Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

Saltvannsfiske er en viktig friluftsaktivitet i Norge. Samtidig er kunnskapsnivået om regelverket lavt, viser en stor kartlegging av fritidsfisket langs Norskekysten. 

Fritidsfiske i saltvann – nå vet vi hvem, hvorfor og hvordan
Avkobling, naturopplevelser og sosialt samvær er viktige motiver for fritidsfiske i saltvann, som for mange andre typer friluftsliv, viser undersøkelsen. Foto: Sofie Kjendlie Selvaag / NINA.
Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 28 juni 2021

Norge er trolig det landet i Europa som har den høyeste andelen av befolkningen som driver med fritidsfiske i saltvann. Trolig er det så mange som 4 av 10 som fisker i saltvann minst en gang per år!

– At vi har en så lang kystlinje med rike marine fiskeressurser har gjort at fritidsfiske langs kysten, inne i fjordene og ute på havet lenge har vært en viktig del av kystkulturen i Norge, både som rekreasjon, biinntekt og matauk, forteller Sofie Kjendlie Selvaag, som er forsker og doktorgradsstipendiat i NINA.

Etter fire års arbeid har nå forskere fra fire ulike forskningsinstitusjoner kartlagt fritidsfisket langs Norskekysten, og utviklet metoder for å både finne ut hva aktiviteten betyr for folk og anslå hvor mye som blir fisket. 

Mens Havforskningsinstituttet har hatt hovedansvaret for å kartlegget hva og hvor mye som fiskes, har NINA, Akvaplan NIVA og NMBU funnet ut mer om hvem som fisker og hvorfor. Resultatene  er publisert i rapporten «Fritidsfiskevaner i saltvann blant bosatte i Norge. En oversikt over fiskeatferd, motiver og holdninger til fangstreguleringer».

– I denne rapporten fokuserer vi på hvor og når på året det fiskes, hvilke redskaper som brukes, favorittarter og hva slags holdninger fritidsfiskerne har til fiskeregler, forteller Selvaag, som er hovedforfatter av rapporten.

I rapporten er det presentert funn fra to utvalg av folk; fiskere rekruttert på telefon fra et tilfeldig utvalg av den voksne befolkningen over 15 år, og fiskere rekruttert i felt. Utvalget og metoden er beskrevet nærmere i rapporten. 

Mange erfarne fiskere

Forskerne har sett på fritidsfisket langs hele Norskekysten, men har tatt et dypdykk i Oslofjorden, Hordaland og Troms.

Det var mange erfarne fiskere i begge utvalgene som ble spurt: rundt halvparten hadde drevet med fritidsfiske i mer enn 30 år. På Øst- og Sørlandet har fiskerne mindre fiskeerfaring enn for resten av landet.

Både avkobling og matauk

I alle områdene er fiske med stang og snøre fra båt vanligst, men det er aller mest utbredt i Midt- og Nord-Norge. Mange fisker også med stang fra land. Dette er vanligst i Sør og Vest. Fiske med faststående redskap er også ganske vanlig. Mest vanlig er det på Vestlandet, og minst vanlig i Nord-Norge.

Mange fisker med stang fra land. Det er mest utbredt i Sør og Vest. Foto: Sofie Kjendlie Selvaag / NINA.
Mange fisker med stang fra land. Det er mest utbredt i Sør og Vest. Foto: Sofie Kjendlie Selvaag / NINA.

Avkobling, naturopplevelser og sosialt samvær er viktige motiver for fritidsfiske i saltvann, som for mange andre typer friluftsliv, viser undersøkelsen. 

– Samtidig er mer aktivitetsspesifikke motiver, som det å ivareta mat- og fisketradisjoner, og å være selvforsynt med fisk også viktig, særlig i nord, forteller Selvaag.

Torsken er mest populær

Torsk er den fisken det fiskes mest etter i hele landet, men også sei og makrell er viktige arter i fritidsfisket. For de to sistnevnte så imidlertid forskerne forskjeller både for landsdeler og årstider. 

– Undersøkelsen ble gjort i 2019, så det var før totalfredingen av torsk i Oslofjorden kom i 2020, sier Selvaag.

Positive til reguleringer

Fritidsfiskerne på Østlandet mener at situasjonen for torskebestanden der er dårlig, og at de mest foretrukne forvaltningstiltakene er nettopp beskyttelsessoner med generelt fiskeforbud i viktige gyteområder for torsk, samt å innføre soner der torsk er fredet. Fiskere på Østlandet er generelt mer enig i dette enn fiskere i de andre områdene.

– Slik sett virker det som at tiltaket med totalfredning av torsk i Oslofjorden har god oppslutning blant fritidsfiskere i området, sier Selvaag.

Lite kunnskap om gjeldende regler

Undersøkelsen viser at fiskerne har lite kunnskap om eksisterende regler i norsk saltvannsfiske.

– Felles for alle reglene det ble spurt om er at en overveiende stor andel svarte «vet ikke», sier Selvaag.

Respondentene ble blant annet spurt om det er minstemål for torsk, sjøørret og sei i området, og i tilfelle hva det er i centimeter. 

– Blant de som visste at det var minstemål for torsk, var det rundt 60 % som visste hva minstemålet var sør for Stadt, og en noe lavere andel nord for Stadt, forteller Selvaag.

Samme tendens gjaldt for sjøørret, men her var det også en høy andel av de som hadde svart ja som hadde feil minstemål sør for Stadt.

Les rapporten: Fritidsfiskevaner i saltvann blant bosatte i Norge. En oversikt over fiskeatferd, motiver og holdninger til fangstreguleringer

Kontakt: Sofie Kjendlie Selvaag

Det var mange erfarne fiskere i begge utvalgene som ble spurt: rundt halvparten hadde drevet med fritidsfiske i mer enn 30 år. Foto: Sofie Kjendlige Selvaag / NINA.

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: