svalbard, og de følger i fotsporene til oss mennesker. Nå har forskere utviklet en ny kartleggingsmetode for å overvåke fremmede arter i polare strøk.

I 2020 ble 22 527 hjortedyr testet for skrantesjuke, og myndighetenes mål om testing av 22 000 hjortedyr ble dermed nådd. Det er god oppslutning rundt prøveinnsamlingen, men fortsatt kan en del av prøvene merkes bedre.

Stadig flere hyttefolk og turister besøker og bruker tid i norske fjellområder. På Hardangervidda har særlig antall dagsturer økt voldsomt de siste tiårene.

Signaliserer behovet for at fiskeriforvaltningen må ta høyde for økosystemenes begrensninger når det skal settes kvoter i perioder med dårlig tilgang på byttefisk.

Størrelsen på bestanden er den viktigste faktoren for når ulver i Skandinavia får valper første gang. Det viser data fra helt tilbake til reetableringen i 1983.

Både store samfunnstrender og lokale interesser skaper press på verneområdene, viser en evaluering av 10 år med lokal forvaltning av nasjonalparker. 

Redusert tilgang på viktige byttedyr tvinger de voksne lundene til å fly lenger for å finne mat. Imens sulter ungene i reirene.

Hva betyr det for fjellreven om den er «blå» eller «hvit»? Ganske mye viser ny forskning.

For more than 20 years researchers have used DNA to gain more knowledge on large carnivores in Norway.
 

Tror du at kongeørner kun oppholder seg i de områdene du ser dem? NINAs forskere på Fosen i Trøndelag oppdaget at ungørner de merket med GPS-sender gjerne fløy på kryss og tvers av landet. Både Sogn, Røros og Finnmark fikk besøk.

Nå er DNT-hytta Gråhøgdbu flyttet ned fra fjellet for å gi mer plass til villreinen. Samtidig er ei ny hytte på plass i utkanten av området, til glede for tobeinte fjellgeiter.