Lurer du på om en laks er redd eller sulten? Ved hjelp av en ny metode kan forskerne lytte etter signaler hvor laksen forteller hvordan den har det. 

Nytt verktøy gir oss en titt inn i fremtiden: Hvordan ser fremtiden ut med og uten ulike tiltak for å begrense spredning av fremmede fiskearter i ferskvann?

13 år etter at han samlet med seg noen afrikanske viklere til sommerfuglekspert Leif Aarvik, fikk Anders Endrestøl æren av å dele navn med en av dem.

Ny teknologi skal gjøre det lettere å planlegge hvordan arealene i verdensarvområder kan utvikles og forvaltes på en bærekraftig måte. NINA-forskere har en sentral rolle i millionprosjektet Twin Fjord.

De egna leveområdene for bjørn i Midt-Norge er store nok til å nå bestandsmålet på tre ungekull i året. At en stor andel av de egna områdene ligger nær Sverige, hvor det jaktes mye bjørn, gjør det vanskelig å nå målet.

Menneskelig aktivitet har ødelagt store deler av områdene sjøørreten bruker til å formere seg i sidebekkene til Gaula. Å bevare det som er igjen av leveområdene er et av de beste tiltakene for å redde sjøørreten i vassdraget, viser nye rapporter.

Reis bevisst-plakaten er et nytt og konkret verktøy for å redusere miljøavtrykket ved at ansatte tar bevisste valg om reiser og transport.

En fjerdedel av Norges befolkning kan få en stor nasjonalpark som nabo, og få orkesterplass til et enormt restaureringsprosjekt, dersom deler av Østmarka blir nasjonalpark. 

Regjeringen gir årlig i snitt 71 millioner kroner i tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak. Men brukes tilskuddene riktig slik at målene blir nådd? Er det rom for forbedringer? Dette har forskere  fra NIBIO og NINA sett nærmere på i en ny rapport.

Villrein, elg og hjort på og rundt Hardangervidda og nordre deler av Setesdal villreinområde skal merkes med GPS-sendere. Hensikten er å kartlegge hvordan hjortevilt bruker områdene, blant annet som grunnlag for å redusere risikoen for spredning av skrantesjuke.  

Med data fra fem ulike marine økosystemer har forskere nå testet «predator pit»-hypotesen for byttefisk. Ved å undersøke sjøfuglers inntak av fisk og effekten av slik predasjon på dynamikken i fiskebestandene, viste de at fiskedødeligheten som forårsakes av sjøfugl varierer med mengden tilgjengelig fisk. 

Aktivitetsnivået holdt seg høyt utover koronahøsten, avslører treningsapp. Men appen forteller bare deler av sannheten, og synliggjør behovet for å lage en nasjonal statistikk over fysisk aktivitet i friluft.

DNA er mye diskutert i rovviltdebatten i Norge. Rovdata har derfor lansert en ny film og nettside som forklarer hvordan DNA brukes til å overvåke de store rovdyrene og kongeørn i landet.

Tolv valper er satt ut for å lage nye revestreker i det gamle fjellrevområdet Reisa Sør. Håpet er at fjellrevene både skal etablere seg og spre genene grenseløst til andre bestander på Nordkalotten.  

Fjellreven i Norge hadde et fruktbart år i 2020, til tross for lite smågnagere. Totalt ble det dokumentert 43 valpekull.

Større oppgraderinger av eksisterende vannkraftsystemer kan gi både betydelig mer kraft og positiv miljøeffekt ved bruk av miljødesign.

Forskningsrådet tildelte rett før jul rundt 1,6 milliarder kroner til en rekke forskningsprosjekter som skal bidra til å løse de store samfunnsutfordringene. Fem av disse prosjektene skal ledes av Norsk institutt for naturforskning (NINA).

For å  kunne bruke satellittbilder i naturovervåking, må vi ut i naturen og hente feltdata som gjør det mulig å tolke bildene riktig. NINA har i en ny rapport kommet med anbefalinger om hvordan dette kan gjøres.

Naturrestaurering er resepten doktor Dagmar Hagen foreskriver for å bekjempe klimaendringer og stoppe tapet av biologisk mangfold. Medisinlista får du på Naturrestaureringskonferansen 18. og 19. januar.

NINA og Miljødirektoratet inviterer til åpen fagdag 12. januar 2022. Her presenterer vi dagens status og nyheter fra fjellrevarbeidet i Norge. Arrangementet strømmes på YouTube, og er åpent for alle.