News article

Utsetting av ørret bidrar ikke til bedre fiske

Publisert 24.11.2014

Utsetting av ørret bidrar i liten grad til bedre fiske i regulerte elver. I stedet bør innsatsen fokuseres på å bedre forholdene for villfisk.

I 20 år har kraftbransjen hatt pålegg om å sette ut fisk i Glomma for å kompensere for de negative effektene av den omfattende vannkraftproduksjonen i vassdraget. En ny NINA-rapport konkluderer imidlertid med at utsetting av ørret i liten grad bidrar til et bedre fiske.

-    Settefiskene vokser dårligere enn villfisk og har høyere dødelighet, sier Jon Museth (NINA), som er en av forskerne bak den nye rapporten.

Han forklarer at settefisken også har en annen adferd enn villfisk, blant annet forflytter den seg mer og har ikke en naturlig adferd som gjør at den søker skjul. Den blir derfor et lett bytte for større fisk som gjedde, lake og stor abbor. I en stor undersøkelsene som ble gjort med båtelfiske i Glomma fikk forskerne ingen settefisk i fangbar størrelse (minst 30 cm).

Resultatene er i tråd med tidligere undersøkelser som NINA har gjort i Søndre Rena, samt forskning som Høgskolen i Hedmark tidligere har gjort i Søndre Rena og i Glomma. En kunnskapsoppsummering som NINA-forskerne har gjort av internasjonal litteratur viser dessuten heller ingen eksempler på at utsetting av fisk i sammenlignbare elver har vært vellykket.

 

Finnes bedre løsninger

Å avslutte fiskeutsettingen vil sannsynligvis ikke gi merkbar reduksjon i ørretfiske i Glomma, konkluderer forskerne med i rapporten. Samtidig er det liten tvil om at villfisk har utfordringer på grunn av kraftproduksjon og andre inngrep, som tidligere inngrep i forbindelse med  tømmerfløtingen.

I stedet for fiskeutsetting anbefaler Museth derfor å prioritere andre tiltak som bedrer forholdene for villfisken i vassdraget, ved for eksempel å fokusere på fiskepassasjer. Særlig kritisk er forholdene for nedvandring forbi kraftverk.

-    Så lenge det dør villfisk på veien gjennom turbinene, er det der en må starte. Hvis en kan begrense dødeligheten i turbinene har en trolig spart inn utsettingene mange ganger, sier Museth.

Han anbefaler dessuten en systematisk tilnærming etter mal fra «Håndbok i miljødesign for regulerte laksevassdrag», som nylig er utgitt av forskningssenteret CEDREN. Denne håndboka beskriver steg for steg en metodikk for å diagnostisere problemene i de enkelte elvene og deretter å utarbeide målrettede tiltak.

-    I tillegg til å bedre forholdene for fiskevandringer forbi kraftverk er det et stort potensial for å gjøre tiltak som bedrer forholdene for gyting og skaper skjul for ungfisken, understreker Museth.

Vill ørret fra Glomma. Foto.

Vill ørret fra Glomma. Foto: Børre K. Dervo / NINA.

 

Holdningsendringer blant både fiskere og forvaltere

Både Vannforskriften som trådte i kraft 1.1.2007 og naturmangfoldloven fra 2009 legger opp til at man skal tilrettelegge for naturlig reproduksjon framfor kunstig oppdrett av fisk der dette er mulig.

-    Det har skjedd en endring i forvaltningen fra å ha fokus på å opprettholde fisket til mer fokus på å bedre forholdene for villfisken og opprettholde den økologiske funksjonaliteten i regulerte elver, sier Museth.

Også blant fiskerne ser det ut til å ha skjedd en holdningsendring. Økt fokus på å ta vare på villfisken bør dessuten komme turistnæringen til gode.

-    Fisketurister kommer ikke til Norge for å fiske settefisk, kommenterer Museth.

 

Avslutter pålegg om utsetting

Fylkesmannen i Hedmark avsluttet i starten av november pålegget om fiskeutsetting i Glomma.

-    Det er flere rapporter som ligger til grunn for avgjørelsen, forklarer Ragnhild Skogsrud hos Fylkesmannen i Hedmark.

Hun viser til brevet om tilbaketrekking av pålegg om utsetting av ørret i Glomma som ble sendt ut den 4.november i år, og trekker fram studiene som viser at settefisken både vokser senere og har en annerledes adferd som gjør den til et lettere bytte for gjedda. Settefisken kan konkurrere med de ville fiskene om næringsgrunnlaget, og siden det ikke er næringsoverskudd i Glomma, så en kan ikke regne med at settefisken kommer i tillegg til villfisken.

-    Vi vurderer nå alternative tiltak i stedet for utsetting av fisk, slik som for eksempel habitatforbedring, avslutter Skogsrud.

Elfiskebåt i Glomma. Foto.

Fiske med elektrobåt i Glomma. Foto: Jon Museth / NINA.

Fakta om båtelfiske

  • Garn er oftest lite egnet for å undersøke fiskesamfunn i rennende vann, og tradisjonelt elfiske har klare begrensninger i større elver fordi man da bare får undersøkt strandnære områder som kan vades.
  • I denne undersøkelsen brukte forskerne en elektrofiskebåt med en motor på 25hk. Båten har flat bunn, og kan brukes på svært grunne områder.
  • Foran båten henger to anodeelektroder (stålvaiere) ned i vannet. Skroget på båten fungerer som katode.
  • Når strømmen blir slått på (likestrøm), oppstår et elektrisk strømfelt rundt hver anode. Feltet har en horisontal rekkevidde på 5 meter og vertikal rekkevidde på 2-3 meter.
  • Strømstyrken justeres mellom 1-3 A etter vannets ledningsevne og spenningen er på 1000 V.
  • Fiskene som blir fanget under elektrofiske blir håvet opp av personer som står i fronten av båten, og fisken blir plassert i baljer med friskt vann før den blir satt ut igjen.

 

Les mer i NINA Rapport 1056: Overvåkning av fiskesamfunnet og innslaget av settefisk i Glomma - vil båtelfiske kunne oppfylle kravene i Vannforskriften.

Kontaktperson: Jon Museth

 

Go to related page