Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).

Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær. 


Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

  • Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
  • Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
  • Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.


PROSJEKTER

Urban EA

Naturregnskap for norske byer

OpenNESS

Verdisetting av urbane naturgoder

SELINA

Bedre modeller for økosystemtjenester

Pollinatortiltak Porsgrunn

Etablering av blomsterenger og reirplasser for pollinatorer i by

TREKRONER

Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær

SPARE

Planlegging for overvann, naturmangfold og rekreasjon

PLANET4B

Inkludering av diskriminerte samfunnsgrupper i naturforvaltning

VI JOBBER MED NATUR I BYER

Storskarven er en fiskespisende art som har blitt beskyldt for å ha store negative effekter på lokale fiskebestander. Nylig har forskere fra SEAPOP undersøkt gulpeboller fra storskarv samlet inn langs norskekysten og avdekket at storskarvene spiser like mye leppefisk som fiskeriene fanger.

Storskarv og mennesker konkurrerer om leppefisk, men ikke torsk og sei
Den kontinentale underarten av storskarv, også kalt mellomskarv (denne i sin første vinter), spiser hovedsakelig leppefisk, som også er ettertraktet som rensefisk i laksemerder. Foto © Nina Dehnhard
Tekst: Camilla Næss. Publisert: 25 august 2021

Analyser av storskarvenes diett gir ny innsikt i hvilke fiskearter og aldersgrupper storskarven spiser og hvor mye den konsumerer.

En fiskespesialist

Langs hele norskekysten er storskarven et velkjent syn. Den livnærer seg på tilgjengelige fiskebestander i nærheten av hekkeplassene. I Norge er det to ulike underarter av storskarv. Fra Hordaland og nordover finnes den rent marine, atlantiske underarten carbo, som kun omtales som storskarv. Hekkebestanden av denne var relativt stabil inntil for om lag ti år siden, da den begynte å gå ned. Langs kysten fra Østfold til Rogaland finnes den kontinentale underarten sinensis, som kalles mellomskarv. Mellomskarven ble først funnet hekkende i Norge på midten av 90-tallet, og bestanden har økt etter dette. I det samme tidsrommet har bestanden av kysttorsk i Skagerrak kollapset, og fra 2019 har det vært forbudt å fiske etter torsk i Oslofjorden. Det er spekulert i om mellomskarvens inntog har vært en av årsakene til kollapsen i torskebestanden. For å finne ut om skarvene konkurrerer med fiskeriene har forskerne undersøkt deres diett ved å samle inn gulpeboller med ufordøyde fiskerester i utvalgte hekkekolonier langs norskekysten. Art, størrelse og alder på fisken storskarven utnytter ble så beregnet ved å undersøke otolittene (øresteinene) som ble funnet i gulpebollene.

Den atlantiske underarten av storskarv (her i sommerdrakt) fanger for det meste små årsklasser av torsk og sei. Foto © Tycho Anker-Nilssen

Den atlantiske underarten av storskarv (her i sommerdrakt) fanger for det meste små årsklasser av torsk og sei. Foto © Tycho Anker-Nilssen

Skarven og fiskeriene fanger like mye leppefisk

For den atlantiske storskarven bestod dietten hovedsakelig av torsk og sei, men mengden fisk den konsumerte utgjorde mindre enn 2 % av den fiskbare bestandens biomasse i Norskehavet og Barentshavet. Storskarven forsynte seg dessuten mest av de yngre fiskegruppene som det ikke fiskes på, og konkurrerer i så måte ikke direkte med fiskerinæringen. For mellomskarven som hekker langs Skagerrakkysten var leppefisk hovedføden. Torsk utgjorde under 10 % av den totale dietten, og dette konsumet tilsvarte kun 6 % av det som fiskes kommersielt. Disse resultatene indikerer tydelig at mellomskarven ikke er årsaken til kollapsen av torsk i Skagerrak. Derimot konkurrerer den med oss mennesker om leppefisken. Fisket etter leppefisk har økt kraftig de siste årene, siden leppefisk brukes som rensefisk i lakseoppdrett. Forskerne fant at mellomskarvene spiser de samme leppefiskartene som fiskenæringen fanger, og de konsumerer også like mye som fiskerinæringen. En slik konkurranse kan føre til betydelige endringer i de kystnære økosystemene. Ytterligere studer bør gjennomføres for å avdekke leppefiskenes bestandsstørrelser og deres økologiske funksjon langs norskekysten, slik at man bedre kan forstå hvordan den samlede belastningen på leppefiskbestandene påvirker både storskarv og andre komponenter i næringskjeden.

Les artikkelen: Fish consumption by great cormorants in Norwegian coastal waters—a human-wildlife conflict for wrasses, but not gadids

Kontakt: Nina Dehnhard

ArtikkelforfatterErlend Lorentzen / SEAPOP
Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: