News article

Fulgte Slettåsulvene minutt for minutt

Publisert 09.03.2018

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har testet ut nye teknologier og metoder for å kunne studere mer detaljert hva Slettåsulvene gjør og hvor nært de kommer bebyggelsene i Hedmark. Det viste seg at ulvene av og til kom svært nærme hus, og at dette ofte skjedde etter mørkets frembrudd.

En tispevalp fra Slettåsreviret fotografert av viltkamera i Våler kommune. Tispa vandret senere inn i Sverige. Foto: viltkamera.nina.no.
En tispevalp fra Slettåsreviret fotografert av viltkamera i Våler kommune. Tispa vandret senere inn i Sverige. Foto: viltkamera.nina.no.

Debatten har gått høylytt i media om ulver som observeres nære folk og bebyggelse, og man diskuterer om disse ulvene har mistet sin naturlige skyhet. NINA har i samarbeid med Trysil Fellesforening for jakt og fiske gjennomført i en pilotstudie, finansiert av Miljødirektoratet, der forskerne har testet ulike metoder for å studere ulvers adferd nær mennesker.

– Teknologi som GPS-halsbånd og nærhetssensorer gjør at vi kan følge med på merkede ulver minutt for minutt når de kommer nært utplasserte sensorer. Dette gir oss et bedre bilde av hvor nært ulvene kommer og hva de gjør i nærheten av bosettinger, forklarer Morten Kjørstad, forskningssjef i NINA.

Lokalkunnskap avgjørende

Statens naturoppsyn (SNO) merket i januar og februar 2017 seks ulver i Slettåsreviret med GPS-halsbånd på oppdrag fra Miljøforvaltningen, og forskerne fikk mulighet til å teste ut frittstående nærhetssendere som aktiverer logging av ulvenes posisjoner. Mannskaper fra Trysil fellesforening for jakt og fiske (TFJF) satte ut nærhetssendere på steder de mente ulvene har vært mest nærgående. Når de merkede ulvene nærmet seg nærhetssenderne begynte GPS-halsbåndene å registrere ulvenes posisjoner hvert minutt.

– Lokalkunnskap var avgjørende for å gjennomføre studien, og ville ikke vært gjennomførbart uten hjelp fra Trysil fellesforening for jakt og fiske, sier Kjørstad

Kom nærmest når det var mørkt

Forskerne fikk inn totalt 288 GPS-spor fra fem ulver i perioden fra 15. februar 2017 til 28. mars 2017. De fem ulvene ble registrert 65 ganger nærmere enn 100 meter fra bebodde hus. De var 35 ganger nærmere enn 50 meter og 25 ganger nærmere enn 25 meter fra hus.

– De fleste tilfellene (80 prosent) der ulvene var mindre enn 50 meter fra hus skjedde i mørket, det vil si om natten før eller etter skumring. Når vi ser nærmere på GPS-sporene fulgte de oftest brøytede veier og oppkjørte skiløyper før de kom nær hus. Et interessant resultat var blant annet at ulvene ofte brukte den minst energikrevende veien forbi hus i stedet for å gå en omvei rundt, forklarer John Odden, prosjektleder i NINA.

Kartet har samlet  og viser vandringene til en voksen hann, ei voksen tispe og tre valper i Slettås natt til 6. mars i fjor. Ulvene gikk langs skispor, gjennom gårdsplasser, følger brøytet vei og vender inn i skogen. De kommer inn igjen på vei etter tre timer, og følger så veien rett inn på en ny gårdsplass. Kart: NINA

Hva er spesielt nærgående ulv?

Ulvene i Slettåsreviret i Hedmark ble utpekt for merking av miljøforvaltningen da lokalbefolkningen oppfattet at ulvene har hatt en spesielt nærgående adferd.

– Siden det mangler tilsvarende data fra andre flokker kan vi ikke konkluder på spørsmålet om atferden til ulvene i Slettåsreviret avvikler fra normalen. Det ligger fram i tid og avhenger av at sammenlignbare studier gjentas i flere områder gjennom ulike deler av året, forklarer Odden.

Tidligere studier har vist at ulver generelt unngår mennesker i den grad det er mulig, men at de er i stand til å leve i menneskedominerte landskap. Deres forflytninger påvirkes blant annet av de sesongmessige forflytningene til byttedyr som elg og rådyr foretar, og de bruker ofte veier til å bevege seg effektivt på.  

– En ulv som passerer i nærheten av bosetninger behøver altså ikke å bety at den er unormalt lite sky, selv om noen utvilsomt vil oppfatte det som uønsket og ubehagelig, forteller Odden.

Viltkamera kan også anvendes

En annen metode som kan være aktuell for å studere ulvers adferd nær mennesker, som ikke involverer GPS-merking, er utplassering av viltkameraer. Forskningsprosjektet SCANDCAM som også ledes av NINA har siden 2011 hatt viltkamera utplassert på mer enn tusen lokaliteter i Norge. Prosjektet fikk midler fra Miljødirektoratet til å utvide studieområdet til å også omfatte Slettåsreviret, og er et samarbeid med NJFF Hedmark. Målet var å studere hvordan vi mennesker påvirker ulvenes aktivitetsmønster.

– I perioden fra 2013 til 2017 fikk vi inn 420 observasjoner av ulv på 90 ulike viltkamera. Også i denne studien viste det seg at ulvene var mest aktive nattestid – med topper i aktivitet rundt skumring og ved daggry, forteller Odden.

Sletter automatisk bilder av mennesker

Han ser flere fordeler med en viltkamerabasert studie av ulvene.

– Metoden er relativt lite ressurskrevende, krever ikke radiomerking av dyr, og vil utvilsomt kunne gi mye ny kunnskap om ulv og andre dyrs forhold til mennesker, sier han.

NINA har programvare som automatisk sletter bilder av mennesker og kjøretøy, som gjør at studier med viltkamera ikke kommer i konflikt med personvernet.

Les hele rapporten fra NINA her:
Odden, J., Rauset, G.R., Thorsen, N.H., Støen, O.-G., Berget, D.A., Lien, O.M., Frank, J. & Linnell, J.D.C. 2018. Studier av atferd hos ulv ved hjelp av viltkamera og nærhetsteknologi – en pilotstudie. NINA Rapport 1464. Norsk institutt for naturforskning.

Kontaktpersoner i NINA:

Morten Kjørstad, forskningssjef
John Odden, seniorforsker

 


 

About NINA

The Norwegian Institute for Nature Research (NINA) is Norway’s leading institution for applied ecological research.

Work in NINA

Do you want to work for NINA? See vacancies.

Projects in NINA

Contact us

 P.O. Box 5685 Torgard,
     NO-7485 Trondheim

 Phone +47 73 80 14 00
 E-mail: firmapost@nina.no

NINA intro
NINA
Bestillngsskjema_MaurINorge
Bestillingsskjema