RSS

Norsk fiskeørn skal øke Irlands mangfold av rovfugler

Published on: 28. July 2023
Author: Anne Olga Syverhuset

Irland har med hjelp fra Norge fått en ny og voksende bestand av havørn. Nå står fiskeørna for tur, og denne uka ble for første gang norske fiskeørnunger flydd fra Norge til Irland.

Norsk fiskeørn skal øke Irlands mangfold av rovfugler
Denne fiskeørna er blant de 10 ungene som denne uka ble flydd over til Irland fra Norge. Der skal den bidra til å bygge opp igjen en ny bestand. Foto: Gregorius Toonen.

Fiskeørna ble utryddet i Irland for mer enn to hundre år siden. Nå skal Norsk institutt for naturforskning (NINA) i samarbeid med National Parks & Wildlife Service (NPWS) forsøke å på nytt gjøre arten til en naturlig del av irsk natur. Denne uka ble de første 10 fuglene fraktet over til Irland.

– Prosjektet varer i fem år, og vi håper å sende 50-70 fugler i løpet av denne perioden. Håpet er at fiskeørn igjen vil bli en vanlig fugl på øya, forteller NINA-forsker Duncan Halley, som sammen med kollega Torgeir Nygård er sentrale i prosjektet.

Inspirert av havørnsuksess

Norsk havørn har tidligere bidratt til en vellykket gjenintroduksjon av havørn til Irland. Havørnen hadde vært utryddet i hundre år da prosjektet startet i 2007. Fra 2007-2011 ble 100 havørner flydd fra Trøndelag til Irland, og fra 2020-23 74 havørn til. Prosjektet har vært en suksess, og den nyetablerte irske havørnbestanden regnes i dag som godt på vei til å være levedyktig.

Også i Skottland, som startet med gjeninnføring allerede i 1975, har norsk havørn dannet grunnlaget for den nye bestanden. 

– I Skottland er det nå nesten 200 hekkende par, og det kommer til 25 nye par hvert år, så bestanden er i sterk vekst og det er mange erfarne voksne havørn som hekker med god suksess. Vi forventer at havørnbestanden i Skottland kan bli opptil 1000 par i framtiden, gitt at arten bare har okkupert  1/5 del av kysten så langt, sier Halley.

Les mer om norsk havørns bidrag til havørnrestaurering i Europa. 


Dristig treklatring og frivillig innsats

Å samle inn fiskeørnunger er ikke bare-bare. Forskerne har med seg erfarne klatrere som til daglig arbeider med skogsforvaltning, og som har både ferdigheter og utstyr for å klatre til topps. Likevel er det utfordrende, da det gjerne blir tynt med greiner i toppen av de høye trærne fiskeørnene hekker i.

– Fiskeørn velger vanligvis isolerte reirsted og høye trær med 360 graders utsikt. Ofte er det 5-6 meter opp til første grein. Reiret er gjerne plassert slik at det ikke er noen greiner å stå på for å nå fuglene i reiret, og det blir et bratt overheng når klatrerne må klatre opp i reiret fra undersiden, beskriver Halley.

De plukker kun fugleunger fra reir med flere unger i, slik at det alltid er igjen minst én unge i reiret. Fugleungene tas fra et stort område i indre Trøndelag.

Både av forskerne og av lokale ildsjeler gjør innsamlingen av fuglene på frivillig basis.

– Vi er svært takknemlige for innsatsen fra alle som deltar i innsamlingen, hele prosjektet er avhengig av de lokale, understreker Halley.
Halley og Torgeir Nygård trekker spesielt fram innsatsen til Gregorius Toonen, som har tilbakelagt utallige kilometer til fots og på sykkel i kartleggingsfasen av prosjektet, til klatrerne Baro Moslet og Børje Cato Moen, Jan Eivind Østnes, og Tom Roger Østerås, som har forsaket mye nattesøvn for at smårollingene skulle få nok mat og ha det bra.

Utslipp i Irland

Onsdag denne uka ble fugleungene sjekket av veterinær, før de torsdag ble sendt av gårde til Kerry lufthavn i Irland i et chartret lastefly. Der ventet en kjøretur til Waterford, før de kom fram til klargjorte bur hvor de skal tilbringe de neste dagene.

– Når fuglene blir flyvedyktige, åpnes burene på natta, slik at fuglene kan fly ut i det fri, forteller Halley.

Etter all den positive interessen rundt utsettingen av havørn å dømme, vil nok mange irer følge med på hvordan det går med de utsatte fiskeørnene. Prosjektet ble oppsatt etter ønske fra regjeringen som oppfølger til havørnprosjektet, som slutter med utsetting i 2024. 

– De fleste rovfuglene var utryddet i Irland, og midt på 1900-tallet var tårnfalk og spurvehauk de største som fortsatt hekket i landet, forklarer Halley.

Gode utsikter for fiskeørnungene i Irland

For all fiskeørn er dødeligheten naturlig høy de første 3-4 månedene. 

Fuglene trekker til Afrika på høsten, og det første året etter holder de seg i Afrika eller trekker bare tilbake til Middelhavsområdet før de drar sørover til Afrika igjen. Først etter to år trekker de tilbake til området de kom fra og prøver å hekke, men vellykket hekking er ofte ikke før de er 3-5 år gamle. At de kommer tilbake for å hekke vil bli prosjektets første store milepæl. Den neste store milepælen er første gang et par har hekkesuksess etter gjenintroduksjonen.
 

Under kan du bla deg gjennom mange bilder fra innhenting av fiskeørnunger, helsejekk, reisen over til Irland og ankomst til utslippsstedet (klikk på bildet for å komme til Flickr og lese mer om hvert enkelt bilde):

Fiskeørn fra Norge til Irland

Les mer om norsk havørns bidrag til havørnrestaurering i Europa. 

Kontakt: Duncan Halley

Print