News article

Feilaktig forskning gir dårlig håndtering av koronaepidemien

Publisert 07.09.2020

Økologer forutsa at varmere klima ville forsinke spredningen av COVID-19, men de økologiske modellene de brukte ga feil svar. 

Forskere fra ulike fagfelt kastet seg i vår ut COVID-19-forskning. Dette gjaldt også flere økologer, som mente at metodene de bruker for å modellere spredning av fremmede organismer ville passe ypperlig til å forutsi spredning av koronaviruset.

– Noen av de økologiske modellene var ikke brukbare, og kan ha ført til en dårligere håndtering av epidemien, sier Joseph Chipperfield, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Han er selv økolog, og har sammen med epidemiologen Colin J. Carlson, gått noe av forskningen på COVID-19 etter i sømmene. Arbeidet deres er publisert i Nature Ecology & Evolution, og har fått mye omtale internasjonalt, også utenfor det vitenskapelige miljøet.

Forutsa at varme ville forsinke spredning av viruset

Økologenes modeller forutsa at viruset ville bli et mindre problem i varmere land. Og at sommeren ville forsinke spredningen av viruset. Det viste seg å ikke stemme.

Før sommeren var riktignok koronaviruset hovedsakelig utbredt i tempererte land.  

–  Hvis du heller ut maling på gulvet, og malingen sprer seg utover, kan du ikke si at malingen ikke kan nå hjørnene i rommet bare fordi den akkurat nå er bare i midten, sier Chipperfield.

Punktene representerer COVID-19-tilfeller som er registrert i de ulike administrative regionene hvor dataene er registrert (med data fra John Hopkins University coronavirus resource center: https://coronavirus.jhu.edu/map.html). Noen land registrerer tilfeller på bynivå, andre på landsnivå, så plasseringen av punktene er ikke eksakt.

Kan ha bidratt til dårligere håndtering av pandemien

– Problemet er at når forskningen er publisert, kan den påvirke politikken, sier Chipperfield.

Den feilaktige forskningen var medvirkende til at statsledere i enkelte varmere land senket skuldrene og ikke iverksatte strengere tiltak som kunne ha bremset pandemien, og den ble brukt som et argument for å myke opp tiltak som gikk på sosial distansering i sommer.

Modellene kan brukes til å forutsi utbredelsen av mange andre sykdommer

Mange sykdomsframkallende organismer har et mellomstadium i et vertsdyr eller frittlevende i miljøet før de smitter videre til et menneske. Da vil faktorer som temperatur og naturtype kunne være en viktig faktor som avgrenser utbredelsesområdet. Økologiske modeller kan i disse tilfellene være nyttige for å beregne hvilke områder det er størst infeksjonsrisiko, og hvilke områder hvor det er lite sannsynlig å få sykdommen. 

For et virus som kan overføres direkte fra menneske til menneske, uten et lengre stadium utenfor mennesker, er det ingen absolutte klimatiske grenser for overføring. Selv om fuktighet og temperatur kan påvirke overføringen via luftdråper og hvor lenge viruset overlever på en overflate, påvirker andre faktorer, som menneskelig atferd og menneskeskapte miljø mer. Data fra Kina tyder på at over 99% av kjent spredning av koronavirus skjedde innendørs.

– De økologiske utbredelsesmodellene gir rett og slett feil svar når de blir brukt på koronaviruset. COVID-19 kan overføres mellom mennesker overalt i verden, uansett temperatur. Å utvikle retningslinjer basert på denne forskningen vil kunne være katastrofalt, sier Chipperfield.

Chipperfield understreker derfor viktigheten av at økologer samarbeider med eksperter fra andre fagfelt, som virologer og epidemiologer, når de ønsker å bruke ekspertisen sin i ukjente forskningsterritorier.

Kontakt: Joseph Chipperfield

Les mer:
Species distribution models are inappropriate for COVID-19 (Nature Ecology & Evolution)
Scientists Thought (and Trump Insisted) Summer Heat Would Slow COVID-19. It Hasn’t. Why? (Rolling Stone magazine)
Ecological modelling, the coronavirus, and why they’re not a perfect match (Ecology for the Masses)
 

Go to related page